Mye å lure på

Vi mottar en del henvendelser om polyamori og kommer til å skrive noen poster om dette fremover. Meldingene er bearbeidet noe og anonymisert.

Fra en leser har vi fått dette brevet:

"Underlig dette med polyamori. Jeg leser bloggen deres og tenker på annet jeg har lest i senere tid. Og undres mer og mer når dette med polyamori fjernet seg fra sektnivå og ble til noe hver og en av oss liksom kan være. I en tidligere fase av mitt relativt lange liv var alltid polyamori noe en snakket om i forbindelse med religiøse sekter. Er vi nå på vei inn i en tidsepoke hvor kulturen vår på bred basis vrides mer og mer fra klassiske parforhold og inn i polyamori? I så fall hva vil det skape av problematikk for storsamfunn, barn,voksne, eldre. Ja hele veien fra unnfangelse til grav. Her må jo utfordringene stå i kø når en ikke har sekta eller kultur å støtte seg på. Eller skal jeg bare nøye meg med å omdefinere min forståelse av polyamori til noe helt annet."

Svar:
Det virker litt som om du har to grunner for å bruke 'sekt' så gjennomført: 1) Sære ideer 2) Få deltakere
1)Polyamori har to komponenter; A) ikke-monogami B) forhold skal baseres på symmetri (likeverdighet bl.a), kjærlighet og ærlighet
A) Ikke-monogami praktiseres nå trolig i flertallet av parforhold, om enn sporadisk for mange. Så mye om særheten i det!

B) Flertallet av forhold er nok ikke basert på disse prinsippene, men vi vil tro veldig mange kunne ønske seg forhold basert på det.
2)Foreløpig er polyamori et 'smalt' interesseområde. Men få deltakere trenger ikke innebære sekterisme. Det er temmelig få matematikere og eksistensfilosofer, men vi kaller dem ikke sekterister for det.