søndag 13. januar 2008

Polyamorøs informasjon, psykologisk synsing


Dagbladet tar 12.01.08 igjen for seg polyamori i en artikkel i Magasinets papirutgave. Artikkelen er lagt inn her: Jeg elsker dere.
Artikkelen er bredt anlagt og journalist Elin Moe har etter vårt syn presentert polyamori på en god måte. Hun har også tatt med en del definisjoner slik at det skal være lett å forstå detaljer i artikkelen for utenforstående.

Journalisten har tatt turen over til England og truffet mennesker som lever åpent i polyamorøse forhold.
Artikkelen tar for seg to svært forskjellige relasjoner. Det ene forholdet (Dean,Davina og Jennifer) er et ganske lukket forhold bestående av tre mennesker som er oppriktig glad i hverandre, en 'klassisk triade'. I det andre forholdet (Helen,Rob mfl.) er det flere involverte, og disse lever i et 'åpent' forhold med flere partnere som ikke trekkes inn i den polyamorøse relasjonen. De kan kanskje betraktes som en type 'poly swingers'

Triaden Dean,Davina og Jennifer er i 20-årene og bosatt i London. Dean og Davina er gift med hverandre. Davina er biseksuell og traff for noen år siden Jennifer som hun ble hodestups forelsket i. Det forandret ikke hennes følelser for Dean og heller ikke hans for henne. I utgangspunktet var det ikke planlagt at en tredjeperson skulle bli en del av forholdet. Men etter at også Dean møtte Jennifer,var det ikke tvil. Alle tre har bodd sammen i omtrent 2 år nå og forholdet virker godt.
I intervjuet sier Jennifer blant annet: "Men det er viktig å dyrke de individuelle forskjellene også. Og det er ikke sånn at vi bare gjør ting sammen alle tre,sier Jennifer. - Dean og Davina har et ti år langt forhold bak seg, og har opplevd en masse som jeg ikke har vært med på. Så innimellom må de få lov til å ha tid og rom til å være bare de to."
De forteller at det ikke er så vanskelig å være tre som mange utenforstående tror og klarer å jobbe med de fleste situasjoner som oppstår på en god måte.

Det andre forholdet som presenteres i artikkelen,er Helen,Rob og Jerry, alle i 30-40-årsalderen. De lever på en måte som er vidt forskjellig fra det første som er omtalt. For det første har Helen et barn på 10 år boende hos seg. De har organisert livet på sin egen måte; annenhver uke bor Rob sammen med henne og sønnen, resten av tiden bor han på arbeidsplassen sin. Dette gjør det mulig for Helen å være sammen med Jerry som er hennes andre kjæreste.
Både Helen og Rob har forhold på rekke og rad ved siden av og en god del av disse er såkalte one-night-stands. Som polyamorøse forhold betraktet, vil mange av disse relasjonen etter vår oppfatning bryte med noen av prinsippene i polyamori; blant annet kravet om gjensidighet og kjærlighet. For oss fortoner Helen og Rob seg som polyamorøse swingers, det kan på noen måter minne litt om paret Tom Paine og C, dog ikke så sofistikert. De forteller om noen problemer med sjalusi og usikkerhet, og en kan kan spørre seg om de understreker det unike i sitt forhold ved å ha flere andre, 'ikke-priviligerte', forhold som kontrast.

Dagbladets artikkel siterer også forfatteren til boken "Open Fidelity";dr. Anna Sharman.
Sharman er ingen hvemsomhelst innen poilyamori;hun har forsket på polyamorøse forhold i flere år. Hun forteller at polyamorøse mennesker ikke er en ensartet gruppe,men èn ting har de til felles;vissheten om at det er fullt mulig å elske mer enn èn på samme tid.
"Ta for eksempel en mor eller fars kjærlighet til barna sine. Folk ber deg ikke redegjøre for hvilket av barna dine du er mest glad i",sier Sharman.

En usedvanlig uopplyst fagmann

Mens hovedartikkelen inneholder stoff som poly-interesserte og -engasjerte kan kjenne seg igjen i, følger det med en kommentar av Frode Thuen av et kaliber vi heldigvis pleier å slippe fra faglig hold. Polyamorøse forhold har det trolig vært til alle tider, og etter hvert som polyamori har blitt mer veldefinert og undersøkt, har den gjengse forståelsen blant psykologer, sexologer og psykiatre som kjenner fenomenet, blitt stadig mer lik de polyamorøses selvforståelse: En krevende form for ikke-monogami, som definitivt ikke er for alle, og som fungerer best ut fra stabile parforhold, med i utgangspunktet få elementer av eksperimentering. I neste omgang kan tryggheten i et slikt forhold danne utgangspunkt for utforsking, f.eks. av egen seksuell identitet, eller av rammene for forholdet, men i bunn og grunn er polyamorøse veldig lik andre, verken mer eller mindre 'frigjorte', og svært ofte med relativt harmoniske livserfaringer - med eventuelle unntak av konflikter forbundet med forsøk på å leve innenfor en monogam ramme.

Frode Thuen advarer, og sier 'Vi skal vokte oss for å tro at folk som lever i slike forhold nødvendigvis er frigjorte .. Det kan ligge mange slags motiver og skjebner bak.' Hvem har sagt at poly-folk er 'frigjorte'? Og hva slags motiver og skjebner ligger bak? Den mestnærliggende tolkningen av utsagnet, går i retning traumatisering og personlighetsforstyrrelser. Generelt, så gjelder jo det for mange typer 'avvikende' seksualitet - promiskuøsitet og pedofile tendenser har f.eks. ofte sammenheng med egne opplevelser osv. Men polyamori? Vet denne mannen hva han snakker om?

Øyensynlig ikke, når han mener swingers-miljøene og visse typer kollektiver er det nærmeste vi kommer til polyamori her til lands. Nå har jo 'praktiserende polyamorøse' i Norge vært ganske usynlige - ikke minst på grunn av den typen holdninger Frode Thuen gjør seg tiltalsmann for - men de fins, og iallfall de vi kjenner til, har verken utgangspunkt i swinging eller mer ideologisk baserte seksualfellesskap (kollektiver). Nå er det jo riktignok mye rar atferd som kalles 'polyamorøs', men et grunnkrav til fagfolk, er presis omgang med diagnose- eller klassifiseringskriterier.

Følelsene henger ikke alltid med ideologien, sier Thuen. 'Også her oppstår det sjalusi og vonde følelser'. Tenk det! Men det er jo ikke noen ideologi som en skal innordne seg under, det er problemstillinger som følger av at et menneske kan engasjere seg i flere samtidig, ogsom kan spisses av at engasjementet ikke begrenses, tvertimot. Misunnelse og sjalusi kan lett oppstå da, dynamikken i dette kan minne mye om søskensjalusi, og har mange av de samme botemidlene. Men fordi vi har med voksne, (presumptivt) følelsesmessig mer modne personer å gjøre, har vi ikke bare sjalusien som fenomen her, men også lykkemedfølelsen ('compersion'): Lykkefølelsen ved å oppleve andres lykke og glede.

Frode Thuen mener at det for folk som eksperimenterer med alternative samlivsformer i dag i større grad enn tidligere handler om å dyrke seksualiteten og leken. Kvantitativt har han sannsynligvis helt rett: Swinging, trekanter, åpne forhold, gruppesex synes å ha en eksplosivutvikling. En betydelig del (23% av nordmenn iflg en undersøkelse fra 2005) av befolkningen prøver det, og det er tilsynelatende en god del som gjentar eller ønsker å gjenta eksperimentet. Men det blir helt feil å feie de polyamorøse oppi den bøtta. Det mest utfordrende og vanskelige med polyamori, er jo nettopp at det ikke er hovedsaklig seksuelt motivert.

Men det gjør Frode Thuen, fordi han tydeligvis ikke har brydd seg om å sette seg inn i fenomenet han snakker om. Og dette blir ekstra alvorlig når han som fagperson uttaler seg om barnas situasjon. Dette kan nemlig brukes som utgangspunkt for inngrep, eller som moment i barnefordelingssaker. Da må resonnementene holde vann.

Han sier: 'Dette er absolutt ingen god oppvekstramme for barn. Voksne kan ta frivillige valg, men å påtvinge barn noe slikt, er svært betenkelig. Barn må vite hvem som er de nære omsorgspersonene.'

Vi utfordrer Frode Thuen: Vis oss ett eneste eksempel på kvalifisert polyamorøse forhold med barn involvert, der barna over tid ikke vet hvem som er de nære omsorgspersonene! Dette er som regel et ikke-problem i polyamori, mens det kan være betydelig i andre ikke-monogame eller serie-monogame situasjoner, der en ny partner innebærer at forrige lempes ut. Men barna kunne ofte vunnet på at stabiliteten, varigheten og dybden var bedre. Dette gjelder både i polyamorøse og monogame forhold.

Henvisninger

Frode Thuen: Wiki
Lykkemedfølelse: Ordbok
Lykkemedfølelse: Wiki
Undersøkelse fra 2005: Durex

Polyamori: Ordliste

Polyamori: Wiki

Anna Sharman: Open fidelity

Publisert på: iNorden

Vi har også skrevet om Frode Thuen her:Magic Penny: Når fantasiene blir til levd liv

Redigert 20.01.08/01.05.08

3 kommentarer:

  1. Artikkelen her var svært interessant. Jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal mene om fenomenet (om jeg får kalle det det). Men det er liten tvil om at samliv kan ta mange former, og mens monogamiet er standard, møter jeg stadig på alternativer. Norsk standard er det som kommer ut av "god, borgelig oppdragelse", og så glemmer vi at dette er som en normalkurve: det finnes faktisk noe på begge sider som også kan fungere.

    SvarSlett
  2. Capricorny og Inni14. januar 2008 kl. 23:05

    Kanskje du ikke trenger å mene så mye om det på en stund! Nettopp fordi samliv kan ta mange former, slik at noe som er utenkelig for Ågot, kan være selvsagt for Jenny. Et rendyrket monogami er knapt nok noen standard lenger, det er 'passelig monogame' stadig flere ønsker å være, skal vi tro statistikkene.
    Men også i forhold til disse, er de polyamorøse ganske far out.. langt ute i halen på den statistiske fordelingen når det gjelder åpenhet for flere nære forhold samtidig.
    På de fleste andre måter, bl.a seksuell aktivitet, er de nok ganske på det jevne. Og, ja, det kan faktisk fungere...

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett