Praktisk talt monogam

I blant slår lynet ned, endog i de beste hjem. Eller kanskje nettopp der. For der hvor en har et trygt og godt forhold å bygge på, og hver enkelt part kommer godt fram, kan de ble synlige for andre, og de kan også nærme seg lite utviklede sider hos seg selv, sider som bryter fram og slår ned som lynet. I Frode Thuens spalte i Aftenposten-magasinet fredag 18.7.2008 står en kvinne fram med sine følelsesmessige kvaler, og ber om råd.

"Etter mer tyve års ekteskap er jeg blitt truffet av lynet. I form av en vanvittig forelskelse. Jeg hadde aldri trodd at noe sånt kunne skje meg, for jeg er ikke en type som lar meg rive med av følelser. Egentlig er jeg litt tilbakeholdende, og er nok mye mindre følelsesmenneske enn de fleste kvinner jeg kjenner. Jeg er ellers nokså målrettet og effektiv av natur. Og har typisk nok en lederstilling innenfor et manns- dominert arbeidsmiljø. Men i møte med denne mannen kjenner jeg knapt nok igjen meg selv."

Det er tilsynelatende ikke noen drømmeprins, men et menneske, en sjelefrende hun har truffet:

"Utseendet hans tiltalte meg enormt, selv om han kanskje ikke objektivt sett er spesielt pen. Jeg ble dessuten fascinert av sjarmen og humoren hans, og all oppmerksomheten han ga meg. Men aller viktigst var kjemien, at vi så umiddelbart fant tonen sammen – som om vi skulle ha kjent hverandre alltid."

Nå har hun denne mannen i tankene stadig vekk, og føler seg mektig i klemma. Enklest hadde det vært å skygge unna, men hun vil nok ikke egentlig det, iallfall ikke ennå. Men konsekvensene skremmer:

"Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvis han legger an på meg, tror jeg ikke jeg vil klare å stå imot. Samtidig vil det være en katastrofe for meg – for jeg orker ikke tanken på et dobbeltliv bak min manns rygg. En skilsmisse er enda mer utenkelig."

Frode Thuen kommer med ansvarlige råd. Dette er en brann som bør slukkes, hun må gå i seg selv, for dette er ikke noe som uforvarende og aldeles uforskyldt har rammet henne: "..i stedet tenker jeg på at man selv er med å skape denne tilstanden – gjennom å forfølge og dyrke det som i utgangspunktet er en fascinasjon og tiltrekning."

For å komme over dette, må hun kutte ham ut: "Under alle omstendigheter; hvis du skal klare å frigjøre deg fra forelskelsen, må du aktivt kutte ham ut. Det innebærer for det første at du må slutte å samarbeide med ham – om det lar seg gjøre. For det andre må du bekjempe din tilbøyelighet til å tenke på ham. Det er kanskje vanskeligere enn å unngå å treffe ham. For noe av forelskelsens vesen er nettopp besettelsen."

Vi vil på ingen måte angripe Frode Thuen for å svare på denne måten. Han maner til besinnelse, og det er alltid et godt råd i forelskelser, mer eller mindre besatte. Videre fins det jo ikke noe fasitsvar i slike tilfeller, og et råd på den "sikre siden", som dette, kan være helt greit.
Men - hvor realistisk er rådet, hvor "godt" er det? Og, kanskje viktigst, hvor riktige er antakelsene som både han og innsender gjør, om at utfallet nødvendigvis må bli tragisk om hun følger opp?

Innlegget avstedkom en heftig debatt på Aftenpostens Debattcentralen,
der mange fordømte, og en god del gikk i stikk motsatt retning, slik som denne kvinnen:

"Goddagmannøkseskaft............? Ja, dette var jo en spennende analyse av følelsesverden og andre verdner av energi og kjemi langt bakenfor mental 3-dimensjonalitet...... Har vi virkelig kommi så langt at det å bruke hode mener å overkjøre en hver annen virkelighet enn inndoktrinert tenkning og analyse ? Å analysere en slik situasjon og tema blir vel temmelig døfødt. Greit nok at det ofte river hardt mellom hode og hjerte, men dette tilsier vel ikke nødvendigvis at løsningen alltid ligger på intellektets side..... ? Ihvertfall ikke hvis en også vil leve litt fritt, ikke bare sitte som en fange i en liten boks av skulle-skulle ikke´r. Mitt råd ville heller være; Våg å kjenn på det, uten å tilkludre opplevelsen med tankespinn. Dette betyr
jo ikke at en behøver å dra det i hverken den ene eller andre retningen. Men våg allikevel å kjenn på det, kunne også hende at det hele dreier seg mere om egne fortrengte behov og lyster enn den personen som har vekket flammen. Hvem vet. Eller kanskje det bare er noe som må utforskes....... Det er jo ikke alltid ting ser ut slik vi tror, snarere sjelden spør du meg. Lykke til"

Det er jo heller regelen enn unntaket at et par gjennom et langt samliv har kortere eller lengre perioder der de er fascinert i, kanskje forelsket i andre. Det er ganske så vanlig at dette fører til "utroskap". Noe vi her mer presist kan kalle "ikke-monogam atferd", ettersom det jo ikke trenger være utroskap involvert dersom det enten skjer i åpenhet, eller paret, slik endel har gjort, har inngått en "Don't ask, don't tell"-avtale. Det er også vanlig at gode, lange, samliv overlever slike episoder, i endel tilfeller endog kommer styrket gjennom dem, og det er slett ikke opplagt at det å skygge unna slike utfordringer alltid er det beste for paret på sikt.

Holdninger og råd som tar utgangspunkt i at det vil være drepen for paret om en gir etter for impulsene, er derfor langt dårligere fundert enn mange tror. Som innsenderen over skriver "...kanskje det bare er noe som må utforskes....... Det er jo ikke alltid ting ser ut slik vi tror, snarere sjelden spør du meg" Ved å finne ut av dette, kan en bringe både seg selv og paret videre, og om det skulle føre til oppbrudd og nyetablering (som det kan gjøre, men sjeldnere enn mange tror), er dette nødvendigvis så ille? Når over halvparten av ekte- og samboerskap går i oppløsning, bør det ikke være noen bombe om noen velger å gå videre i et nytt forhold. Og egentlig bør en som lever i et forhold, alltid være mentalt forberedt på at det kan skje - det er del av en "defensiv kjørestil". Ikke for å leve mer forbeholdent, det bør være tvert imot. Akkurat som det at vi faktisk ikke har noen garanti for å våkne opp i morgen burde få oss til å leve fullere, og sette mer pris på livet, i dag.

Monogamiet er en naturlig norm for mange, men trenger ikke bli noen tvangstrøye for det. Er en "praktisk talt monogam", kan en la unntakene bekrefte regelen. Et par som har vært aktivt sammen i 30 år, har kanskje 2-3000 hyrdestunder, eller mer, bak seg. Om hver partner har 20 episoder med andre i løpet av denne tida, så er fortsatt minst 99% av samlivet dem imellom. Veldig ofte blåses episoder langt ut av proporsjoner, ikke minst fordi de kan oppleves som enormt viktige der og da. Men sett med noen års avstand kan de ta seg helt annerledes ut.

Vi kunne tenke oss å si noe slikt til hun som er rammet av lynet:

"Du opplever dette veldig sterkt, og sterke opplevelser kan være både en gave og en påminnelse. Prøv å se på dette, se hva det er som taler i deg. Kast ei bøtte kaldt vann over emosjonene. Er de fortsatt varme når det er tørket opp, kan de dreie seg om noe mer enn svermeriske grasbranner, som stadig vekk forekommer. Ta deg tid, prøv å få perspektiv, vær varsom med å klassifisere eller kategorisere, men prøv å variere synsmåtene og lyssettingen. Og hvor mye er dette deg, hvor mye er det den andre, og hvor mye er det dere? Er dette kanskje litt et korrektiv til deg, fordi du har hatt så god orden på livet og mestring av følelseslivet tidligere, at du rystes av sterkere krefter enn du kjente til? Du har truffet en ny mann på en ny måte, og blitt vippet litt av pinnen av det. Men hva trenger dette egentlig å innebære for det videre livet ditt? Kanskje viser det seg viktig for deg å komme nær denne mannen - men hva behøver slik nærhet egentlig innebære? Og om du går inn i et erotisk forhold, vil det hjelpe eller motvirke utviklingen av andre former for nærhet dere imellom?

Snakk om dette. Først og fremst med han som har tent deg, i neste omgang med mannen din - dersom dette skulle være noe du og den nye ønsker å gå videre på. Prøv å finne ut om det egentlig er naturlig eller "nødvendig" for dere å gå inn i et erotisk forhold for å utvikle noe sammen, og hva det trolig vil medføre for resten av deres liv. Og hva med forholdet til mannen din? Elsker du ham mindre eller annerledes fordi om det har kommet inn en annen? Har mannen din opplevd slike ting, uten at dere har snakket om det? Er det aktuelt å 'åpne' ekteskapet litt? Trenger et eventuelt sideforhold være svært forstyrrende, og hva slags tålmodighet har du/dere når det gjelder å finne ut om slikt?"

Illustrasjon: Goya-Wiki

Innlegget i Aftenposten
Debatten

Kort historisk oversikt

Her er vårt forsøk på en kort oversikt over endel viktige hendelser og utviklingstrekk innen ikke-monogami i den vestlige kulturkretsen gjennom de siste 150 år. Vi kommer også inn på hvordan noen av dagens begreper er oppstått.

1. Mormonerne
I 1831 stiftet Joseph Smith trossamfunnet Siste Dagers Hellige (Mormonerne) . I begynnelsen var visstnok ikke polygami en del av troen. Men i forbindelse med oversettelsen av noen av kapitlene fra det gamle testamente kom han over flere tilfeller av mangegifte. Smith var en streng puritaner og det påstås at han så på dette som vanskelig. Han fikk i følge ham selv beskjed fra Gud om at praksisen med flergifte var tillatt når Gud befalte det. Etter hvert gjennomførte han dette, men det var i praksis hemmelig frem til begynnelsen av 1850-tallet.
Spørsmålet om mormonernes flerkoneri er omstridt, og det finnes mengdevis av motstridende informasjon. Offisielt er dette en praksis som for lengst er forlatt, men fra andre kilder sies det at de praktiserte det i perioden 1842-90 og at de aldri har gått bort fra det. Det kan virke som om en god del som identifiserer seg, og for øvrig lever som, som mormonere, enten er åpne for slik praksis eller driver den. Men slike kan godt falle utenfor den "offisielle" definisjonen av mormonere. På liknende måte er det ikke helt uvanlig å være positiv til polygami i strengt fundamentalistiske kristne grupper. Budene som det gamle testamentets gud ga, danner normen, og her var polygami gjerne regelen for de som hadde ressurser til det, deriblant flere av stamfedrene, som Jakob. Denne typen ikke-monogami er gjerne strengt patriarkalsk fundert, i Bibelen var det gjerne dødsstraff for kvinner som var sammen med andre menn, og hevnen kunne også ramme mennene som var involvert. Ikke primært av moralske årsaker, men fordi det betød en drastisk krenkelse av viktig eiendom.

2. Oneida
På midten av 1800-tallet oppsto et av de mest berømte ikke-monogame fellesskap i New York; Oneida community. Det ble grunnlagt av John Humphry Noyes i 1849 og besto i over 30 år. Året før grunnleggingen av fellesskapet hadde han anskaffet et stort landområde i Oneida og gruppen vokste til 87 medlemmer.
Oneida-fellesskapet var et selvforsynt landsbruks-og inustrifellesskap med en arbeidsfarm/bondegård og et sagbruk. De hadde et felles bolighus, utnevnte administrative komiteer og utformet et levemønster som ble holdt i hevd i minst 30 år. En av de mest iøynefallende kvalitetene ved dette fellesskapet var at kvinnene hadde lik status som mennene med hensyn til religiøse plikter,administrative plikter og ansvar og de deltok i alle aktiviteter. Ved tidligere polygame arrangementer ble kvinner oftest betraktet som underordnede, eller endog mennenes eiendom. Det var innført et felles barnepass-system slik at begge kjønn kunne arbeide. Etter starten i 1849, oppsto adskillige mindre grener av denne gruppen omkring New York og rundt 1878 var det 306 medlemmer fra alle fellesskapene tilsammen.
Fra Oneida kommer uttrykket "Complex Marriage". Complex marriage var basert på Jesu utsagn om at det ikke ville bli noen ekteskap i himmelen. Noyes mente derfor at på jorden var alle menn gift med alle kvinner og at alle i Oneidasamfunnet skulle være seksuelt intime med et stort antall partnere. Praktiseringen av Complex marriage ble regulert av det Noyes kalte "male continence" (samleie uten ejakulasjon), en form for fødselskontroll.
"Noyes needed to control pregnancy so he could control which members of the community parented children, and through this type of social engineering people his community with only the "best" individuals." (Fra: John Humphrey Noyes and the Oneida Perfectionists.)
Da Noyes overga lederskapet til sin sønn på begynnelsen av 1880-tallet, begynte samfunnet å falle fra hverandre og det ble mer eller mindre oppløst rundt 1881. Det ser ut til at årsaken hovedsaklig lå i sønnens lederstil; han ønsket å ha nærmest eneveldig makt over medlemmene og det kunne de ikke akseptere.

3. Modern Times
Modern Times ble stiftet som en anarkistisk individualistisk koloni på Long Island i New York i 1851. Grunnleggerne var Josiah Warren og Stephen Perle Andrews. Samfunnet var basert på tanken om den enkeltes suverenitet og den enkeltes ansvar. Alle produkter av arbeidet tilfalt den enkelte. Samfunnet innførte sin egen valuta. Det fantes ikke noe system av myndigheter, ikke noe rettssystem,fengsel osv.
Modern Times nevnes ofte ikke over samfunn som levde ikke-monogamt fordi det var så ustrukturert. Polyamori og polygami var ikke en spesiell del av livet for innbyggerne. Det fungerte mer slik at det var en fullstendig mangel på orden og dette inkluderte blant annet retten til å leve ikke-monogamt dersom man ønsket det.
Man antar at borgerkrigen var medvirkende årsak til at gruppen oppløstes. På et tidspunkt i 1862 forlot Warren prosjektet og noen år etter tok gruppen navnet Brentwood.

4. Perioden ca.1960 – til i dag
Når vi går ut fra antallet samfunn, har monogami ikke vært regelen på verdensbasis: I perioden 1960-1980 ble mer enn 1200 samfunn gjennomgått etnografisk og klassifisert etter sin måte å arrangere samliv på; resultatene er rapportert i George P. Murdocks Ethnographic Atlas. Av disse var 186 monogame, 453 hadde leilighetsvis leilighetsvis polygyni, 588 hadde mer hyppig polygyni, og 4 hadde polyandri. Disse tallene viser at rundt 85% av verdens samfunn praktiserte en eller annen form av ikke-monogami. Dette kan indikere at de fleste mennesker har potensiale til å være mer eller mindre poly i en eller annen form, og at den monogame normen er samfunnsbestemt.

Forfatteren Robert Heinlein utga boken "Stranger In A Strange Land" i 1961, og ga impulser til eksperimenter med ikke-monogami. Boken tar opp spesielle seksuelle forhold og introduserer leserne for helt nye begreper. Heinlein skriver om "Line Marriage" og "Nesting" og boken er helt udiskutabelt den eneste tidlige referansen innen fiksjon når det gjelder skildring av flertallspartnerskap. Han skrev flere bøker som omhandlet dette emnet,bl.annet. "Time Enough For Love".
Dels kan dette ha inspirert til Kerista-samfunnet i San Francisco, men grunnleggeren, Jud Presmont, kan ha vært inne på disse tankene tidligere. Kerista Commune besto i perioden 1971-1991. Bofellesskapet føyde seg inn i hippiekulturen i Haight-Asbury-disktriktet i byen. Kerista praktiserte det de kalte flertrofasthet (polyfidelity); trofasthet overfor flere. Det ble satt opp strenge regler alle måtte følge (iallfall på papiret); bl.annet ble sterilisering av menn etter hvert benyttet som prevensjonsform. Bofellesskapet besto av flere leiligheter spredd på et avgrenset område. Jud Presmont hadde bakgrunn som offiser og erfaringer med tidligere forsøk på slike delvis sex-baserte fellesskap, og dette var med på å prege lederstilen. I prinsippet var dette en demokratisk kommune, men i praksis var han i stor grad både leder og `lovgiver`. Endel av sosialiseringen skjedde gjennom "gestalt-o-rama", en gestalt-psykologisk basert praksis. På det meste bodde det ca 20 mennesker i fellesskapet, delt i mindre grupper. Det ble satt opp soveskjemaer innen hver gruppe, etter rotasjonsprinsipp - som i praksis ble "samleieskjemaer". Dette dannet et sosialt press, og kunne medføre sterke elementer av tvang for de som ikke var topp motivert. Akkurat som en del av de øvrige bofellesskapene på denne tiden, utga Kerista flere gratisaviser med artikler og tegneserier. En av de som utviklet dette i særlig grad var Eve Furchgott, som arbeidet mye som tegner og tegneserieforfatter. Inntektene fikk Kerista fra div. enkle aktiviteter i starten,som hagearbeid osv,men etterhvert utviklet de egne prosjekter og hadde flere små bedrifter, blant annet innen IT. En av disse var en periode en stor Apple-forhandler. Bofellesskapet ble oppløst av flere grunner i 1991. En av dem, var at Jud Presmont for første gang fikk et flertall mot seg, og dermed trakk seg ut. Begrepene polyfidelity og compersion – lykkemedfølelse ble skapt av Kerista.

Allerede i 1984 begynte Loving More som da var et nyhetsbrev, å benytte begrepene "polyfidelity", "open relationships" og "intimate networks". Og noen år etter, i 1990, benyttet Deborah Anapol begrepene "non-monogamy" og "intimate networks". Hun var også en av de første forfatterne som benyttet begrepet «polyamory». Morning Glory Zell anses for å være den som star bak selve ordet polyamory. I 1990 publiserte hun en artikkel kalt "A Bouquet of Lovers" i sitt magasin Green Egg. I denne artikkelen benyttet hun uttrykket "poly-amorous". Morning Glory Zell-Ravenheart og hennes partner Oberon Ravenheart diskuterte det rent språklige dilemmaet ved ikke å ha et felles begrep som kunne omfatte alle former for flerfoldig-kjærlighet/sexforhold i forbindelse med at hun skrev den nevnte artikkelen. Hun kom fram til å sette sammen det greske poly og det latinske amore og fikk på den måten uttrykket "poly-amory".

I1992 publiserte Deborah Anapol boken Love Without Limits - The Quest for Sustainable Intimate Relationships : Responsible Nonmonogamy, Her benyttet hun igjen begrepet poly-amorous fra "A Bouquet of Lovers" and Morning Glory's ord "poly-amorous". I samme år brukte Usenet-gruppen alt.polyamory (Jennifer Wesp) begrepet og gjorde det på den måten kjent via internet.

I 1999 kontaktet Oxford English Dictionary Morning Glory og ba henne gi en offisiell definisjon av ordet "polyamory".

Dette er hennes definisjon:
"The practice, state or ability of having more than one sexual loving relationship at the same time, with the full knowledge and consent of all partners involved.
...
This term was meant to be inclusive, and in that context, we have never intended to particularly exclude "swinging" per se, if practitioners thereof wished to adopt the term and include themselves... The two essential ingredients of the concept of polyamory are more than one; and loving. That is, it is expected that the people in such relationships have a loving emotional bond, are involved in each other's lives multi-dimensionally, and care for each other. This term is not intended to apply to merely casual recreational sex, anonymous orgies, one-night stands, pick-ups, prostitution, "cheating," serial monogamy, or the popular definition of swinging as "mate-swapping" parties."

Illustrasjon: Oneida Community Wiki

På iNorden: Ikke-monogami: En kort historisk oversikt

Anbefalt lesing: Polyamory in the News: Three New Polyamory Books

Alan hos Polyamory in the News omtaler tre nye polybøker i sitt innlegg Three New Polyamory Books

Bøkene han skriver om er:
1. The Polyamory Handbook: A User's Guide by Peter J. Benson (392 pages, AuthorHouse, March 2008).
2. Open: Love, Sex and Life in an Open Marriage by Jenny Block (276 pages, Seal Press, May 2008).
3. Opening Up: A Guide to Creating and Sustaining Open Relationships by Tristan Taormino (371 pages, Cleis Press, May 2008).

Hele innlegget:
Polyamory in the News: Three New Polyamory Books