Arr

Vi snakker,ler,spiser italiensk mat og drikker vin til. Gang på gang mottar han meldinger på mobilen. Han tar den opp,leser beskjeden og skriver et svar han sender. Jeg kjenner irritasjonen vokse. Noe så uhøflig! Det blir kjølig i solen etterhvert. Det er fortsatt tidlig kveld;han er rastløs,jeg ser det. Spør meg flere ganger om jeg er alene hjemme. Det er jeg ikke. For min egen del synes jeg det har vært en fin kveld;bortsett fra turen til Berlin,er det ikke mange gangene vi har vært ute på denne måten sammen. Han tør kun gjøre det når han er sikker på at alle i familien hans er ute av byen. "Skal vi stikke opp på M?" Jeg har ikke særlig lyst,men jeg føyer meg. Jeg føyer meg alltid etter A. Nesten. Vi slentrer oppover gaten;på mine høye heler når jeg ham såvidt til skulderen. Han har den ene armen løst på min høyre skulder. Vi kommer frem til M;stedet det er snakk om og går inn. Vi kjøper noe å drikke og blir sittende en stund utover. Lokalet fylles opp;det er et hyggelig sted med gjester i alle aldersgrupper. Etter en stund finner vi ut at vi skal ta en tur på bj og heller komme tilbake når de stenger der. På bj har han avtalt at vi skal settes oss ved bordet til U;hun har venner på besøkog de er med henne til byen. Jeg vet hun har tatt kontakt med A. Hun er en flott kvinne;stor og kraftig med en egenartet skjønnhet. To ganger reiser han seg opp og går etter henne når hun skal på toalettet. Underlig. Vi sitter sammen med dem en times tid. De skal rekke siste tog hjem og går når det stenger ved midnatt. Jeg har nå mest lyst til å gå hjem og legge meg,men A vil gjerne at vi går tilbake til M. Vi gjør det. Når vi kommer inn er vi heldige og får sitteplasser. Jeg drikker litt vann og tenker så smått på å ta en drosje hjem. Vi kan ta den sammen;han bor jo i samme del av byen. Han holder stadig på med å sende meldinger og jeg spør hva han holder på med. Jeg oppfatter ikke hva han svarer. Plutselig ringer det;han tar opp mobilen og svarer. Jeg ser ansiktet hans får det spesielle uttrykket jeg kjenner. Ivrig. Han reiser seg,snur seg med ryggen til meg og snakker. Da han er ferdig,setter han seg igjen. Strekker begge hendene mot mine,bøyer seg mot ansiktet mitt og sier: "Kyss meg,E!". Jeg gjør det. Nå vil jeg ikke være der lenger,være vitne til gleden hans. Lysten. Jeg sier; "Jeg drar hjem nå". Han svarer at han blir litt til "for å se hva som skjer". Blir han aldri...mett? I drosjen hjemover kryper jeg inn i hjørnet. Liten. Liten. Endelig hjemme løper jeg inn på badet. Holder meg for munnen. Klarer ikke å dempe lyden av hulkene mine. Jeg har mest lyst til å kaste opp.
Publisert på iNorden 17.12.07