Rar avisartikkel

For oss som kjenner polyamorøse forhold innenfra, er det opplagt at noen typer "åpne forhold" kan gjøre et samliv både sterkere,tettere og mer varig. Men det aller første en skal passe seg for da,er utroskap! Så artikkelen "Utro til døden skiller oss ad. Kan det åpne forholdet redde oss fra samlivsbrudd?" av Inga Ragnhild Holst (Dagbladets Magasinet 19.11.07) kommer helt skjevt ut på hoppkanten. Tittelen gjenspeiler også den vanlige sammenblandingen av utroskap og ikke-monogam atferd. De fleste vet vel at det ikke er utroskap når partneren godtar og støtter et nytt elskerforhold,og da er det kanskje heller ikke så vanskelig å tenke seg at det blir ekstra destruktivt når en partner som i prinsippet kan gå inn for slikt,ikke får sjanse til å forholde seg til det - dette er eksempel på utroskap i polyamorøse forhold,og slike utroskapsforhold lever sjelden lenge!
Ikke alle former for "åpenhet" er like fruktbare heller - ofte kan "åpenheten" bare være et annet ord for likegyldighet..

Artikkelen tar utgangspunkt i ikke-monogame forhold endel kjente personer har hatt/ har. Ingen av de omtalte forholdene kan uten videre betegnes som polyamorøse ettersom et slikt forhold pr.definisjon er kjærlighetsforhold hvor alle de involverte vet om hverandre og aksepterer hverandre,men det er uklart hvor ille de involverte har opplevd den "påtvungent- ikke-monogame" situasjonen. Likevel omtales alle forholdene med uttrykk som i sammenhengen blir negative: "godtok utroskapen","sidesprangene" osv.

Vår lille norske bevegelse omtales også: "Også Norge har sin sammenslutning av mennesker, Norsk forum for polyamorøse, som forsøker å bevise at hvis du slipper partneren din fri og han ikke kommer tilbake, vel, så eide du henne aldri. Og at ekteskapet ikke er en velegnet institusjon." Jeg er medlem i det omtalte forum,og jeg kjenner meg ikke igjen i denne merkverdige beskrivelsen. Vi prøver jo ikke bevise noen ting,har ikke noen prinsipiell holdning for eller mot ekteskap og ingen kan jo eie partneren uansett.

Holst trekker også inn swinging i forbindelse med polyamori. Slik jeg leser artikkelen,blir disse begrepene rørt sammen,og det blir helt misvisende. Polyamori er inkluderende og swinging er derfor ikke utelukket. Men polyamori handler mye om å utvikle stabile kjærlighetsforhold,mens en ofte passer seg godt for dette i swinging.

Polyamorøse mennesker trenger ikke unnskylde at vi sprer vår kjærlighet. Det fungerer slik at jo mer du gir jo mer får du tilbake som i "Magic Penny" av Malvina Reynolds;


Love is something if you give it away,
Give it away, give it away.
Love is something if you give it away,
You end up having more.

Polyforhold krever aktiv innsats og mye arbeid fra alle involverte. Derfor kan gode polyforhold ha større stabilitet og trygghet enn mange monogame forhold. Vi har flere strenger å spille på,flere å dele det gode og det vonde med,og mindre anledning til å feie problemer under teppet. Når det gjelder promiskuitet og antall
seksualpartnere,fører den åpenhet og ærlighet som kreves til at man gjerne har færre og ikke flere partnere enn andre ikke-monogame. Og atskillige "monogame"..

Artikkelen finner du her: Magasinet 19.11.07