Polyamori i praksis: Fullversjonene

Mange, ja, de fleste, eksempler på polyamori i praksis er og blir på sine måter "light"-versjoner fordi det ligger så mange begrensninger både i rammene og i de involvertes personlige interesser og grensesettinger.

1. Reproduksjon

Det med barn er kanskje det viktigste. En temmelig stor del av "poly-livene" utspiller seg utenfor rammen av reproduksjon: De polyamorøse har enten ikke kommet fram til barne-fasen ennå, de er forbi den, eller de velger ikke å gå inn i den. Og når det er barn med i bildet, så er det ofte relativt enkle konstellasjoner, med et primærpar som også er foreldre, og deres (som regel sekundære) relasjoner til andre, ofte barnløse, eller med barn på sin kant. De virkelig "fulle pakkene", med flere kull under samme tak, kanskje til og med med foreldrene i forhold med hverandre, er mer sjeldne, og de har nok en tendens til ikke å vare så lenge, om de prøves. "Reirbygging" og polyliv kan nok være helt ut forenlige, men i praksis hører de ofte til hver sine livskapitler.

2. Kontinuerlig "dating"

Også det med "dating", aktiv søking etter nye partnere, blir også gjerne dempet veldig ned i varige polyamorøse forhold. De involverte har gjerne nok med å vedlikeholde og utvikle de etablerte forholdene, så søkefasene har en tendens til å begrenses til erstatning av partnere som faller ut.


3. "Sosial" sex

I forhold til den veldig inkluderende grunnholdningen hos polyamorøse, kan den heller tilbakeholdne innstillingen overfor "sosial sex", altså seksualitet som leves ut i sammenhenger med flere til stede, nesten være overraskende. Polyamorøse kan sikkert ha minst like mye av en ekshibisjonist i seg som andre, men det virker absolutt ikke som om denne legningen fyres opp særlig av poly-settingen. Heller tvert imot.

Så når det ofte kan være sparsomt med "saftige" beskrivelser fra de polyamorøses liv, så er det nok gjerne fordi det ikke er så mye "saftig" å berette om. Seksuallivet praktiseres flittig og grundig, men det er ofte kjedelig likt det som foregår i monogame forhold.
Polyfulcrum, den rødhårete 30+-mora fra Seattle, og hennes triadepartnere, barnefaren Polygestalt og Simon (som har med seg et barn fra tidligere ekteskap inn i husholdningen) utgjør et unntak fra det meste av dette. De dokumenterer sitt liv på bloggen Journals of a Polyamorous Triad. For de som er ute etter refleksjoner, innsikt og innimellom litt mer saftig stoff fra noen som prøver å være åpne, ærlige og seriøse om det meste, er bloggen deres litt av ei gullgruve. Så lenge den varer, vil noen kanskje føye til, men det synes vi er heller irrelevant.

For de prøver på viktige og vanskelige ting, og mye av det får de faktisk ganske så bra til. I forhold til hvor mange barn som vokser opp under brutte samliv og foreldrene i relativt uforutsigbare par-relasjoner, er pålitelig og stabil voksenkontakt vesentlig. Relasjonsfokuset i polyamori kan så avgjort være til barnas beste, og det som ligger i poly-mantraet "kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon" er veldig ofte noe av det som mangler mest når det gjelder å skape trygge rammer. Nå består jo denne triaden av i overkant ressurssterke mennesker i forhold til hva som er mer gjennomsnittlig, slik at de har temmelig gode forutsetninger for å lykkes. Men det er mange nok eksempler på trøblete oppvekster med sterke foreldre...

Det er ikke bare når det gjelder reproduksjon denne triaden tar full pakke med utfordringer. De insisterer på å leve "skikkelig" poly, og for dem er beitemarker til for å beites. Dermed blir det et betydelig pensum i ny-relasjonsdannelse og -pleie som en også skal igjennom. Og om ikke annet, så krever det tid og krefter. Dette er fra polyfulcrums (PF) refleksjoner en (for henne) stille St.Hans-aften, mens gutta hennes er på vift:

This is one of those weeks in poly-world that leads me to wonder if I'm getting stuck in my ways. Both of my partners have been out and about dating, and I'm struggling a bit with feeling outside the flow. Mind you, it's not like I've been sitting at home alone, it's just that I have no external stuff going on currently. Heck, it's been quite a while since I've had a solo date with anyone outside the household, at least for anything more intensive than coffee.

Part of me is very happy and contented with life the way it is, and then there's the other piece that feels like I've lost contact with my sense of adventure. This is sort of ridiculous, since I don't really enjoy dating all that much. I prefer getting to the relationship part of things, enjoying the emotional (and physical!) fun of being "with" someone.

(Fra Home again)

Nicket "fulcrum" betyr vippepunkt, og det kan nok føles litt tomt når det ikke vippes noen ting, i opptil flere timer. Samtidig siger det inn over henne at Bjørnsons "Hva du evner, giv av, i de nærmeste krav" er noe som er fort gjort å overdrive. Det hun går inn på, er også noe å kjenne på for de fleste av oss: Hva slags kontakt har du og jeg med vår "sense of adventure"? Og hva slags kontakt ønsker vi å ha?

Og, som alltid, spørsmålet er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Og depressive spøkelser hører ikke til dem PF legger seg på rygg for:

Here's the four step process that gets me out of this particular hole: 1) Ask- for what I want. 2) Acknowledge- that it's okay to feel uncomfortable at times, and that isn't a personal failure, or an error on the part of my partners. 3) Accept-the results of my own choices, especially when it's inconvenient. 4) Action- take any corrective action and move forward.

By staying conscious through the minor things, like this, it gives a great base to draw from when something bigger crops up. Even when I am at home. Again.

Når det gjelder det tredje punktet, seksuell sosialitet, så er nok det de går minst inn på. De hadde jo knapt vært "ordentlige" poly-folk om de hadde vært veldig seksuelt utagerende - det er ingen regler som forbyr sånt, men det bare "blir sånn". Vi kan komme tilbake til hva de rapporterer fra denne fronten, for nå, kan det vel holde å si at det absolutt ikke er noen fare for at deres lokale møter for polyamori-interesserte skal forveksles med kirkekaffen..

(Illustrasjon: Eget foto)

Polyamori – vei ut av tosomheten ja, men hva med ensomheten?

Det er liten tvil om at polyamori for noen kan være en vei ut av tosomheten. Umiddelbart virker det mye mer tvilsomt om det kan være en vei ut av ensomheten. Polyamori fungerer jo som oftest best med utgangspunkt i et solid og stabilt parforhold, og det å bygge opp dette parforholdet krever gjerne en relativt ‘monogam’ fokusering. Der poly-perspektivet i første omgang lett virker forstyrrende. Forholdet trenger ikke være seksuelt monogamt i denne fasen, f.eks. kan det hende partnerne utforsker sammen. Men det kreves som regel en følelses- og engasjementsmessig fokusering for at det skal “bli til noe”. Den polyamorøse åpenheten for flere forhold kan lett virke forstyrrende i en fase der mye handler om satsing. Erfaringsmessig gjør en det heller ikke spesielt lett for seg selv ved å gå inn på dating som åpent polyamorøs. Mange av de som er på partnerjakt, er nettopp ute etter en de kan “ha for seg selv”. Ved første øyekast – og mange ofrer ikke flere – kan det se ut som om polyamori handler om å sette i system det ustabile og uforpliktende ved sjekke- og kjøttmarkedene. Og dette vil veldig mange ut av, når de har vært i det en stund. Så – om polyamori er en vei ut av ensomheten, så virker det som en veldig smal en. Joda, vil vi si. Smal, men sikker. Om en er tålmodig nok, og “sterk” nok. Poly-vinklingen går nemlig direkte inn i flere av hovedproblemene ved pardannelse, på måter som kan være konstruktive.

1. Sex-fellene

Sex kan ha en enorm egenverdi, uten å være uttrykk for noe annet, eller være element i et større pardannelses-prosjekt. Noe av det som gjør single mest fattige, er at de ikke vil utvikle denne egenverdien i sexlivet sitt. De kan gjøre ulike ting, som å la sexen bli slave under sine begjær, bli gissel i sine partnerbestrebelser, eller et ganske hyggelig tidsfordriv. Hva består fellene i her? Jo, at sexens egenverdi stjeles, slik at den ikke får lov å utfolde sitt fulle relasjonsbyggende potensiale. Det er jo i og for seg ikke noe galt i å bruke sex på disse måtene, men verken en selv eller de andre involverte blir så mer tydelige av det, og istedenfor å komme i bevegelse, blir en lett sittende fast i sine roller. Sex-fellene handler i prinsippet om å gjøre seksualiteten til et middel, og da har en berøvet den svært mye av dens potensielle magi. I mange tilfeller kan det nok være best å gjøre den litt mer kontrollert og dressert, men i vår tid er dette typisk helst når en har viktige parprosjekter å gjennomføre, som å oppdra barn f.eks. For de single, vil sexfellene veldig sjeldent virke særlig konstruktivt for dem – når en ser nøye etter. Vel kan de oppnå å rase ut begjær, finne en partner eller ha hyggelig sex-tidsfordriv – men alt dette kunne de fått til enda bedre om de hadde latt seksualiteten fått spille ut hele sin egenverdi, og tatt utgangspunkt der. Det er her en polyamorøs innfallsvinkel kan hjelpe mye. Det eneste som kan være problematisk med denne vinkelen, er om en er ute bare etter et eksklusivt parforhold, og vil kjøre single-løype hele veien. Men i en søkefase er det jo gjerne flere kandidater, og det er på ingen måte noe “svik” mot poly-ideen om en etter hvert lukker det som blir det ene forholdet som virkelig videreutvikles. Det gjør jo de fleste poly-folk mer eller mindre hver kveld ;-) Det viktige ved poly-vinklingen er at den lar ting skje av gode, “riktige” grunner. Seksualiteten blir ikke fastbundet, men den blir forankret til en kjærlighetsrelasjon – kjærlighet i sin mest generelle betydning. Den blir ikke styrt av interessene til, men integrert i menneskene som deltar. Den lar ikke den ene relasjonen utvikle seg på noen relasjonsmessig slagmark — mange misforstår pardannelse og ser ikke hvor skadelig det gjerne blir når “paret” skal utvikle seg i “kamp”, og “forsvares” mot alle lumske trusler. Den lar relasjonen utvikle seg fordi den er bra, det er dette paret velger. En velger blant goder, og en velger ut fra at det faktisk fins emosjonell rikelighet.

2. Relasjonell kompetanse

Den viktigste grunnen til “sjelslig nød” er ikke sex-mangel, det er sviktende relasjonell kompetanse. I forhold til de potensialene vi har, og det “verden” har behov for, svikter vi vel alle mer eller mindre på dette. Derfor blir ikke hovedspørsmålet om å ha eller ikke, men å utvikle. Og sentralt i dette er åpenhet for relasjoner. Ikke “vidåpenhet”, på den måten at vi inngår i hva som helst som ønskes, men en slags “åpen oppmerksomhet” – ikke minst at vi tar konsekvensene av hvor vi er og hva vi gjør. Mye av single-atferden er ikke så egna til å utvikle slik relasjonell kompetanse, heller til å bekrefte og utdype forholds-fattigdom. Når en f.eks søker “den rette”, men en viss front mot alle de som ikke er det, så lager en avstumpinger i seg. Og ved å definere sex som et sult-spørsmål, eller kronen på forholds-verket – eller hva som helst annet der en ikke har spurt fenomenet mennesklig seksualitet hva det kan være, så lukker en dører som kunne ført til mer rikelighet.

Akkurat som det mest grunnleggende ved læring er å “lære å lære”, er noe av det mest grunnleggende ved relasjoner å få et forhold til dem, utvikle innholdet aktivt, aktivisere fantasien, oppdage muligheter. Ingenting kan brukes som sikker kokebok i sånne prosesser, men kokebøker som bare inneholder lapskaus-oppskrifter er iallfall utilstrekkelige. Og oppskrifter på vanlige parforhold vil ofte ha en utpreget lapskaus-karakter.. Her skal det sære, unike, vanskelig definerbare, skjøre, skeive, ja det meste egentlig, sauses ned. I riktig forståtte poly-vinklinger har en ikke noen sånne lapskaus-oppskrifter. Derfor kan de virke luftige, ubegripelige, lettvinte osv osv. Men grunnlaget er strammere enn som så: Kjærlighet, likeverdighet og symmetri er ikke på noen måte trivielt å virkeliggjøre. Og mangelen på steinhogde regler for veien videre bare reflekterer den ubestemtheten som gjelder. Og som det er helt vesentlig å kunne forholde seg fruktbart til.. Disse poly-vinklingene trenger ikke følges av ihuga “poly-praksis”. Det er verken lovpålagt sjekking eller tvungent ikke-monogami innenfor polyamorien, desto mindre grunn til forpliktelser for de som ikke bekjenner seg til ikke-monogamiet, men som ser at det kan være en god del å hente i poly-vinklingene.

(Illustrasjon: Eget foto)

Artikler om polyamori i Cupido og Tara

Cupido har i siste nummer - 10/2008 - flere artikler om polyamori. Av innholdet kan nevnes forklaring av begreper, omtale av den belgiske sexologen Ester Perel og intervju med den ene av oss - Inni. Artiklene gir en god presentasjon av polyamori og vi anbefaler dem gjerne til våre lesere.

*

Oppdatering 4.februar 09:


Bladet tara har startet en serie de kaller «Samlivet utenfor A4» og åpner serien i februarnummeret med en artikkel om polyamori. Inni er intervjuet. Dessverre avsluttes artikkelen med å henvise til en ikke-eksisterende nettside/adresse i stedet for adressen til bloggen vår.

Vi må finne vår egen form

Samtale med transepsykologen Sissel Frode Veltetuen; spesialist i sære samliv. Vi kan endelig presentere et faglig helt-sikkert-forsvarlig intervju med oss.

Sissel Frode Veltetuen: Er det virkelig mulig å elske flere enn èn?

Capricorny og Inni: Ja, men kanskje ikke flere på nøyaktig samme måte. Hver partner har sine spesielle kvaliteter og gjør at forholdet til vedkommende får noe unikt over seg, selv om det ikke er eksklusivt. Vi tror det lettere kan bli "kluss" om partnerne framstår som for like.

Sissel Frode Veltetuen: Men dette minner jo om den unikheten monogame søker i parforhold?

Capricorny og Inni: Ja, og i motsetning til hva mange monogame synes å tro, trenger en ikke være monogam for å leve i den unikheten enhver relasjon kan ha ved seg. I polyamori kan en være både "bundet" og "fri" samtidig. Bundet til det en har bestemt og forpliktet seg til i sine eksisterende forhold og med frihet til å inngå nye.

Sissel Frode Veltetuen: Frihet ja,men det må vel være fastlagte strukturer, ellers blir det mest rot?

Capricorny og Inni: Vi opplever at vi - og vi tror det gjelder andre også - er nødt til å finne vår egen form, noe som passer for oss og vår situasjon, men kanskje ikke for noen andre. Noen ha behovet for strengere retningslinjer, f.eks.: Hvem er primærpartner, hvor mye tid skal sekundærpartnerne få osv. Vi er ikke så opptatt av klassifisering, f.eks. trenger ikke en partner ha forrang på alle måter. Hvem en tilbringer mest tid med er også ofte avhengig av livssituasjon. En annen partner med mindre tid kan være like viktig.

Sissel Frode Veltetuen: Men dere kan ikke ha 35 like viktige partnere!?

Capricorny og Inni: Huff, nei! For oss er det ganske slitsomt som det er. Jo mer som foregår, desto større blir behovet for kommunikasjon, og vi synes ikke vi er så flinke på det; vi håper vi skal bli mye bedre. Det har med både tid, (u)vaner, livshistorie og personlighet å gjøre. Så vi føler nok at kapasiteten vår er godt og vel utnyttet som vi har det. Prøver en å ha mange "like viktige" partnere tror vi det dessuten lett ender med at alle blir like uviktige. Og da kan hele greia bli mer av en egotripp.

Sissel Frode Veltetuen: Jeg vil jo tro at det går utover dybden straks en har mer enn en partner?

Capricorny og Inni: Dybde trenger ikke være avhengig av masse tid sammen, særlig ikke når en kjenner den andre godt. Iallfall med en eller to partnere, opplever vi at en kan utvikle like mye dybde som i et monogamt forhold. Det avhenger - som i monogame forhold - av hvor mye en satser, hvor mye en er villig til å la et forhold "koste". Dette kan også gå mye på ens eget "jobbing", både med seg selv og forholdene. Og slik jobbing kan faktisk bli enklere når en har mer enn en, har vi erfart. For da blir ikke alskens små og litt større problemer så lett blåst ut av proporsjoner.

Sissel Frode Veltetuen: Tiden som er til rådighet må da være en begrensning?

Capricorny og Inni: I prinsippet, alltid ja. I praksis for oss, både og. Vi opplever det er viktig å ha romslige pauserom, tid en ikke er sammen også. Det går både på nødvendighet for kontakt med seg selv, impulser fra andre og i blant å ta seg inn :-)

Sissel Frode Veltetuen: Jeg tror det ikke hvis dere påstår det er enkelt å dele.

Capricorny og Inni: Jo mer to mennesker flyter sammen blir "ett kjød" som det heter på bibelsk, desto lettere kan det, iallfall for noen, være å oppleve parallelle forhold som forstyrrelser. Men akkurat vi to opplever ikke noen spesielle problemer ved å dele, så lenge det blir nok igjen! En kan jo oppleve den andres forhold som en lykke og berikning for seg selv også, og vi tror faktisk det ikke er så uvanlig å ha det sånn, hvis en først går inn i en slik situasjon og kjenner på følelsene. Det som vi derimot sliter litt med, er diskresjon vs å dele erfaringer, opplevelser og engasjement. Vi to har veldig forskjellige holdninger, vaner og erfaringer på dette.

Sissel Frode Veltetuen: Forskjellige sier dere? Utdyp det.

Capricorny og Inni: Vi er to svært forskjellige personer med helt ulik erfaringsbakgrunn når det gjelder forhold. Capricorny har lenge jobbet med forhold svært aktivt og er den mest pågående i så måte. Inni "gjemmer" seg mer, det tar tid å komme "ut" i en veldig uvant type forhold.

Sissel Frode Veltetuen: Dette med lykkemedfølelse - opplever dere noe som helst av det når dere deler?

Capricorny og Inni: Ja! Vi opplever at lykkemedfølelse er noe veldig naturlig som oppstår når mennesker har noe sammen og støtter hverandres ønsker. Vennskap, familie etc. Vi mener det er en illusjon at sjalusi og misunnelse skal være det naturlige når forhold til andre er involvert, de oppstår etter vår erfaring heller fordi ting ikke stemmer. Vi opplever tvertimot at når en føler en grunnleggende trygghet og oversikt i en situasjon, så oppstår lykkemedfølelsen ganske naturlig. Og den kan bli sterkere jo mer og nærmere en identifiserer seg med hverandre. Å "vite" hvordan den andre har det, kan være helt herlig, når den andre har det bra! Derfor kan åpenhet være både sunt og godt! :-)

Sissel Frode Veltetuen: Jaha, men hvordan er det for de andre involverte når dere forteller hverandre alt mulig og dere deler det dere opplever?

Capricorny og Inni: Ler! Ja, nå kan du lure! Neida, vi er svært tilbakeholdne med å gå i detaljer og utleverer ikke den/de andre slik du antyder. Det kunne hende vi med fordel burde fortalt mer.

Sissel Frode Veltetuen: Har dere tanker om de andre partnerne og hva tenker dere om dem?

Capricorny og Inni: Ja,det har vi. Vi tenker gode tanker om dem og gleder oss over at de også kan dele oss.

Sissel Frode Veltetuen: Opplever dere at det er forskjeller i hvordan polyamori virker for kvinner og menn?

Capricorny og Inni: I forhold til de vante seksuelle rollene opplever vi at det kan innebære sunne korreksjoner. Vi opplever at det kan være frigjørende for kvinner; de kan leve ut sin seksualitet slik det passer for dem og ikke slik det forventes av andre. Vi ser også at de menn som ikke vil leve monogamt kan ha godt av de "forpliktelsene" et polyamorøst forhold innebærer.

Sissel Frode Veltetuen: Til slutt Capricorny og Inni. Nå har dere vært relativt ærlige overfor meg. Hva med familie og venner? Er dere åpne om deres polyforhold overfor dem?

Capricorny og Inni: Vi er i forskjellig livssituasjon og har svært ulik bakgrunn.

Inni: Jeg synes på mange måter det er leit at vi ikke kan være helt åpne,men aksepterer at Capricorny ikke ønsker det.

Capricorny: Har egentlig lyst til å være mer åpen enn jeg synes jeg kan, det har både med familiesituasjon og offentlig profil å gjøre. Det hadde vært mye enklere om dette var noe mer vanlig som mange sto fram med. Vi prøver jo å gi litt bidrag likevel, med bloggen, og dessuten er det jo veldig forsøksvis og "amatørmessig" mye av det vi holder på med. Hvor stabile er forholdene våre, hvor mye er vi på høyden med problemene osv. Jeg føler vel ikke noe behov for å bringe store deler av det tanke- og følelsesmessige roteloftet mitt til torgs, vil gjerne gå ut med ting jeg føler jeg har gjennomarbeidet og er litt sikker på.

Hva er forpliktelse i forhold?

Polyamorøse perspektiver på kjærlighet,sex og forhold
Av: Cascade Spring Cook

Lou`s klassekamerater diskuterer forhold - fra uforpliktende til forpliktende bånd - og hvordan enkelte innretter seg i så måte. Alt glir lett inntil læreren fremholder monogami som det virkelig forpliktende. "Nei," sier Lou, "det er feil. Du behøver ikke være monogam for å være forpliktet." Læreren er forbauset. "Selvsagt må du det." "Nei,det må du ikke," svarer Lou, som har foreldre som er i et forpliktende forhold med et annet par. Til slutt er læreren villig til å innrømme at det er mulig at noen mennesker kan være engasjert og forpliktet uten å være monogame.

Ordet polyamori ("flere kjærligheter") beskriver en form for relasjon hvor folk ser mulighetene for flere åpne, ærlige, ansvarlige, kjærlige og seksuelle forhold. Dette er "lag deg ditt eget" forhold. De er ikke bundet av de tradisjonelle formene i tradisjonelle ekteskap og monogami; menneskene som er involvert forsøker å lage intime forbindelser som fungerer for seg og sine partnere.
Hvordan ser forpliktelser ut i et polyamorøst forhold? Den tradisjonelle ideen om ekteskap og forpliktelser ser jo ikke ut til å fungere i vårt samfunn, hvor omtrent 40 til 50 prosent av ekteskapene ender med skilsmisse. Polyamorøse mennesker har et annet perspektiv på forpliktelser, forpliktelser som ikke innebærer at man er seksuelt og følelsesmessig eksklusiv overfor hverandre.

Til døden skiller oss ad
Selv etter mer enn 40 år sammen har *Trish og *Abe et levende og livskraftig samliv. Deres bånd til hverandre har det aldri vært noen tvil om.
De møttes i en teatergruppe på videregående skole og ble tiltrukket via deres felles form for humor. På sin første date hadde Trish det hun selv beskriver som en bisarr opplevelse. Plutselig begynte hun å gyse, hun skalv, og gråt. Det tok henne mange år å forstå at hun hadde hatt en forutanelse av den enorme kraften av dette forholdet.
Innen to måneder var omme var de knyttet til hverandre. De involverte seg i hverandre med en intensitet de fleste vil ha vanskelig for å fatte. De er hos hverandre eneste dag og har tilbrakt sin tid på denne måten gjennom nesten hele sitt forhold. De jobber på teateret sammen, skriver, opptrer og produserer egne skuespill.

Trish innrømmer at de har hatt sine syvårskonflikter med krangler, men de innså svært tidlig at "dette var et livstidsprosjekt og at ingen av oss ville noensinne avvike fra det." For Abe betyr forpliktelse å være der uansett. Han dømmer ikke mennesker som ikke har livslange ekteskap. Men han sier;".... jeg tror jeg ville anklage meg selv sterkt." Et av hans sterkeste minner er om sin onkel som alltid kranglet med sin kone, men som ble en hengiven omsorgsperson for henne da hun utviklet Alzheimer.

For rundt femten år siden kom Trish og Abe over informasjon om ikke-monogame forhold og oppdaget at de begge var interessert i å utforske disse mulighetene. De har etter det hatt forhold med andre par så vel som med separate elskere. Trish sier det er morsomt å være polyamorøs. Det er en måte å "ha en videre krets av mennesker du kan glede deg med og som du kan stole på om du trenger hjelp." Abe har lært mye av friheten han har til å utforske hvordan forhold kan utvikle seg og føler at det å være sammen med andre kvinner har hjulpet ham til å bli en bedre partner. Han passer på å opprettholde kontakten med Trish ved å være sammen med og fokusere på henne hver dag. De har spesielle dater seg imellom hver annen eller tredje måned. Og de passer på å sove sammen hver natt dersom de ikke er adskilt av for mange kilometer. Trish og Abe har to barn som var nesten voksne da foreldrene begynte å utforske alternative forhold. De fortalte ikke barna om sine nye forhold inntil Abe innså at han kunne støte på sønnen sin mens han selv gikk arm i arm med en annen partner. Han ønsket ikke at sønnen skulle bekymre seg og tro at familien hadde problemer,så han og Trish bestemte seg for å forklare situasjonen. Barna reagerte ikke noe særlig, sier Abe, annet enn med bekymring om hvorvidt foreldrene ville skade seg selv på denne måten.

Konvensjonell forpliktelse i en ukonvensjonell familie
For noen i polyamorøse forhold, er forpliktelsen til å være sammen resten av livet utvidet til å gjelde mer enn en person. *Peter og *Lucy for eksempel, er lovformelig gift og det er også *Frank og *Tina. Imidlertid anser de seg alle som gift med hele gruppen. For tiden har ingen av dem forhold utenom familien, men de har vært åpne for det tidligere og det kan skje igjen, selv om det mest sannsynlige er at de bringer noen inn i familien. Akkurat nå er de for opptatt til det. I tillegg til jobbene sine har de påtatt seg oppdrag på skolen der deres niårige datter går. De har problemer nok med å finne tid for hverandre og følge med på sine kompliserte timeplaner om de ikke også skulle date andre mennesker.

Alle fire snakker om å bli gamle sammen, om å være knyttet til og forpliktet av forholdet resten av livet. Økonomisk har de satt opp testamenter og har gjensidige forsikringer. Tina sier at hun ikke har noen reservasjoner om sine forpliktelser overfor familien. Rent økonomisk havner alt i samme pott. "Vi er en sammensveiset familie og vi er der for hverandre med alle våre negative og positive sider." Hun sier at de har en forpliktelse om å være sammen lenge, om å forandre seg sammen og en forpliktelse til å jobbe for å vokse i samme retning.

Åndelig og følelsesmessig vekst
Noen mennesker føler de er forpliktet og forbundet med hverandre selv om de ikke lover å være sammen for alltid. For dem er det viktigere med åndelig og følelsesmessig vekst i forholdet enn hvor lenge det varer. *Rogelio og *Shakti som begge er omkring femti år gamle, har vært sammen i ti år og kjenner fremdeles en dyp følelsesmessig forbindelse med hverandre. Shakti har også truffet *Zeke i omtrent fire år og Rogelio har et forhold med en kvinne som bare har anledning til å treffe ham to tre ganger i måneden.

Shakti beskriver seg selv som en ambivalent polyamorist. For henne handler det fremdeles om følelsen av at hun burde kunne være i stand til å få alt hun ønsker fra Rogelio. Imidlertid varte ingen av hennes tidligere forhold mer enn tre år og selv om hun den gang søkte etter monogami, fant hun alltid unnskyldninger for å ha forhold utenom i de lengre forholdene.

Hun setter pris på den annerledes energien hun erfarer med Rogelio og Zeke. Rogelio er hennes livspartner. Det er samklang mellom dem og de er gode venner, sier hun. De nyter å ha sex sammen, men kosing er viktigere. Zeke bringer frem mer av hennes erotiske side og hun nyter strømmen av verbal tilbedelse hun mottar fra ham.

Shakti og Rogelio fokuserte på hverandre de første tre årene de var sammen, selv om de alltid var åpne for å sette pris på skjønnheten i andre og å påpeke til hverandre hva de fant særlig attraktivt i andre mennesker.
En av fordelene Rogelio ser i polyamori er at det er vanskelig å gjemme seg når mange mennesker kjenner hverandre ut og inn. Når du har bare en partner kan du unngå å vise deg fullstendig åpen, men når mer enn en person forteller deg at du ikke virker ekte, da bør du ta affære.
Å være ekte er svært viktig for Rogelio. Han mener at forpliktelse inkluderer " være villig til å stå fram og konfrontere andre mennesker på de av deres sider som ikke er ekte og si; jeg tror du føkker opp her; og ta i mot dette fra en annen som en slags åndelig øvelse. For meg er dette den ultimate forpliktelse. Forpliktelsen til åndelig vekst."
Shakti ser også på vekst og utvikling som vitale begreper i deres forpliktende forhold. Å være ærlig, føler hun, er det viktigste i hennes forhold til Rogelio. Å få forholdet til å vare er ikke så viktig som å gjøre det "så sannferdig, dypt, gjensidig støttende, så utviklende for den andre personen og for oss selv som mulig." Hun ser på åpenheten og ønsket om forandring som et krav i ethvert forpliktende forhold. "Forpliktelser som er spikret er falske forpliktelser fordi det betyr at du på en måte har gått og lagt deg når det gjelder hva som er sannhet og realitet. Og om du virkelig ønsker å være forpliktet for resten av livet til denne personen, er du nødt til å stille opp og finne ut hva som er sant på et gitt tidspunkt slik at dere kan fortsette å utvikle dere sammen. For om du er forpliktet til et ideal eller et påskudd, vil det slå tilbake på deg."

Individet er viktigere enn forholdet
Både *Jerry og *Annie har erfaringer fra dårlige ekteskap. Imidlertid har de denne gangen funnet riktig person - de er begge overbevist om at hun enten vil dø i hans armer eller han i hennes. De er begge to over seksti år gamle og har vært sammen i femten av dem, slik at de har hatt god tid til å bli ferdige med sin NFE (Ny Forholds Energi). Annie forteller at hun alltid har kjent seg nær Jerry, men at de stadig kommer nærmere.
Annie har også vært involvert i et avstandsforhold med *Forrest i ti år og med *Daniel i fem. Daniel er gift og han tilbringer tre døgn i uken hjemme hos Annie og Jerry. Annie og Daniel har privat sextid, og så tilbringer de natten med å sove sammen med Jerry om ikke han også har en besøkende (ettersom sengen ikke er stor nok for fire). Jerry er svært fornøyd med dette arrangementet og sier: "Daniel er som en bror for meg. Han kunne gjerne flytte inn og vi kunne leve sammen syv dager i uken, jeg ville ikke ha noen problemer med det. Daniel og jeg står hverandre svært, svært nær." Jerry har også andre forhold blant annet et langtids-og avstandsforhold.
Annie og Jerry's forpliktelse overfor hverandre er basert på deres nærhet og glede i å være sammen. Men forholdet er basert på individualisme. Når Jerry blir spurt om hvilke råd han ville gi til par som tenker på å gå inn i polyamori, svarer han: "Jeg tror ikke at parforholdet er like viktig som partnernes individuelle forståelse av hvem de er og hva de vil og hva de gjør."

Forpliktelsen til å jobbe med problemer
Hvor lenge skal menneskene forbli i forhold som ikke fungerer? *Evelyn og *Scott, som begge er i begynnelsen av førtiårene, fulgte med på livet til en venn som hadde en toårs-syklus i sine forhold, og hvor de samme problemene dukket opp hver gang. De bestemte seg for at de ville gjøre ting annerledes. De inngikk en forpliktende avtale om å arbeide seg gjennom alle problemer som måtte dukke opp. De skulle gå til roten av hvert enkelt og løse dem slik at de ikke skulle føre dem videre inn i et nytt forhold. Først da skulle de overveie om de fremdeles ville være sammen eller slå opp.

Denne formen for forpliktelse har fungert godt. Noen år inn i deres attenårige forhold ble Scott utålmodig og hadde en affære. Planen deres hadde hele tiden vært å ha andre partnere, men Evelyn hadde tenkt at de ikke var klare for det. Det som inntraff førte til en intensiv prosess i terapi. De var heldige og fant en terapeut som forsto når de fortalte ham at problemet ikke var affæren men løgnen om den. Terapeuten jobbet med dem om de underliggende temaene. Noen år senere var de klare for å forsøke polyamori og være involvert med andre åpent og ærlig. I dag har de et nettverk av forhold av varierende grader av fysisk og emosjonell intimitet.

Dette hadde vært en ganske rystende prosess. Som Evelyn sier det; " Polyamori har tendens til å være en smeltedigel hvor du enten finner ut hvordan skape forhold eller forholdene omskapes til noe annet. Slik har vi blitt smeltet ned og omskapt mange ganger i løpet av prosessen."
De har måttet jobbe masse med sjalusi. Da Evelyn ble involvert med *Hugh, en tidligere kjæreste, fikk Scott store problemer med å se dem sammen. Han fikk ikke den fysiske omsorgen han ønsket fra Evelyn og det såret ham å se at Hugh så enkelt fikk berøre henne.

Evelyn`s forhold til Hugh brakte noen fordeler. Hugh oppdaget Gary Chapman's The Five Love Languages noe som hjalp Evelyn og Scott til å forstå ar selv om berøring ikke er så viktig for Evelyn, trenger Scott det for å føle seg elsket. Ettersom det her er snakk om å yte noe innen det å gi og få kjærlighet, har hun lært at hun kan gi berøring som en form for ytelse, noe som hjelper for dem begge for å føle kjærligheten mellom dem.

Vær klar på å uttrykke intensjoner
Enkelte mennesker lager seg avtaler i forholdet for å kunne sette sine formål i fokus. *Ann, *Kay, og *Marie, som alle er i førtiårene, har hatt en intens periode på to år for å forme en triade og i tillegg adoptere et barn. Ann og Kay hadde vært sammen i et åpent femtenårig forhold. De hadde også forsøkt å få en baby en stund og muligheten for adopsjon dukket opp kort etter at Marie slo seg sammen med dem. Marie hadde også ønsket å bli mor. Mindre enn et år inn i prosessen med den skiftende dynmikken med å omskape en dyade til en triade og røske opp i en del rundt spørsmålet om det å stole på hverandre, brakte de hjem sin sønn.

De tre kvinnene tror på hensiktens makt og på å leve sine liv etter det, de har derfor laget et dokument spm de kalte "Triad Intentions." (triadens formål). Ann forklarer at den er "om hvordan vi ønsker å kommunisere og om hvordan vi ønsker å krangle, og hvordan vi ønsket å behandle konflikter og likeverd og slike ting." Ann innser at selv om "vi ønsker at vårt forhold skal vare for alltid, vet vi at det er viktig at det utvikler seg sunt og det er mulig på et visst punkt at det vil være viktig for oss ikke å være sammen... hva vi virkelig ønsker for oss selv er å ha en følelsesmessig forpliktelse til hverandre, å alltid være støttende og oppløftende og alle de andre positive tingene."

De har også laget en erklæring "Parenting Intentions" ("foreldreforhold" formål) som gjør det klart hvordan de tre har til hensikt å oppdra sitt fjorten måneder gamle barn sammen. Planen med dette er å gjøre forholdet til hverandre og barnet klart og tydelig for sine respektive foreldre i tilfelle noe skulle skje en av dem.

Singel og forpliktet
*Steve beskriver seg selv som en singel polyamorøs mann i et sterkt primærforhold med andre perifere forhold. (Primærforhold er et begrep som ofte beskriver et ekteskapslignende forhold.) Hans partner *Jane føler at de "er i et forpliktende forhold hvor vi er primærpartnerne, og forholdet vil ikke endres uten at vi diskuterer det og blir enige om en endring."

Jane kjenner seg trygg i dette forholdet ettersom de begge er lykkelige og begge liker å bo alene. Om han skulle si at han ikke er forpliktet til forholdet, antar hun at det er fordi han har en annen definisjon av begrepet enn henne.

Steve's forpliktelse er til ærlighet. Han sier han ville bli opprørt om Jane forlot ham, men ikke på henne fordi hun aldri har lovet noe annet. Han hverken ønsker å gi eller motta den typen løfter. Han vil overhodet ikke bli hos noen på grunn av en overenskomst. Samtidig, sier han, "Jeg er tilfreds med at vår tiltrekning på mange nivåer er sterk nok til å binde oss sammen, Jeg har ikke noe ønske om å gå til andre. Jeg tror det er vår felles tilfredshet med hva vi har som holder oss sammen mer enn noen ide om at vi skulle være enige om det."

De har klart å skape et svært tilfredsstillende forhold til tross for hennes opprinnelige ønske om monogami.Da spørsmålet om monogami dukket opp,var Steve klok nok til å spørre Jane hva hun ønsket. Hun sa at hun ønsket å føle seg spesiell. Etter det har Steve vært lydhør overfor det behovet og hun føler at hennes behov blir imøtekommet.

Å la forhold vokse til sitt naturlige nivå
*Lori er førti år og hun lever også alene, selv om hun har to partnere hun føler seg forpliktet overfor. Hun mener at hennes ide om forpliktelse rent generelt er ganske konvensjonelt i og med "at personen er inne i det på lang sikt og du kan stole på hverandre inntil en viss grad, som er ganske høy, av tillit, følelsesmessig tilgjengelighet, fysisk tilgjengelighet, kommunikasjon." De eneste områdene hun mener hun tenker annerledes om begrepet forpliktelse er at det for henne ikke innvolverer det å bo sammen med noen og at det ikke inkluderer seksuell eksklusivitet.

Lori har tro på å la forhold vokse til det nivået som passer for de som er involvert, men hun innser at tid og energi skaper naturlige grenser. Hun er fremdeles åpen for et og annen tilfeldig "sidesprang". Hennes to kjærester kommer overens sosialt, men har lite til felles med hverandre.Hun skulle ønske folk hadde en mer åpen holdning til polyamori, for det er ikke annerledes enn monogami, det involverer bare mer enn en person.

Å skape ditt eget forhold
Dette er bare noen få av alle typer forhold som er dannet i den polyamorøse verden. Dette er noen av de menneskene som har skapt lange, tilfredsstillende, forpliktende forhold som ikke ser ut som konvensjonelle ekteskap. Disse menneskene og mange andre har vist at en dyp og meningsfull forpliktelse er mulig uten seksuell eksklusivitet og at dette kan ta mange former.

*Navnene er endret av forfatteren for å beskytte identiteten.
**

Siste avsnitt står ikke i artikkelen hos American Sexuality Magazine , men er tilføyet etter anmodning fra Cascade Spring Cook. Artikkelen er en forkortet versjon av hennes hovedoppgave da hun tok mastergrad i psykologi.

Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren.

American Sexuality Magazine

AphroWeb - Cascade Spring Cook og Zhahai Spring Stewart

Commitment in Polyamorous Relationships, Master's thesis by Elaine Cook (aka Cascade Spring Cook): AphroWeb

Hele oss eller ingenting

Det var et usannsynlig forhold. De tilhørte ulike generasjoner, ulike miljøer, var ikke "hverandres typer", hadde ikke så mye overlapp i interessene sine. Hvis hun, Lise, ikke hadde lagt merke til hans sporadiske innspill fra sidelinja i fellesrommet på chatten, og klikket David den søndagsettermiddagen på seinsommeren, hadde de aldri blitt kjent.

Men det var en slags sjelefrende-kontakt ved første klikk, og det ble ikke mindre sterkt da de møtte hverandre etter et par måneder. Det ble et forhold. Nært, åpent, ærlig og sterkt, og i kontrast til hvordan de ellers levde. Lise var i ferd med å gå ut av et ekteskap da de ble kjent, og utviklet et forhold til en annen mann, Anders, parallelt. David ville ikke egentlig ut av sitt langvarige samliv med Pernille, men greide heller ikke se for seg hvordan det kunne fortsette. Det var for mye sur dynamikk, for mye som ikke stemte, og som de ikke greide å gjøre noe med. "David, vi mangler et kjærlighetsspråk", sa Pernille. "Kanskje vi har hvert vårt," svarte David. "Men vi mangler et felles, og vi greier visst ikke utvikle det." Det lå en ambivalens mellom disse to. De hadde aldri virkelig sagt JA til hverandre, "bare" til å leve, arbeide og utvikle seg sammen. Det var jo likevel ikke så lite, og veldig mye fungerte fint dem imellom. Så når David fortalte om samlivet sitt til andre kvinner, skjønte de fleste ikke hva som kunne være problemet. Han presenterte det jo så positivt, mange hadde vært mer enn fornøyd med det han opplevde som utilstrekkelig.

Til dels hang det nok sammen med David's legning for polyamori. Han greide ikke gjøre monogami til et grunnprinsipp, og han hadde engasjert seg sterkt i noen få, men for ham vesentlige, utenomekteskaplige forhold. Som han sto for og gjerne hadde vært åpen med om han bare hadde våget. Derfor falt det helt naturlig for ham at Lise også ble sammen med Anders, og han avsluttet heller ikke sin sporadiske kontakt med Gunlaug, som bodde i utlandet.

David og Lise ble begge betatt. Ikke så mye av hverandre, som av det "vi" som oppsto gjennom at de begge for første gang sa JA til et annet menneske. Og det var et inkluderende vi, en psykisk realitet som de kunne føle på, og en kontakt som ofte kunne oppleves som telepatisk. Dette bare var der, enten de var sammen eller langt fra hverandre, og den sterke kontakten bidro nok til at de ikke prøvde å kaste mer tankemessig lys over det som skjedde. For ting skjedde. David så mange svakheter og mulige problemer i forholdet deres, men ville for all del gi det sjansen. Uten å gå ut av samlivet med Pernille i første omgang, ideelt så han vel for seg et polyamorøst liv med rom for dem begge. Og det var ikke hva Lise tenkte seg. Uten at hun hadde tenkt så mye over det, gikk nok hennes interesser mer i retning av swinging.

Og en vårnatt, etter en lang og god kveld med samtaler og vin og sang og elskov, ble hun liggende ved siden av ham og tenke. Det ble klart for henne at det ikke kom til å bli bare de to. Ikke i første omgang, og kanskje aldri. Beslutningen lå der, hun ville satse på Anders i stedet. Tankemessig, men ikke følelsesmessig, var dette i grunnen greit nok for David. Han erkjente at polyamorien stakk dypt, og at han absolutt ikke ville bytte ut et ikke-fungerende monogamt samliv med et annet ikke-fungerende, om enn litt mindre monogamt.

Så avviklet de kjæresteforholdet, men de forble nære venner. De kunne sove nakne sammen uten å ha sex, og bare kjenne på den gode nærheten. Den nesten telepatiske kontakten ble litt svakere, men de kunne fortsatt fornemme hverandre. Dette var ikke bare enkelt for ham, for tidvis var forholdet hennes til Anders slitsomt, og det var ikke alltid hun trengte å fortelle om det for at han skulle vite. Medfølelse trenger ikke være preget av lykke.

Etter et år var hun grundig ferdig med Anders, samtidig som David var på vei inn i separasjon. De tok opp litt mer kontakt, snakket om å kjøpe leilighet sammen, som kompiser, ikke par. Hun gikk etter hvert inn i et mer pausefiskaktig forhold til en gift mann.

Hun håpet at de skulle finne tilbake, men han visste at det ikke gikk noen vei tlbake for dem. Den eneste farbare veien gikk framover, men den ville kreve tålmodighet og stor arbeidsinnsats. For det søte var alt på plass, nå måtte de forholde seg til alt det måtte jobbes med, i dem selv og i forholdet. David følte seg ikke ferdig med Lise, men han var tilbakeholden. Det ble stadig mer klart for ham at det var kjærlighet han søkte. Og aldri så sterk forelskelse, aldri så nær sjelelig kontakt: Alle de heite følelsene kunne være en åpning for kjærligheten, men vel så ofte ble de et slør, for i disse følelsene hadde de hele tida tendensen til å være seg selv nok. Så mens hun ønsket at de skulle finne tilbake, begynte han å forberede en reise i følelseslandet. Ikke for å finne et sted å slå seg ned, men for å bli mer kjent. Han ville så gjerne bevare og utvikle sjelevennskapet, men for Lise var ikke dette nok mål i seg selv, hun tenkte på en helt annen konklusjon. Og en vintersøndag hadde hun tenkt ferdig.

"Hei David :)
Søndag kveld og jeg slapper av hjemme. Har tenkt en del på deg den siste tiden og ville derfor sende deg en mail og fortelle hva jeg har tenkt på. Helt siden vi møttes første gangen, ja før det, når vi begynte å maile med hverandre, så skjønte jeg at du var spesiell. Du fenget meg fra første stund, og når jeg tenker på alle gangene vi har møttes og alle mailene så må jeg smile. Vi fikk fort et forhold som "gamle" gode venner. Så ble det litt klabb og babb etterhvert. Mange tanker/ følelser og diskusjoner om det ene og det andre. Oftes på at du syntes jeg gikk i en annen retning enn deg selv, og at du ikke forsto mine valg. Men så begynte vi å få kontakt igjen, sakte men sikkert. Allikevel ikke den kontakten vi hadde tidligere, og jeg synes vi mistet noe på veien. Det siste året, har det vært veldig sporadisk, og vi er travle mennesker begge to, så det er noe av årsaken. En annen ting er nok at jeg har på en måte gått litt videre med mitt. Mitt liv forandret seg mye under den perioden vi møttes ofte, men fortsatt så endres mye for meg og i mitt liv. Det jeg forsøker å si, er at jeg føler vi ikke er på bølgelengde lenger. Og våre forsøk på å finne tilbake, har ikke gått slik som jeg hadde ønsket. Du må føle likedan, eller kanskje ikke. Føler ikke helt hvor du er lenger, som tidligere. Men håper og tror du har det bra. Og at du lever slik du ønsker. Det gjør jeg.

Min gode venn. Jeg har deg med meg, i hjertet og hodet, men tror det er på tide å kutte "navlestrengen":) ikke vondt ment, og håper du skjønner hva jeg mener. Jeg kan ikke være der lenger, og synes det er vanskelig å bygge noe annet med deg, for det er heller ikke oss. Det har alltid vært hele oss,
eller ingenting. Forstår du?

Glad i deg
Lise "


Illustrasjon: Antoine Watteau i public domain

Ustoppelig monogam entusiasme

Diskusjoner rundt samliv trigger mange i avisenes spalter på nettet. Såkalte samlivseksperter tar opp forskjellige emner eller de kan initieres av en bruker og så raser debattene mer eller mindre på ville veier. Hos Aftenposten har det vært en lengre debatt på bakgrunn av et innlegg fra en av brukerne som tok opp spørsmålet om det er mulig å elske flere enn en. Vedkommende satte "Hva synes du om utroskap?" som tittel på innlegget sitt. Mens det egentlig i hovedsak handlet om ikke-monogami(!) Hun fikk flere svar, bl.a fra "Berit35" som ikke la fingrene i mellom i sin behandling av poly-problemene hun så for seg så tindrende klart. Dette falt tydeligvis i smak hos mange, og ved at hun taler på vegne av flere, blir påstandene (dessverre) litt viktigere.

Vi hitsetter, så leserne kan nyte det i sin helhet:
"Har du tenkt litt lenger enn din egen nese? (Svar til: cecilia)
Berit35
La oss leke med tanken om at polygami (eller polyamori som noen kaller det) er tillatt og akseptert i samfunnet. Da vil vi få noe ala dette:
Du elsker både MannA og MannB. Du er kjæreste med begge, og ønsker å dele livet ditt med begge. Dere bor sammen. Hvordan skal dere rent juridisk (arv) og økonomisk ordne dere i fht kjøp av leilighet? Hvem skal betale, og hvor mye?
En (viktig) del av å elske noen er å ta del i alt ved den personen, inkludert dennes familie. Du ender altså opp med to sett svigerfamilier. Mange søndagsmiddager.... ;-)
MannA elsker også to kvinner. Han vil derfor i tillegg til deg bo sammen med KvinneB. Enda et hakk mer komplisert i fht økonomi. MannA tjener godt. KvinneB er student. Skal han forsørge deg og kvinneB med like mye, eller skal KvinneB få mer fordi hun er student?
Forøvrig, KvinneB har også en annen kjæreste, for hun elsker også to menn. Skal han også bo sammen med dere?
Det kommer barn inn i bildet. Du vet ikke om MannA eller MannB er far til ditt barn. Man kan ta en DNA-test, så klart. Si at du fastslår at MannB er faren, vil det si at MannB nå skal ta et større økonomisk ansvar enn MannA? Deretter får du et barn til, og denne gang er MannA faren. Hva nå?
De barna som etterhvert kommer inn i denne "familien", hvordan skal de forholde seg til alle voksne her? Og til alle voksne i den utvidede familien (besteforeldre, onkler, tanter osv). Det vil bli mange halvsøsken av ymse konstellasjoner her.
MannB elsker tre kvinner (polygami er polygami, ingen grunn til å stoppe ved å elske to?)... Disse tre igjen har et par-tre menn hver. Regn ut selv hvor komplisert det blir...
Du ønsker å tilbringe tirsdagsnatten med MannB, men da er han opptatt med en av sine tre kvinner. Onsdag går heller ikke, for da er har du en avtale med MannA. Se for deg søndagsmøtene hvor alle sitter med kalenderen og planlegger hvem som skal sove hvor i kommende uke ;-))
Og nå har jeg ikke engang berørt det som gjelder sjalusi og følelser. Som egentlig er noe av det mest vesentlige.
Nei, polygami er ingen god løsning. Hadde det vært det, hadde vel samfunnet vært basert på polygami.
Polyamori (som de kaller det de som ønkser å elske flere samtidig), er ingenting annet enn et rent egoistisk ønske om å ha variasjon i sexlivet. Å "elske" flere på èn gang ved å ha romantiske stevnemøter med de i ny og ne; det er vel hva en polyamor ønkser seg. Han ønsker ikke å ta økonomisk ansvar for alle de han "elsker", eller å involvere seg med utallige svigerfamilier eller sykdom og død. Han vil kun ha litt "sukker" i tilværelsen. "

*

Hun slår an tonen allerede i første setning:`La oss leke med tanken om at polygami (eller polyamori som noen kaller det) er tillatt og akseptert i samfunnet.` Vedkommende vet ikke at disse to begrepene absolutt ikke er synonyme med hverandre. Dette er det viktig å ha klart for seg. La oss se på definisjonen av polygami slik vi finner den hos Wiki:

`Polygami er betegnelsen på et ekteskap hvor en person er gift med to eller flere personer samtidig. Det motsatte er monogami, hvor en person er gift med bare en annen person samtidig. I de fleste land er polygami ulovlig, blant annet i Norge, mens det i enkelte land er normal praksis. Betegnelsen polygami blir brukt uansett om det er lovlig eller ikke.`

Polyamori; Form for samliv eller forhold der deltakerne lever i flere kjærlighetsforhold basert på likeverd, ærlighet og gjensidig støtte, med eller uten seksuell forbindelse, samtidig.

Så til de uoverstigelige praktiske problemene: "Du elsker både MannA og MannB. Du er kjæreste med begge, og ønsker å dele livet ditt med begge. Dere bor sammen. Hvordan skal dere rent juridisk (arv) og økonomisk ordne dere i fht kjøp av leilighet? Hvem skal betale, og hvor mye?" Det er vanlig med avtaler i polyforhold som svarer til vanlige ektepakter når det er barn, eiendom og felles økonomiske interesser med i bildet. Det er jo stort sett ikke tilrettelagte lovregler slik som det er for ekteskap/samboerforhold. Dermed må det gjøres eksplisitte avtaler om flere ting, men de som vil ha juridisk orden på sine forhold, kan få det til ganske greit.

"En (viktig) del av å elske noen er å ta del i alt ved den personen, inkludert dennes familie. Du ender altså opp med to sett svigerfamilier. Mange søndagsmiddager.... ;-)"

Akkurat! roper vi. Det er nettopp det polyamorøse mennesker gjør. Vi tar gjerne del i alt ved de vi elsker og er i forhold med. Polyamori krever aktiv innsats og jobbing med forholdet/ forholdene, dette gjør at det ofte er lettere å komme tett inn på hverandre. Og når det gjelder mulige søndagsmiddager; mat smaker alltid ekstra godt sammen med mennesker man bryr seg om.
Forsørgelse må bli sørgelige greier:"MannA elsker også to kvinner. Han vil derfor i tillegg til deg bo sammen med KvinneB. Enda et hakk mer komplisert i fht økonomi. MannA tjener godt. KvinneB er student. Skal han forsørge deg og kvinneB med like mye, eller skal KvinneB få mer fordi hun er student? "
Etter loven er det gjensidig forsørgelsesplikt for begge ektefeller i et monogamt forhold. I et polyforhold og/eller samliv er dette frivillig. Men vanligvis blir det ikke så store praktiske forskjeller på polyamori og monogami, ettersom begge parter i parforhold i dag vanligvis i stor grad forsørger seg selv. Og den nøyaktige fordelingen av goder og byrder i triaden hun beskriver, må medlemmene finne ut av selv! Vi utenforstående kan da ikke gi noen sikre svar på sånt. Når det gjelder forpliktelser i en videre forstand,er det bøttevis av dem i polyforhold.

Og hva med det øvrige kobbelet av kjærester og kjæresters kjærester? "Forøvrig, KvinneB har også en annen kjæreste, for hun elsker også to menn. Skal han også bo sammen med dere?" Også her må de involverte finne den beste løsningen for sine ønsker og behov, enten det innebærer at alle bor sammen, eller noe annet.

Barn er visst noe som bare kommer kastet på polyamorøse:"Det kommer barn inn i bildet. Du vet ikke om MannA eller MannB er far til ditt barn. Man kan ta en DNA-test, så klart. Si at du fastslår at MannB er faren, vil det si at MannB nå skal ta et større økonomisk ansvar enn MannA? Deretter får du et barn til, og denne gang er MannA faren. Hva nå?" Dette scenariet er ikke til å kjenne seg igjen i for oss. Fødselskontroll OG kontroll over hvem som er barnefar er da enkelt i dag, og det å få barn er nok gjerne enda mer et resultat av bevisste valg blant polyamorøse enn blant monogame -- blant annet fordi flere kan bli berørt av en slik endring i livssituasjonen.

Og stakkars barn i en sånn situasjon: "De barna som etterhvert kommer inn i denne "familien", hvordan skal de forholde seg til alle voksne her? Og til alle voksne i den utvidede familien (besteforeldre, onkler, tanter osv). Det vil bli mange halvsøsken av ymse konstellasjoner her."

Når det gjelder dette med å være barn og vokse opp i en polyfamilie,kan det være nyttig å høre hva en som har hatt en slik bakgrunn sier om dette. "Cattitude" er oppvokst i en KMK-triade;en triade bestående av to kvinner og en mann. Om de voksnes forhold sier hun:
"My mother's best friend lived with us from prior to my birth to her death, a number of years after my father's death. The three adults that raised me all loved each other, and they all loved my brother and I. We referred to my mother's best friend as "Aunt" for convenience, but she wasn't an aunt, she was a second mother."
"Cattitude" opplevde dette som helt naturlig og det gjorde også barna hun hadde i omgangskretsen sin. Om det å ha tre foreldre i stedet for to,forteller hun:

"There were advantages to having more than two parents. There was always an adult around when we needed one. I'm sure my memories are biased with childish selfishness, but being able to always find someone when I needed to talk was a thing most of my peers didn't share, not to mention there was always someone to take me places or do things with me."

Det er jo nødt til å gå rundt for de fleste med så mange varianter, og tenk på all planleggingen: "MannB elsker tre kvinner (polygami er polygami, ingen grunn til å stoppe ved å elske to?)... Disse tre igjen har et par-tre menn hver. Regn ut selv hvor komplisert det blir...Du ønsker å tilbringe tirsdagsnatten med MannB, men da er han opptatt med en av sine tre kvinner. Onsdag går heller ikke, for da er har du en avtale med MannA. Se for deg søndagsmøtene hvor alle sitter med kalenderen og planlegger hvem som skal sove hvor i kommende uke ;-)) "
Hvis denne skråsikre debattanten hadde tatt seg bryet med å studere polyamorøse forhold i praksis, hadde hun funnet et mangfold av strukturer, noen av dem komplekse, men alle som regel klart definerte og vel forståtte av de som er involvert. Det kan være et puslespill å få tidsdelingen til å gå opp for de som insisterer på å pleie mange forhold intenst samtidig, og derfor er det ikke så mange som gjør det. De fleste konsentrerer seg om 1-3 partnere, en snakker om "poly-metning" som gjerne inntreffer ved max 4-5 nære forhold. Polyfolk planlegger nok i snitt tida si bedre enn monogame, men for alminnelig ryddige personer er ikke det noe problem, og vi opplever at det kan være mange fordeler ved å leve litt mer strukturert og forberedt.

Og om ikke alt dette andre gjør det umulig nok, så kommer iallfall sjalusien opp som et uoverstigelig hinder:"Og nå har jeg ikke engang berørt det som gjelder sjalusi og følelser. Som egentlig er noe av det mest vesentlige. Nei, polygami er ingen god løsning. Hadde det vært det, hadde vel samfunnet vært basert på polygami."
Igjen avslører debattanten sin totale uvitenhet. Sjalusi er et problem som ofte, men slett ikke alltid, oppstår, og som i svært mange tilfeller lar seg håndtere. Ikke i alle, og da bør en heller holde seg til en, eller begrense omfanget av engasjement i andre partnere -- slik det typisk gjøres i swinging.

Polygami er vi enige i at ikke er noen god løsning, fordi det ikke gir partnerne de samme rettighetene, men polyamori er en samlivsform som viser seg som en god løsning for stadig flere. Dog absolutt ikke for alle, og forestillingen om at samfunnet kan baseres på én samlivsform trodde vi var gravlagt i og med den lesbiske og homofile frigjøringen.

Hun avslutter med synske innsikter i hva polyamorøse egentlig ønsker seg:`Polyamori (som de kaller det de som ønkser å elske flere samtidig), er ingenting annet enn et rent egoistisk ønske om å ha variasjon i sexlivet. Å "elske" flere på èn gang ved å ha romantiske stevnemøter med de i ny og ne; det er vel hva en polyamor ønkser seg. Han ønsker ikke å ta økonomisk ansvar for alle de han "elsker", eller å involvere seg med utallige svigerfamilier eller sykdom og død. Han vil kun ha litt "sukker" i tilværelsen.`
Hvis en bare er ute etter litt sukker, skal en iallfall ikke prøve seg med polyamori! Polyamori er en krevende sport og gir utfordringer langt utover hva som er vanlig i de fleste monogame/ seriemonogame forhold. Jo mindre ego partnerne i et polyamorøst forhold er belemret med jo lettere er det. Veldig mye av jobbingen i slike forhold handler om å "se" og ta hensyn til hverandre, og vi tar ansvar, gjerne mye mer enn det som er vanlig i "åpne" elskerforhold. Vi inngår bl.a. forpliktende avtaler om både antall partnere og om å ha sikker sex (kondom-forpliktelse) for å nevne noe. Når det gjelder direkte økonomisk ansvar for hverandre, så er jo den generelle tendensen i samfunnet at dette reduseres, dette har sine svært gode grunner. Økonomisk avhengighet er som regel ikke noen positiv faktor i mellommenneskelige forhold.

Entusiastiske monogame "rådgivere" som ikke en gang kjenner til hva begrepene de vifter om seg med betyr, kan man gjerne høre på, hvis en kjenner til polyamori. Men da blir det mest for underholdningens skyld. For de som ikke kjenner området, er det litt synd at diskusjonen ikke tar utgangspunkt litt nærmere virkeligheten.

Henvisninger:

Debatten i Aftenposten
Definisjoner: Polygami fra Wiki Polyamory fra Wiki
Cattitude`s innlegg om oppvekst

En smal vei - og en bredere

"Ansvarlig ikke-monogami" (responsible non-monogamy) er et uttrykk som har vært brukt til å karakterisere polyamori. Det passer bra,men kan ikke brukes som definisjon. For det dekker minst tre retninger innen ikke-monogami: Polyamori,"åpen trofasthet" (open fidelity) og "lav-risiko swinging". Det er såpass stor forskjell på polyamori og swinging at det som regel er hensiktsmessig å skille disse formene,men samtidig er det dumt å overdrive forskjellene. For i praksis kan disse formene gli over i hverandre,og ser ut til å gjøre det ganske ofte - i mange flere tilfeller enn de der et polyamorøst par også driver swinging.

Fordi polyamori defineres ved åpenheten for flere samtidige kjærlighetsforhold,er dette i utgangspunktet en "smal" vei. Når en lever i et parforhold og "åpner" dette,er det at partneren utvikler et uavhengig kjærlighetsforhold til en tredje person noe av det mest truende som fins for mange. Det minst truende er gjerne at en inviterer en tredje person inn sammen, til felles erotiske opplevelser i noe "trekant-aktig". Særlig hvis en av partene er bifil, og de "deler" tredjepersonen,kan dette oppleves som en utpreget vinn-vinn-situasjon.
Swinging,som gjerne dreier seg om varianter av det klassiske partner-byttet,vil for de fleste være litt mer truende, men akseptabelt for relativt mange av dem som er åpne for ikke-monogami. Litt mindre akseptabelt,men ofte til å leve med,er at en partner utvikler et elsker-forhold til en tredje person,og enda verre kan det faktisk oppleves om det utvikler seg et platonsk kjærlighetsforhold. I polyamori trenger ikke kjærlighetsforholdet være platonsk -- det er det aller "verste",mest krevende og truende. Engasjementet i et kjærlighetsforhold er på iallfall noen måter totalt og sterkt (ellers er det ikke et kjærlighetsforhold). Derfor kan ingen "bli ett" med en primærpartner uten at andre kjærlighetsforhold påvirker denne "enheten" -- og muligens sterkt. Det kan kanskje virke paradoksalt,men det kan se ut som om det er partneren som _ikke_ er involvert som ofte merker påvirkningen best. Dette trenger ikke ha noe med sjalusi eller spekulasjoner å gjøre,det kan være mer som fornemmelser av at partneren både er "her" og "et annet sted" -- hvilket jo vedkommende faktisk også er.

Denne typen utfordring kan møtes på to måter: Det enkleste er å vike unna,og være enige om ikke å ta dette som en felles sak. Men dette fører jo gjerne til at en ikke bare har parallelle forhold gående,men også fører parallelle liv. Det er nesten nødt til å gå utover utviklingen av dybde i forholdet,men det trenger ikke være noen dårlig løsning på kort sikt for det! For det parallelle forholdet kan gi noe som begge parter nyter godt av.

Mer krevende er det å prøve å utvide det felles hjerterommet. Da må begge inkludere andre partnere i sitt engasjement,slik at en i sitt indre "gjør plass" både for partneren og dennes partnere. En må bygge opp et felles grunnlag. "Got to build our love on one foundation ... or there will never gonna be no love at all" (Peter Tosh).

Hvis ikke noe slikt oppleves som en litt krevende prosess,er det vel sannsynlig at en tar noen innersvinger. Dermed er det i praksis alltid begrenset hvor mange og hvor mye partnere kan inkluderes. Jo flere,og jo mindre kontakt det er med dem,desto mer perifere vil disse forholdene i praksis bli. Og da blir det lett slik flere poly-folk har observert: Forholdet polyamorøse har til sekundære eller tertiære poly-partnere kan likne forholdet swingere har til etablerte swinging-partnere. Og i mange tilfeller,kan det være mer overflatisk. For swingerne har gjerne den "reine sexen" som utgangspunkt,men mange går litt trøtt av den over tid,og ender opp med noen hovedpartnere som de utvikler nære forhold til. Mens polyamorøse på sin side kan bli litt trøtte av den evinnelige jobbinga med nære forhold,samtidig som de ønsker den erotiske variasjonen, og dermed går inn i mer "swinging-aktige" sideforhold.

Denne typen overlapp kan være betydelig,og den betyr at det er feil å påstå at polyamorøse og swinging-forhold alltid er vesensforskjellige. Men den endrer heller ikke ved de grunnleggende forskjellene: Polyamori vil med sitt fokus på kjærlighet alltid ha en tendens til å være en smal vei for de som tar kjærlighetsproblematikk virkelig alvorlig, mens ansvarlig swinging tar utgangspunkt i mer basale behov og "uforpliktende" sex. Dermed er og blir polyamori en smal vei. Og swinging en litt bredere.

Illustrasjon: Maleri av Angelo Bronzino (1503-1572) fra Wiki Commons

Det vanskelige livet

Den berusende følelsen av å begjære og bli begjært. Det var lidenskapen hun ønsket. Det var det hun fikk. Hele tiden å bli utfordret av Hans sterke vilje. Utfordret til å bryte grenser. Stadig nye grenser. Ettersom årene gikk ble hun mer og mer knyttet til ham følelsesmessig. Da han sa han var blitt glad i henne,begynte hun å gråte. Hun visste det betydde slutten.
Hun:"For å være ærlig A. Jeg forstår ikke noe av hva som har skjedd. Med deg og meg. Og ettersom jeg ikke finner noen forklaring på det,har jeg prøvd å komme videre i livet mitt. Jeg er svært,svært glad i deg og ønsker deg all verdens godt."
Han: "Jeg vet ikke vennen min, men føler nok at jeg hele tiden har pushet deg til å gjøre ting du egentlig ikke har lyst til. Når jeg samtidig har dårlig utviklet sosiale evner, føler jeg at jeg ikke behandler deg som du fortjener. Selv om vi er glade i hverandre, så blir møtene med deg fulle av bismak. Du fortjener en som virkelig vil DEG vel, en som har tid og omtanke. Jeg er nok ikke en slik, dessverre. Blir av og til litt redd for meg selv, at jeg er så kynisk..
Du er et flott menneske vennen min, og jeg vil deg så vel..."
*
Forelskelse og begjær er merkelige greier. Kanskje kan det i blant være nødvendig å fyre opp litt for å skape vilkår for forandring, men når forelskelse systematisk blandes sammen med kjærlighet, kan resultatet bli en ganske trist rekke med branntomter. For kjærligheten handler om mange ting som det gjerne tas ganske lett på i forelskelsen, som f.eks omsorg som krever noe, jobbing med de mindre hyggelige sidene ved seg selv og andre, skape et felles rom der slett ikke alt foregår på egne premisser osv.

Hvis forelskelsen gjør mer "seende" enn "blind", og åpner for utvikling av kjærliget, så vil nok dette i de fleste tilfeller danne et bedre utgangspunkt for et langvarig forhold enn allverdens fornuft. Og en forelskelse trenger ikke komme stormende på heller. Men ganske ofte tar utviklingen helt andre retninger -- ikke minst når en hengir seg til illusjonen om at lidenskapene både skal vare og være bærende.

Poly-forhold kan virke konstruktivt i slike tilfeller. Når det er flere inne i bildet, blir ting gjerne litt mer "edruelige", respekten og omsorgen må gjerne settes mer i sentrum - og når en kan gå skritt og vokse sammen, kan kjærligheten også følge. Sjalusi kan ofte være tegn på dårlig kontakt både med situasjonen og med egne følelser. Og innbitt undertrykkelse av sjalusien kan være tegn på enda dårligere kontakt. Noen later til å være "skrudd sammen" slik at det synes omtrent umulig å få kontakt med røttene til sjalusifølelsene, andre igjen reagerer ikke noe særlig sterkt på "trusler". Men alle kan utvikle lykkemedfølelse ("kompersjon"): Hvis jeg er virkelig glad i noen for deres egen skyld - og ikke for min -, så bør jeg jo være i stand til å glede meg med dem... og det viser det seg at mange er! Det trenger slett ikke være så vanskelig å like "kjærestens" andre partnere, også om en selv bare har et vennskaplig forhold til dem.

Illustrasjon: Hieronymus Bosch; De syv dødssynder Wiki Commons

Innredninger i utroskapet

Vi har til forskjellige tider innehatt de fleste mulige rollene i situasjoner med forhold til ikke-single personer. Det gjør oss kanskje til såpass syndige mennesker at vi etter manges mening helst burde holde munn - vi mener tvertimot. Vi vet litt om hvor dødbringende og livgivende slike situasjoner kan være.

Aller først forgifteren: Personen (som oftest en mann) som later som om han er single, og ofte kan oppvise en fantastisk oppfinnsomhet og dyktighet i å skjule sin egentlige sivilstand. Vi synes gapestokk er passende sted for sånne. Mange kan ha svært gode grunner til å tildekke sin identitet, kanskje vil noen av dem påstå at det derfor er nødvendig å ljuge seg til single. Det er det aldri, dersom en er bittelitt kreativ. Samtidig - om du etter måneder i et nytt forhold oppdager at h*n faktisk er gift... hvor sterkt har du ønsket å få fram sannheten da?

Så til de single som går inn i et forhold til en ikke-singel. "Helerne" kaller noen dem... Som om de nyter frukter som egentlig tilhører noen andre! Tenk over det: Den eneste måten en person kan 'tilhøre' meg på, er at vedkommende hengir seg... og da er h*n ikke ute på markedet. Overfor en person som er ved sine fulle fem, er det håpløst å granske motiver, og den single har ikke mer ansvar for situasjonen enn et generelt menneskelig medansvar i en felles situasjon, samt at den bundne eventuelt har blitt lokket inn i noe h*n ikke egentlig står for. Men hovedansvaret ligger uansett på den bundne, som bryter løfter og trolig vil ljuge og fortie om det nye
forholdet.

Vi har null sympati for 'hjertknuste' single som investerer i fordekte forhold, som kanskje loves både det ene og det andre av den bundne, for til slutt å sitte helt 'ribbet' igjen. Forholdsbrudd er og blir monkey-business, vennligst ikke håndter det som noe annet. Når en bygger på løgner, bør en dose kynisme alltid være med. De aller fleste sidesprang fører ikke til samlivsbrudd, og i de få tilfellene der på-si'-partneren bir ny livspartner, er det som regel en gjensidighet til stede som de involverte ikke tar feil av.

Men også mindre romantiske single trenger ofte endel avkjøling. Forholdet den bundne lever i er ganske ofte, men ikke alltid, langt bedre enn den single gis inntrykk av: H*n får gjerne høre mest om det håpløse eller utilfredsstillende, og ikke alt som fungerer. Dette trenger ikke være forljugenhet: Når du er veldig tørst, fokuserer du gjerne på tørsten, og verken snakker om eller tenker på at du faktisk ikke er særlig sulten. Den single vil også rett som det er kunne gjøre oppdagelsen at den bundne nok trengte enda mer enn h*n kunne by på. Istedenfor å være den på-si'-utvalgte, finner h*n seg som en blant flere. Dette kan også ha sine greie grunner: Den bundne opplever mangler i flere dimensjoner, og trenger flere ekstrapartnere for at alle skal dekkes brukbart opp.

Så til alle de som mener (trøster seg med?) at på-si'-forhold må bli mindreverdige, utilfredsstillende, og grunnleggende gledesløse pga løgnene som ligger i bunnen. Vet dere hva dere snakker om? Løgner, fortielser og usikkerhet vil alltid kaste slagskygge, ja, men vi drar faktisk gjerne rundt på et anselig knippe livsløgner, og i forhold til disse, er ikke alltid fintene forbundet med på-si'-forholdet de helt store greiene. Og i ganske mange tilfeller er dette forholdet med på å gi de involverte et sannere liv, bl.a ved at en får håndtert de større løgnene en lever i. Det er bare tull at forbuden frukt smaker best, men du verden som den kan smake! En av grunnene, har vi erfart, kan være at en utvikler seg ulikt i et langt forhold, og en kan få behov for noe som partneren verken kan eller vil gi... men en annen der ute akkurat nå brenner inne med..

Bundne er bedre kandidater for uforpliktende moro... Joda, men hvordan og hvor lenge? Før vi helt vet ordet av det, kan det ha sneket seg inn flere dimensjoner i forholdet, det er ikke lenger bare 'fysisk', bare 'moro', bare en liten affære vi har full kontroll over. Da må noe gjøres, det kan bli flukt, avstenging, konfrontasjon... Og det er gjerne verken pent eller behagelig.

Vi har erfaring, mer enn godt er kanskje. Men det betyr ikke at vi vet hvor utroskapet skal stå. Tvertimot - vi har blitt polyamorøse. Vi tar konsekvensen av at løgn og fortielse er noe dritt, og slutter med det. Vi tar konsekvensen av at når en leker med ilden, så kan det faktisk ta fyr, og åpner for flere 'full pakke'-forhold samtidig. "Men vi føler oss ikke så trygge, verken på oss selv eller hverandre, til at vi våger gå inn på sånt" vil mange kunne si. Det forstår vi godt, og en bør gå varsomt fram. Men vi har opplevd at polyamori-prinsippene kan være et kjempefint utgangspunkt for å utvikle slik trygghet.

(Et av våre diskusjonsinnlegg på et forum)

Illustrasjon: Das franzosische Bett; „Das ist kein Bett mehr, das ist das reinste Manöverfeld!“
Louis Vallet Wiki Commons

Publisert på iNorden

Polyamorøs informasjon, psykologisk synsing

Dagbladet tar 12.01.08 igjen for seg polyamori i en artikkel i Magasinets papirutgave. Artikkelen er lagt inn her: Jeg elsker dere.
Artikkelen er bredt anlagt og journalist Elin Moe har etter vårt syn presentert polyamori på en god måte. Hun har også tatt med en del definisjoner slik at det skal være lett å forstå detaljer i artikkelen for utenforstående.

Journalisten har tatt turen over til England og truffet mennesker som lever åpent i polyamorøse forhold.
Artikkelen tar for seg to svært forskjellige relasjoner. Det ene forholdet (Dean,Davina og Jennifer) er et ganske lukket forhold bestående av tre mennesker som er oppriktig glad i hverandre, en 'klassisk triade'. I det andre forholdet (Helen,Rob mfl.) er det flere involverte, og disse lever i et 'åpent' forhold med flere partnere som ikke trekkes inn i den polyamorøse relasjonen. De kan kanskje betraktes som en type 'poly swingers'

Triaden Dean,Davina og Jennifer er i 20-årene og bosatt i London. Dean og Davina er gift med hverandre. Davina er biseksuell og traff for noen år siden Jennifer som hun ble hodestups forelsket i. Det forandret ikke hennes følelser for Dean og heller ikke hans for henne. I utgangspunktet var det ikke planlagt at en tredjeperson skulle bli en del av forholdet. Men etter at også Dean møtte Jennifer,var det ikke tvil. Alle tre har bodd sammen i omtrent 2 år nå og forholdet virker godt.
I intervjuet sier Jennifer blant annet: "Men det er viktig å dyrke de individuelle forskjellene også. Og det er ikke sånn at vi bare gjør ting sammen alle tre,sier Jennifer. - Dean og Davina har et ti år langt forhold bak seg, og har opplevd en masse som jeg ikke har vært med på. Så innimellom må de få lov til å ha tid og rom til å være bare de to."
De forteller at det ikke er så vanskelig å være tre som mange utenforstående tror og klarer å jobbe med de fleste situasjoner som oppstår på en god måte.

Det andre forholdet som presenteres i artikkelen,er Helen,Rob og Jerry, alle i 30-40-årsalderen. De lever på en måte som er vidt forskjellig fra det første som er omtalt. For det første har Helen et barn på 10 år boende hos seg. De har organisert livet på sin egen måte; annenhver uke bor Rob sammen med henne og sønnen, resten av tiden bor han på arbeidsplassen sin. Dette gjør det mulig for Helen å være sammen med Jerry som er hennes andre kjæreste.
Både Helen og Rob har forhold på rekke og rad ved siden av og en god del av disse er såkalte one-night-stands. Som polyamorøse forhold betraktet, vil mange av disse relasjonen etter vår oppfatning bryte med noen av prinsippene i polyamori; blant annet kravet om gjensidighet og kjærlighet. For oss fortoner Helen og Rob seg som polyamorøse swingers, det kan på noen måter minne litt om paret Tom Paine og C, dog ikke så sofistikert. De forteller om noen problemer med sjalusi og usikkerhet, og en kan kan spørre seg om de understreker det unike i sitt forhold ved å ha flere andre, 'ikke-priviligerte', forhold som kontrast.

Dagbladets artikkel siterer også forfatteren til boken "Open Fidelity";dr. Anna Sharman.
Sharman er ingen hvemsomhelst innen poilyamori;hun har forsket på polyamorøse forhold i flere år. Hun forteller at polyamorøse mennesker ikke er en ensartet gruppe,men èn ting har de til felles;vissheten om at det er fullt mulig å elske mer enn èn på samme tid.
"Ta for eksempel en mor eller fars kjærlighet til barna sine. Folk ber deg ikke redegjøre for hvilket av barna dine du er mest glad i",sier Sharman.

En usedvanlig uopplyst fagmann

Mens hovedartikkelen inneholder stoff som poly-interesserte og -engasjerte kan kjenne seg igjen i, følger det med en kommentar av Frode Thuen av et kaliber vi heldigvis pleier å slippe fra faglig hold. Polyamorøse forhold har det trolig vært til alle tider, og etter hvert som polyamori har blitt mer veldefinert og undersøkt, har den gjengse forståelsen blant psykologer, sexologer og psykiatre som kjenner fenomenet, blitt stadig mer lik de polyamorøses selvforståelse: En krevende form for ikke-monogami, som definitivt ikke er for alle, og som fungerer best ut fra stabile parforhold, med i utgangspunktet få elementer av eksperimentering. I neste omgang kan tryggheten i et slikt forhold danne utgangspunkt for utforsking, f.eks. av egen seksuell identitet, eller av rammene for forholdet, men i bunn og grunn er polyamorøse veldig lik andre, verken mer eller mindre 'frigjorte', og svært ofte med relativt harmoniske livserfaringer - med eventuelle unntak av konflikter forbundet med forsøk på å leve innenfor en monogam ramme.

Frode Thuen advarer, og sier 'Vi skal vokte oss for å tro at folk som lever i slike forhold nødvendigvis er frigjorte .. Det kan ligge mange slags motiver og skjebner bak.' Hvem har sagt at poly-folk er 'frigjorte'? Og hva slags motiver og skjebner ligger bak? Den mestnærliggende tolkningen av utsagnet, går i retning traumatisering og personlighetsforstyrrelser. Generelt, så gjelder jo det for mange typer 'avvikende' seksualitet - promiskuøsitet og pedofile tendenser har f.eks. ofte sammenheng med egne opplevelser osv. Men polyamori? Vet denne mannen hva han snakker om?

Øyensynlig ikke, når han mener swingers-miljøene og visse typer kollektiver er det nærmeste vi kommer til polyamori her til lands. Nå har jo 'praktiserende polyamorøse' i Norge vært ganske usynlige - ikke minst på grunn av den typen holdninger Frode Thuen gjør seg tiltalsmann for - men de fins, og iallfall de vi kjenner til, har verken utgangspunkt i swinging eller mer ideologisk baserte seksualfellesskap (kollektiver). Nå er det jo riktignok mye rar atferd som kalles 'polyamorøs', men et grunnkrav til fagfolk, er presis omgang med diagnose- eller klassifiseringskriterier.

Følelsene henger ikke alltid med ideologien, sier Thuen. 'Også her oppstår det sjalusi og vonde følelser'. Tenk det! Men det er jo ikke noen ideologi som en skal innordne seg under, det er problemstillinger som følger av at et menneske kan engasjere seg i flere samtidig, ogsom kan spisses av at engasjementet ikke begrenses, tvertimot. Misunnelse og sjalusi kan lett oppstå da, dynamikken i dette kan minne mye om søskensjalusi, og har mange av de samme botemidlene. Men fordi vi har med voksne, (presumptivt) følelsesmessig mer modne personer å gjøre, har vi ikke bare sjalusien som fenomen her, men også lykkemedfølelsen ('compersion'): Lykkefølelsen ved å oppleve andres lykke og glede.

Frode Thuen mener at det for folk som eksperimenterer med alternative samlivsformer i dag i større grad enn tidligere handler om å dyrke seksualiteten og leken. Kvantitativt har han sannsynligvis helt rett: Swinging, trekanter, åpne forhold, gruppesex synes å ha en eksplosivutvikling. En betydelig del (23% av nordmenn iflg en undersøkelse fra 2005) av befolkningen prøver det, og det er tilsynelatende en god del som gjentar eller ønsker å gjenta eksperimentet. Men det blir helt feil å feie de polyamorøse oppi den bøtta. Det mest utfordrende og vanskelige med polyamori, er jo nettopp at det ikke er hovedsaklig seksuelt motivert.

Men det gjør Frode Thuen, fordi han tydeligvis ikke har brydd seg om å sette seg inn i fenomenet han snakker om. Og dette blir ekstra alvorlig når han som fagperson uttaler seg om barnas situasjon. Dette kan nemlig brukes som utgangspunkt for inngrep, eller som moment i barnefordelingssaker. Da må resonnementene holde vann.

Han sier: 'Dette er absolutt ingen god oppvekstramme for barn. Voksne kan ta frivillige valg, men å påtvinge barn noe slikt, er svært betenkelig. Barn må vite hvem som er de nære omsorgspersonene.'

Vi utfordrer Frode Thuen: Vis oss ett eneste eksempel på kvalifisert polyamorøse forhold med barn involvert, der barna over tid ikke vet hvem som er de nære omsorgspersonene! Dette er som regel et ikke-problem i polyamori, mens det kan være betydelig i andre ikke-monogame eller serie-monogame situasjoner, der en ny partner innebærer at forrige lempes ut. Men barna kunne ofte vunnet på at stabiliteten, varigheten og dybden var bedre. Dette gjelder både i polyamorøse og monogame forhold.

Henvisninger

Frode Thuen: Wiki
Lykkemedfølelse: Ordbok
Lykkemedfølelse: Wiki
Undersøkelse fra 2005: Durex

Polyamori: Ordliste

Polyamori: Wiki

Anna Sharman: Open fidelity

Publisert på: iNorden

Vi har også skrevet om Frode Thuen her:Magic Penny: Når fantasiene blir til levd liv

Redigert 20.01.08/01.05.08

Mye å lure på

Vi mottar en del henvendelser om polyamori og kommer til å skrive noen poster om dette fremover. Meldingene er bearbeidet noe og anonymisert.

Fra en leser har vi fått dette brevet:

"Underlig dette med polyamori. Jeg leser bloggen deres og tenker på annet jeg har lest i senere tid. Og undres mer og mer når dette med polyamori fjernet seg fra sektnivå og ble til noe hver og en av oss liksom kan være. I en tidligere fase av mitt relativt lange liv var alltid polyamori noe en snakket om i forbindelse med religiøse sekter. Er vi nå på vei inn i en tidsepoke hvor kulturen vår på bred basis vrides mer og mer fra klassiske parforhold og inn i polyamori? I så fall hva vil det skape av problematikk for storsamfunn, barn,voksne, eldre. Ja hele veien fra unnfangelse til grav. Her må jo utfordringene stå i kø når en ikke har sekta eller kultur å støtte seg på. Eller skal jeg bare nøye meg med å omdefinere min forståelse av polyamori til noe helt annet."

Svar:
Det virker litt som om du har to grunner for å bruke 'sekt' så gjennomført: 1) Sære ideer 2) Få deltakere
1)Polyamori har to komponenter; A) ikke-monogami B) forhold skal baseres på symmetri (likeverdighet bl.a), kjærlighet og ærlighet
A) Ikke-monogami praktiseres nå trolig i flertallet av parforhold, om enn sporadisk for mange. Så mye om særheten i det!

B) Flertallet av forhold er nok ikke basert på disse prinsippene, men vi vil tro veldig mange kunne ønske seg forhold basert på det.
2)Foreløpig er polyamori et 'smalt' interesseområde. Men få deltakere trenger ikke innebære sekterisme. Det er temmelig få matematikere og eksistensfilosofer, men vi kaller dem ikke sekterister for det.

Inn fra sidelinja

Capricorny har mer eller mindre oppmerksomt fulgt polyamori-bevegelsen fra sidelinja siden den var ganske ung..... Han sier han for første gang følte seg som følelsesmessig 'normal' da han møtte poly-folks beskrivelser av sine følelser og forhold. Han hadde aldri virkelig skjønt at det skulle være et vannskille mellom seksualiteten og alle de andre uttrykkene for nærhet, engasjement og kjærlighet. Men følte seg veldig utenfor, fordi den monogame seksualiteten liksom skulle være kjærlighetens adelsmerke. Samtidig så han at polyamori aldri kunne være mer enn en del av svaret, for hans del. For seksualiteten er vesentlig, men kjærligheten omfatter så mye mer. Og på mange måter føler han at det for sin del er viktigere å utvikle kjærligheten mer alment, enn å utforske og utfolde alle mulighetene i det seksuelle. Og... under over et par andre undere.. han har opplevd at seksualiteten har utviklet seg enda sterkere ved å knyttes sammen med et enda sterkere engasjement, enda dypere følelser. Men IKKE noe vesentlig mer monogamt rettet, i prinsippet. Så dermed er Capricorny på vei inn på banen. Den polyamorøse.

Inni: Hvordan definerer du polyamori,Capricorny?

Capricorny: Polyamori er en form for 'ansvarlig ikke-monogami'. Dvs. at polyamori for meg dreier seg om forhold som en går inn i på ganske strenge betingelser.
1. Det må være symmetri, likeverdighet. Samme reglene må gjelde for alle involverte.
2. Det må være kjærlighet der, i en form som partene kan stå for.
3. Det må være åpenhet, ærlighet og respekt. Partene må godta og støtte opp om de(n) andres valg. En bør i første omgang unnlate å gjøre noe partneren ikke kan støtte opp om.

Inni: Gi eksempler på noe som ikke er polyamori for deg.

Capricorny: 1. Diverse varianter av polygami, der en part (gjerne en mann) har flere partnere, mens disse bare må holde seg til den ene. 'No boys'-regel i en polyfamilie får det til å likne på et harem for meg.
2. Mer swinging-liknende opplegg, der en kan ha lidenskaplig sex, men ikke skal bli (for) følelsesmessig involvert.

Inni: Hva slags mennesketyper passer ikke denne formen for forhold for ?

Capricorny: De som er utrygge på seg sjøl. De som føler det er mer enn nok å komme inn på ett menneske, vil jo kunne føle det meningsløst å tenke på å innlede kjærlighetsforhold til flere, og de vil gjerne overføre dette på partneren også. De som ønsker faste rammer og stor forutsigbarhet, kan få problemer. En må/bør ha veldig faste prinsipper, men ethvert nytt forhold som introduseres, vil ha sin egen dynamikk og sine egne kvaliteter, som sjelden passer helt inn i de faste rammene som allerede fins. De som har et stort behov for å kontrollere partneren, bør jo holde seg langt unna. De som vil ha forhold til partnere med veldig ulike forutsetninger,f.eks svært unge partnere, vil få problemer med kravet til symmetri,og ikke-monogame forhold uten dette kan bli ganske destruktive.

Inni: Du sa:"De som har et stort behov for å kontrollere partneren, bør jo holde seg langt unna". Jeg har jo sett i SM-relasjoner at folk der har tilnærmet polyforhold UTEN at de kaller det det. Der er det kontroll.

Capricorny: Ikke noen fullstendig kontroll, hvis det er tilnærma polyamorøst, men en betinga, frivillig og tidsbegrensa overgivelse. Et gjennomført mester/slave-forhold kan aldri bli polyamorøst pga. symmetrikravet. Men når alt går på overenskomster, så kan det funke fint.

Inni: Har du mer du vil tilføye om dette?

Capricorny: Ja, jeg vil tro at sånne uforbeholdne slavekontrakter kan bli svært problematiske hvis en forsøker å gjennomføre dem, uanhengig av polyamori-aspektet. Og at det å legge polyamori-prinsipper i bunnen for overenskomstene kan være ganske fruktbart. For det kan hindre partene å gå inn på noe de kanskje ikke bør.

Inni: Hvis du legger så stor vekt på kjærlighet, hvorfor er det nødvendig med seksuell omgang? I de fleste former for kjærlighet inngår jo ikke dette!

Capricorny: Heldigvis er ikke seksuell omgang obligatorisk i polyamori!! Men fordi dette aspektet lett kommer i klem mellom ulike hensyn og normer, kan det være sunt å framheve det. Det er viktig å være åpen for ALT det en partneres utvikling kan medføre, og seksualiteten kan være noe av det enkleste av dette, faktisk.

Inni: Jeg synes ikke dette var noen god forklaring.

Capricorny: OK. Vi er interessert i å trekke med HELE mennesket i forholdet. Seksualitet er helt grunnleggende for oss mennesker, det hører med .Og polyamori handler mye om å gi gode rammer for å utvikle og integrere seksualiteten. Det fins mange veier til kjærlighetens utallige aspekter, polyamori er en av de viktigere.

Inni: Så du foretrekker en vei til kjærligheten som medfører mye sex?

Capricorny: Ikke alltid mye sex, men god sex! Vi søker vel alle kjærligheten langs mange veier, for meg er den polyamorøse den mest redelige måten å ha med seksualiteten inn i dette. Og redelig sex er god sex!

Inni: Hva får deg til å tro at dette kan fungere - over tid?

Capricorny: Først og fremst de mange eksemplene på at det gjør det! Når forhold blir mer kortvarige, handler det gjerne mer om at polyamori-prinsippene ikke blir fulgt eller tatt alvorlig nok, enn at de involverte ikke kan leve med dem. Polyamori bekrefter på en måte den mer 'monogame' tilbøyeligheten vår, idet det legges opp til å utvikle og utdype relasjonene, samtidig som at den ikke-monogame delen kan bli mer 'nøytralisert'. Mange har promiskuøse sider, men tar en to eller tre forhold alvorlig, blir det gjerne ikke så mye krefter til å herje rundt.

Inni: Er det mulig med kjærlighetsforhold uten løgner?

Capricorny: JA! Men jeg vil heller spørre om hvor skadelige løgner må være for et 'evig-din-og-bare-din'-forhold. Litt må de alltid skade, ofte mye, men kanskje er de nødvendige iblant for at forholdet skal overleve. I et poly-forhold blir derimot svært mange av grunnene til å juge borte, og løgner virker gjerne enda mer destruktivt enn i et mono-forhold. Men dette krever jo at en respekterer andres grenser, og at det f.eks. kan være ting de ikke kan eller vil fortelle. Mange av oss har bakgrunn i forhold med fortielser og løgner, og om vi ikke veit helt hvor vi skal, så er vi iallfall sikre på at vi aldri skal tilbake dit.

Inni: Tar det ikke piffen ut av forholdet om dere forteller hverandre det meste?

Capricorny: Hehe... noen synes kanskje viltsmaken blir borte ja...Og derfor må jo alle finne det nivået av åpenhet som passer for dem. Åpenhet er og blir likevel et ideal, fordi det er så viktig for å utvikle trygghet på hverandre. Og uten trygghet, stiller en dårlig når f.eks. misunnelse og sjalusi dukker opp. En vil også etter hvert kunne få stadig større problemer med å hengi seg hvis det ikke er nok åpenhet.

Inni: Hvilke ting vil du _ikke_ fortelle om, uansett? Eksempler.

Capricorny: Jeg ville ikke gi meg langt inn på å jamføre partneren seksuelt, sjøl om hun ville ønske det og takle det bra. For det kunne både berøre andre, og bidra til å føre vårt forhold inn i ei blindgate. Jeg ville også være veldig varsom med å karakterisere diverse typer egenskaper og ferdigheter. Jfr. unge jenter som kan utvikle anoreksi bare pga. en ubetenksom kommentar.

Inni: Har du tanker rundt utroskapsbegrepet i et polyforhold?

Capricorny: Ja. Utroskap er et mye større begrep enn vi vanligvis gjør det til. Polyamori vil eliminere de vanlige formene for utroskap, og jeg kan vel ikke understreke dette sterkt nok: Hvis det forekommer vanlig utroskap, så er det ikke polyamori! Men troskap er jo mye mer enn hvordan en håndterer erogene soner. Troskap mot seg sjøl er et felt som er enormt neglisjert, og uten det, kan en neppe heller være virkelig tro mot en annen. Det må begynne der. Polyamori tror jeg kan være ei veldig god ramme for å utvikle mer omfattende former for troskap, og dermed unngå utroskap i formene som så ofte forekommer, at en ikke støtter hverandres utvikling, at en holder hverandre nede osv osv. Utroskap i formen at en ikke virkelig vil gå inn på et annet menneske, kan det ligge godt til rette for i polyamori... en går f.eks på vift for å finne neste forhold istedenfor å ta den tråkige jobbinga for å komme videre med det en har. En kan vel snakke om troskap i forhold til mulighetene som ligger i et menneske eller et forhold..

Inni: Det bør være en avtale på forhånd, slik at det vil være en form for utroskap om man f.eks. tar inn en ny person som partner uten at dette har vært drøftet?

Capricorny: Ja. Et typisk eksempel på "poly-utroskap" er at en har avtale om ikke å trekke inn en ny partner uten godkjennelse og støtte, og så gjør dette likevel. Kanskje ikke så langt at en har innledet et seksuelt forhold, men at en har engasjert seg så sterkt at partnerne ikke kan si "nei" eller "vent" til det nye forholdet. Sjøl om avtalen er at en ikke gjør noe slikt uten at alle er med på det. Sånt kan jo unngås ved å ha svært "åpne" forhold, men denne typen "åpenhet" trenger ikke være det beste grunnlaget for å utvikle sterke forhold.

Inni: Hvordan siler du ut de som ikke er helt til å stole på?

Capricorny: Ved å vise åpenhet, ha en svært lyttende holdning, teste pålitelighet og logisk sammenheng. De fleste som juger, vil snuble når en går nøye inn på deres historie.Og de som gidder å være helt pålitelige over tid, vil gjerne ha få områder der de svikter.Hvis noen ikke møter åpenheten med tilsvarende åpenhet, er det i seg sjøl et sterkt faresignal.Sjølsagt tar en hensyn til følsomme områder..

Inni: Sjalusi? Hvordan jobber du med det i et polyforhold ?

Capricorny: Sjalusi går ofte på redsel for å miste. Det motvirkes best ved trygghet og følelse av mestring. Derfor er det viktig at den sjalu parten kan se på sjalusien sin og begge setter kreftene inn på å gjøre noe med den. Misunnelse kan være vanskeligere faktisk, for det går på noe en mangler... og det kan være umulig å tilføre fullt ut. Lange, smekre bein f.eks.

Inni: Ha ha ha! Vil du ikke si noe om kompersjon (lykkemedfølelse)?

Capricorny: Altså, det blir så lett teoretisk. Jeg synes en i førsteomgang må få på plass de mer destruktive greiene Og jeg har altså sjølhatt det litt ambivalent med lykkemedfølelsen. Ikke fordi jeg ikke harfølt den, men fordi en, når en går inn på partnerens velsignelser,også får med de blandede..

Inni: Vil du ikke alltid være "litt på sjekker'n" i et polyforhold? Vil ikke dette begrense dybden i det du kan utvikle med en annen?

Capricorny: Ja, det kan det! Men det kan også virke andre veien, ved at vi ikke tar hverandre som sjølsagt, og stadig satser, stadig fornyer vårt forhold. En kan nemlig bestemme seg for at alle sjanser som et nytt forhold får, skal også det gamle få. Og det er STOR forskjell på "bittelitt på sjekker'n" og "konstant på vift" altså!! Det er jo veldig ofte sunt å flørte litt, og den praktiske forskjellen mellom sånn flørt og mer 'polyamorøs atferd' kan være minimal. Også innebærer polyamori ikke lovpålagt vift altså! Tvertimot, så synes jeg at endel polyamorøse virker roligere enn mange mono-personer. De har mer enn nok å henge fingrene i, liksom...

Inni: Vil du alltid være polyamorøs,Capricorny?

Capricorny: I hjertet, sikkert ja. I praksis kan jeg se for meg at jeg velger et monogamt forhold hvis dette kan gi meg noe som poly-forhold ikke kan gi... Jeg tenker særlig på dybde i et forhold. Hvis det fins EN tvillingsjel på dette området, og vedkommende slumper til å være monogam--- skjebnen har sine raffinerte grusomheter innimellom.
Illustrasjon: Wiki

Publisert på iNorden