Innredninger i utroskapet

Vi har til forskjellige tider innehatt de fleste mulige rollene i situasjoner med forhold til ikke-single personer. Det gjør oss kanskje til såpass syndige mennesker at vi etter manges mening helst burde holde munn - vi mener tvertimot. Vi vet litt om hvor dødbringende og livgivende slike situasjoner kan være.

Aller først forgifteren: Personen (som oftest en mann) som later som om han er single, og ofte kan oppvise en fantastisk oppfinnsomhet og dyktighet i å skjule sin egentlige sivilstand. Vi synes gapestokk er passende sted for sånne. Mange kan ha svært gode grunner til å tildekke sin identitet, kanskje vil noen av dem påstå at det derfor er nødvendig å ljuge seg til single. Det er det aldri, dersom en er bittelitt kreativ. Samtidig - om du etter måneder i et nytt forhold oppdager at h*n faktisk er gift... hvor sterkt har du ønsket å få fram sannheten da?

Så til de single som går inn i et forhold til en ikke-singel. "Helerne" kaller noen dem... Som om de nyter frukter som egentlig tilhører noen andre! Tenk over det: Den eneste måten en person kan 'tilhøre' meg på, er at vedkommende hengir seg... og da er h*n ikke ute på markedet. Overfor en person som er ved sine fulle fem, er det håpløst å granske motiver, og den single har ikke mer ansvar for situasjonen enn et generelt menneskelig medansvar i en felles situasjon, samt at den bundne eventuelt har blitt lokket inn i noe h*n ikke egentlig står for. Men hovedansvaret ligger uansett på den bundne, som bryter løfter og trolig vil ljuge og fortie om det nye
forholdet.

Vi har null sympati for 'hjertknuste' single som investerer i fordekte forhold, som kanskje loves både det ene og det andre av den bundne, for til slutt å sitte helt 'ribbet' igjen. Forholdsbrudd er og blir monkey-business, vennligst ikke håndter det som noe annet. Når en bygger på løgner, bør en dose kynisme alltid være med. De aller fleste sidesprang fører ikke til samlivsbrudd, og i de få tilfellene der på-si'-partneren bir ny livspartner, er det som regel en gjensidighet til stede som de involverte ikke tar feil av.

Men også mindre romantiske single trenger ofte endel avkjøling. Forholdet den bundne lever i er ganske ofte, men ikke alltid, langt bedre enn den single gis inntrykk av: H*n får gjerne høre mest om det håpløse eller utilfredsstillende, og ikke alt som fungerer. Dette trenger ikke være forljugenhet: Når du er veldig tørst, fokuserer du gjerne på tørsten, og verken snakker om eller tenker på at du faktisk ikke er særlig sulten. Den single vil også rett som det er kunne gjøre oppdagelsen at den bundne nok trengte enda mer enn h*n kunne by på. Istedenfor å være den på-si'-utvalgte, finner h*n seg som en blant flere. Dette kan også ha sine greie grunner: Den bundne opplever mangler i flere dimensjoner, og trenger flere ekstrapartnere for at alle skal dekkes brukbart opp.

Så til alle de som mener (trøster seg med?) at på-si'-forhold må bli mindreverdige, utilfredsstillende, og grunnleggende gledesløse pga løgnene som ligger i bunnen. Vet dere hva dere snakker om? Løgner, fortielser og usikkerhet vil alltid kaste slagskygge, ja, men vi drar faktisk gjerne rundt på et anselig knippe livsløgner, og i forhold til disse, er ikke alltid fintene forbundet med på-si'-forholdet de helt store greiene. Og i ganske mange tilfeller er dette forholdet med på å gi de involverte et sannere liv, bl.a ved at en får håndtert de større løgnene en lever i. Det er bare tull at forbuden frukt smaker best, men du verden som den kan smake! En av grunnene, har vi erfart, kan være at en utvikler seg ulikt i et langt forhold, og en kan få behov for noe som partneren verken kan eller vil gi... men en annen der ute akkurat nå brenner inne med..

Bundne er bedre kandidater for uforpliktende moro... Joda, men hvordan og hvor lenge? Før vi helt vet ordet av det, kan det ha sneket seg inn flere dimensjoner i forholdet, det er ikke lenger bare 'fysisk', bare 'moro', bare en liten affære vi har full kontroll over. Da må noe gjøres, det kan bli flukt, avstenging, konfrontasjon... Og det er gjerne verken pent eller behagelig.

Vi har erfaring, mer enn godt er kanskje. Men det betyr ikke at vi vet hvor utroskapet skal stå. Tvertimot - vi har blitt polyamorøse. Vi tar konsekvensen av at løgn og fortielse er noe dritt, og slutter med det. Vi tar konsekvensen av at når en leker med ilden, så kan det faktisk ta fyr, og åpner for flere 'full pakke'-forhold samtidig. "Men vi føler oss ikke så trygge, verken på oss selv eller hverandre, til at vi våger gå inn på sånt" vil mange kunne si. Det forstår vi godt, og en bør gå varsomt fram. Men vi har opplevd at polyamori-prinsippene kan være et kjempefint utgangspunkt for å utvikle slik trygghet.

(Et av våre diskusjonsinnlegg på et forum)

Illustrasjon: Das franzosische Bett; „Das ist kein Bett mehr, das ist das reinste Manöverfeld!“
Louis Vallet Wiki Commons

Publisert på iNorden