Hvem gir VG grave- og grafsetillatelser?

Vi har på ingen måte noen oversikt over forekomstene, men direkte og indirekte får vi mange indikasjoner på at ulike varianter av åpen trofasthet og polyamori forekommer en god del også i Norge. Det er bare så sjelden at folk velger å stå fram. Denne tilbakeholdenheten kommer nok mye av at Norge er et lite og ganske "tett" samfunn, men også av at så mange av de som på en eller annen måte har kommet fram i lyset, har fått gode grunner for å angre på det. Siste par ut i så måte er regissør Stein Winge og skuespiller-kone Kari Onstad. Med hektiske liv i en "utsatt" bransje, og i tettere samhold enn noensinne etter 45 år sammen, er det nok mange som både vil uttrykke beundring og spørre om oppskriften deres.

Stein Winge letter litt på sløret i et langt intervju i aprilnummeret av magasinet Tara, og røper at en av ingrediensene har vært noe som for oss kan likne på "åpen trofasthet". Paret har tatt konsekvensene både av at de har vært i stand til å elske flere, og at de ikke alltid har fått til å gi og være for hverandre det den andre trenger:

"Det har vært lange perioder med andre ting, men det er moro ikke å ha gitt opp, og nå har vi det veldig fint sammen, hele tiden. Så det at vi har hatt problemer kan jo gjøre at det blir sterkere når det først treffer igjen. Kari har hatt det ganske moro hun også, og jeg hadde en over tid som hun visste om, som jeg var veldig glad i. Man kan være glad i flere mennesker samtidig, og når krigen blir for stor innenfor ekteskapet, vil man jo gå litt ut. Men uansett hvor vanskelig vi har hatt det, har blodstrømmen mellom meg og Kari alltid vært så heftig at det ikke har vært mulig å kutte den. Vi har alltid vært veldig nær, selv om vi har vært fra hverandre. Det er vel det som er kjærlighet, det er jo et liv - fantastisk."

"Så flott!" tenker vi. Dette kan være til å få forstand av. Her er det noen som har sett noen av de vanskeligere utfordringene inn i øynene, møtt dem, og kommet hele og styrket gjennom det. Vi kunne ønsket oss utdypinger av dette, men det lange intervjuet tar i hovedsak for seg andre ting.

Dessverre handler dette ikke om fluefiske - da hadde nok paret fått være i fred. Men kombinasjonen sex, kjendiser og "innrømmelser" er jo en potensiell løssalgsbombe, da får det heller stå til at Winge og kona med 67 år er i pensjonsalderen. Slik later det til at VG har tenkt, for avisen slår opp "utroskapsavtalen" på førstesida 26. mars, og følger opp med dobbeltside inni avisa. Under trusselen om at avisa ville skrive om saken uansett, har de fått Winge til å gi utfyllende kommentarer og opplysninger i et forsøk på å få til en balansert framstilling, noe som de presenterer helt utenfor helheten og perspektivet han ønsker. Slik at han i harme karakteriserer VG: "Jeg synes de er noen svin, for å si det helt enkelt."

VGs oppslag står nok ikke til mye over stryk verken i presse-etikk eller begrepsbruk. Når mennesker er villige til å dele noen ganske personlige og definitivt private erfaringer med andre, bør de respekteres og skjermes - så lenge det de gjør ikke er del av noen salgskampanje. Og dette paret har masse å gi, men har ikke behov for å selge noe som helst. Og så lenge ingen påviselig har lidd noen overlast, bør en ta hensyn til folks ønsker når en skal publisere noe om deres privatliv. VG hadde kanskje ikke blitt dømt i Pressens faglige utvalg etter en klage på dette, men hva sier det i så fall om de presse-etiske reglene? Når noen som bare er åpne og ærlige, og forteller om ting offentligheten absolutt ikke har noe med, blir slått opp mot sin vilje og på en måte de opplever som motbydelig, bør dette absolutt slås ned på. Sjefredaktør Bernt Olufsen ser denne typen oppslag, som de berørte ofte opplever som overgrep, derimot som pressens selvsagte rett: "Alle som uttaler seg offentlig om private forhold må regne med at dette kan bli plukket opp andre steder", sier han til NRK. Åpenhet skal altså medføre grave- og grafsetillatelse.

Men begrepsbruken her er nok enda verre enn etikken. For hva i huleste er en "utroskapsavtale"? Har Winge og kona avtalt at de skal bedra hverandre? Neppe. Det er jo nettopp den slags type avtaler som i veldig mange tilfeller kan avverge utroskap, partene gjør alt i full åpenhet og forståelse. Dessverre kommer nok sammenblandingen av ikke-monogami og "utroskap" til å forekomme tusenvis av ganger også heretter, men journalister med litt sans for og evne til presisjon og respekt for emnet de skriver om, bør greie å skille. Det forekommer jo rett som det er utroskap også i forbindelse med ikke-monogami: Partene lover å fortelle hverandre om affærer, men holder det ikke, de engasjerer seg i en ny partner før det er klarert, de er illojale og nedprioriterer forholdet osv. Men det å lage en avtale om sånt svik, er bortimot umulig! Dessverre bruker også journalisten Astrid Gunnestad i Tara ordet "utroskap" i sin ingress, selv om det hun forteller utelukkende handler om ikke-monogami.

Det norske samfunnet hadde trolig hatt veldig godt av at flere som lever i stabile, langvarige, ikke-nødvendigvis-monogame forhold ville stå fram og dele. Men så lenge organer av VGs type får tolke åpenheten som grave- og grafsetillatelser, er det forståelig om folk er tilbakeholdne.

Andres mening: VG får på pukkelen