tirsdag 4. desember 2007

Polyamori og andre typer ikke-monogami

I vår kultur har grunntypen for forhold vært det monogame parforholdet. Folk har som regel forhold med en person om gangen og de, som har forhold med mer enn en, anses gjerne for å være 'utro',enten de går bak ryggen på partneren sin eller ikke. Men i praksis skjer det 'sidesprang' innenfor en stor del av de 'monogame' forholdene, og det kan synes som om i det minste en viss prosent av befolkningen ikke er helt 'monogamt anlagt', selv om mange ønsker, og lever i, et i utgangspunktet monogamt parforhold.

Det finnes flere alternativer til dette. Promiskuitet uten spesielle bindinger er det trivielle alternativet. Polygami,'åpne forhold', swinging og polyamori kan sees på som fire hovedtyper som alle omfatter en eller flere par-relasjoner, og i tillegg kommer 'gruppe-ekteskap' og andre mer kollektive samlivsformer. I praksis kan det være stor grad av overlapp mellom disse kategoriene, de lar seg først og fremst definere ut fra premissene for hver enkelt relasjon som oppstår.

Polygami er en usymmetrisk relasjon, idet en ikke-monogam part er gift med flere, som på sin side forventes å være monogame. Den ikke-monogame parten har ofte 'lov' til å inkludere nye partnere, mer eller mindre etter forgodtbefinnende. Særlig gjelder dette den dominerende formen, polygyni, der en mann har flere koner. Polyandri (flere menn) forekommer også.

'Åpne forhold' er forhold der partene er enige om at de kan ha seksuelle relasjoner med andre, med større eller mindre grad av informasjon og samtykke av partneren. Paret kan også søke ny(e) partner(e) sammen. Når partnerne 'jakter' sammen, og målet ikke er nye varige relasjoner, kalles det gjerne 'swinging'.

Polyamori atskiller seg fra de øvrige ved at (1) relasjonene i utgangspunktet er symmetriske, (2) baserer seg på 'kjærlighet' - i enhver relasjon må partene gi dette begrepet sitt eget innhold, og (3)krever ærlighet, mest mulig åpenhet og kommunikasjon. En person kan ha flere kjærlighetsforhold, med samtykke og entusiasme fra de øvrige partnerne. Polyamori utelukker utroskap ved at det forlanges ærlig kommunikasjon mellom partnerne. Polyamori innebærer ofte, men ikke nødvendigvis, seksuelle relasjoner.

Det finnes tre hovedvariasjoner av polyamori.

1. I den første varianten har et forhold (det primære) prioritet over de andre, mer som i et forhold som lar partneren inkludere venner utenfra. Men ut fra 'reglene' om symmetri, kjærlighet og kommunikasjon. Det opprinnelige paret betrakter sitt forhold som å være sin primærrelasjon, og det er dette forholdet de vier det meste av tiden,energien og lojaliteten til.

2. I den andre varianten er det to eller flere forhold som er av samme betydning,men hvor personens partnere ikke har et sterkt eller nært forhold til hverandre. (Personen danner en 'V' med to andre.) Hvert av disse forholdene blir betraktet som å være av samme betydning i personens liv, og like mye tid og energi er i utgangspunktet viet til hvert av dem.

3. Den tredje typen polyamorøse forhold er poly-familien; forhold bestående av 3 eller flere ('triader' 'quad' osv), hvor det er en sterk følelsesmessig forpliktelse mellom alle medlemmer i, og hvor forholdene kan inkludere sex. Medlemmene bruker mesteparten av tiden sammen som en gruppe.

Alle disse variantene kan innebære ulike grader av 'åpenhet' i forhold til partnere 'utenfor'. De følelsesmessige relasjonene med slike partnerne kan være nære eller de kan være mer tilfeldige, men de er i utgangspunktet ikke like sterke som relasjonen mellom de opprinnelige partnerne. På denne måten kan både swinging og andre typer praksis, som f.eks tantra og BDSM, inkluderes av polyamorøse, uten at alle som er involvert i slike aktiviteter trenger å være interessert i polyamori.

I beskrivelsen ovenfor er det med hensikt ikke brukt kjønnsbetegnelser; kvinne/mann, da dette er noe som kan variere fra forhold til forhold. Det er svært ofte innslag av biseksualitet.

Poly-familien blandes ofte sammen med gruppe-ekteskap og andre kollektive samlivsformer, men polyamoriens strenge krav til symmetri, engasjement og kommunikasjon er som regel uforenlig med slike samlivsformer. Flere slike mer kollektive grupper har da også vist seg ikke å vare over tid og noen har gått under på grunn av uvennskap og/eller misbruk. (Eks: Kerista, Friedrichshof)
Litt om Kerista:
Kerista.com
Wiki

Om Friedrichshof:
Wiki
Muehl

Og for en helt personlig vinkling, se Elisabeths Scarletts 'definisjon'

Redigert 11.12.07

6 kommentarer:

  1. Hi there - just wanted to let you know I really appreciate you linking to me. I don't understand what you're writing, but I think it's great that there are more blogs out there which are pro-poly, and discussing the advantages and difficulties thereof.

    Good luck on your journey :)

    xx Dee

    SvarSlett
  2. Our first comment! Thank you!
    Norwegian is the native language of our blog, but we`re working on translating some of the "non-local" entries into English.
    You`re free to use them. :-)

    SvarSlett
  3. You're welcome - and thank you kindly!

    xx Dee

    SvarSlett
  4. Fint at det er blitt et norsk forum for polyamori! Det har visst forresten eksistert en stund uten at jeg har v�rt klar over det, men jeg har resignert på at alt klarer jeg likevel ikke � henge med p� - pr�ver heller etter beste evne � gj�re noe ut av det jeg f�rst g�r inn i.
    Men til den konkrete artikkel: Jeg blir sittende med en del sp�rsm�l, la meg først ta: Hensikten med � lage bokser for polyamori. Jeg mener, n�r man f�rst g�r til det skritt � tenke ut over boksen "tosomhet"/"monogami" - som er en slag boks folk stenges inne i (evt stenger seg inne i) - hvorfor opprette nye bokser? For meg er i hvert fall ett av poengene med � g� ut av et ferdiglaget tenkesett, at da m� du tenke selv? Ikke "bare" finne en ny boks som passer litt bedre enn den gamle. Med 5 milliarder mennesker i verden, skal det litt mer til enn 4-5 bokser for at alle skal finne en relasjonsboks som passer dem fullstendig.
    Dessuten endrer det seg gjennom livet/livsfaser, mener nå jeg.

    SvarSlett
  5. Ettersom dette først og fremst går på premissene for forhold, ser vi ikke på det som bokser. Man vil alltid ha premisser for forhold ettersom man er nødt til å ta stilling til viktige spørsmål som likhet/likeverdighet, kjærlighet, ærlighet og åpenhet. Dermed er det ikke nødvendigvis sagt at man har havnet i en boks.
    Det er helt sikkert ikke nødvendig å sortere forhold i 'primære', 'V-form' osv dersom man ikke ønsker det og det er slett ikke alltid det passer. Noen mennesker liker å lage oversikter og det må de jo få lov til. :-)
    Helt enig med deg i det siste du skriver om livsfasene.

    SvarSlett
  6. Hvis "boksene" (åpent ekteskap, polyfidelity, V, primær/sekundærpartnere, osv) ikke er noe man trenger å forholde seg til - hva skal man med dem da? Etter å ha vært ganske fascinert av disse forsjellige kategoriene da jeg først kom i kontakt med polyamory-bevegelsen for 10-12 år siden, har jeg kommet til at de kanskje snarere er en hemsko. Ligger det noen bokser der, så blir det til at noen bruker dem. Eller prøver å bruke dem fordi de da slipper å tenke selv.
    Jeg synes Deborah Anapol har en mer interessant tilnærming til polyamori, som jeg synes hun beskriver godt i sin bok Polyamory - The New Love Without Limits (i den første utgaven fra 1992, som heter bare Love Without Limits er ikke dette med): Old paradigm og new paradigm relationships. Kan kanskje kort beskrives som at hvis det eneste man endrer med et forhold er antallet deltakere, så endrer man ikke noe vesentlig, men beholder det gamle grunnmønster hvor grensene mellom innenfor og utenfor og mekanismene for å opprettholde grensen er viktig(st), nærmest selve limet i forholdet.
    I hennes "nye grunnmønster" er det ikke slike grenser (derav tittelen) - det vikitge blir (som også beskrevet i et annet innlegg her på siden) å ha en god relasjon med noen, som deltakerne vokser og utvikler seg i ved at man gjensidig fremmer hverandres vekst og utvikling i.

    SvarSlett