Hva er forpliktelse i forhold?

Polyamorøse perspektiver på kjærlighet,sex og forhold
Av: Cascade Spring Cook

Lou`s klassekamerater diskuterer forhold - fra uforpliktende til forpliktende bånd - og hvordan enkelte innretter seg i så måte. Alt glir lett inntil læreren fremholder monogami som det virkelig forpliktende. "Nei," sier Lou, "det er feil. Du behøver ikke være monogam for å være forpliktet." Læreren er forbauset. "Selvsagt må du det." "Nei,det må du ikke," svarer Lou, som har foreldre som er i et forpliktende forhold med et annet par. Til slutt er læreren villig til å innrømme at det er mulig at noen mennesker kan være engasjert og forpliktet uten å være monogame.

Ordet polyamori ("flere kjærligheter") beskriver en form for relasjon hvor folk ser mulighetene for flere åpne, ærlige, ansvarlige, kjærlige og seksuelle forhold. Dette er "lag deg ditt eget" forhold. De er ikke bundet av de tradisjonelle formene i tradisjonelle ekteskap og monogami; menneskene som er involvert forsøker å lage intime forbindelser som fungerer for seg og sine partnere.
Hvordan ser forpliktelser ut i et polyamorøst forhold? Den tradisjonelle ideen om ekteskap og forpliktelser ser jo ikke ut til å fungere i vårt samfunn, hvor omtrent 40 til 50 prosent av ekteskapene ender med skilsmisse. Polyamorøse mennesker har et annet perspektiv på forpliktelser, forpliktelser som ikke innebærer at man er seksuelt og følelsesmessig eksklusiv overfor hverandre.

Til døden skiller oss ad
Selv etter mer enn 40 år sammen har *Trish og *Abe et levende og livskraftig samliv. Deres bånd til hverandre har det aldri vært noen tvil om.
De møttes i en teatergruppe på videregående skole og ble tiltrukket via deres felles form for humor. På sin første date hadde Trish det hun selv beskriver som en bisarr opplevelse. Plutselig begynte hun å gyse, hun skalv, og gråt. Det tok henne mange år å forstå at hun hadde hatt en forutanelse av den enorme kraften av dette forholdet.
Innen to måneder var omme var de knyttet til hverandre. De involverte seg i hverandre med en intensitet de fleste vil ha vanskelig for å fatte. De er hos hverandre eneste dag og har tilbrakt sin tid på denne måten gjennom nesten hele sitt forhold. De jobber på teateret sammen, skriver, opptrer og produserer egne skuespill.

Trish innrømmer at de har hatt sine syvårskonflikter med krangler, men de innså svært tidlig at "dette var et livstidsprosjekt og at ingen av oss ville noensinne avvike fra det." For Abe betyr forpliktelse å være der uansett. Han dømmer ikke mennesker som ikke har livslange ekteskap. Men han sier;".... jeg tror jeg ville anklage meg selv sterkt." Et av hans sterkeste minner er om sin onkel som alltid kranglet med sin kone, men som ble en hengiven omsorgsperson for henne da hun utviklet Alzheimer.

For rundt femten år siden kom Trish og Abe over informasjon om ikke-monogame forhold og oppdaget at de begge var interessert i å utforske disse mulighetene. De har etter det hatt forhold med andre par så vel som med separate elskere. Trish sier det er morsomt å være polyamorøs. Det er en måte å "ha en videre krets av mennesker du kan glede deg med og som du kan stole på om du trenger hjelp." Abe har lært mye av friheten han har til å utforske hvordan forhold kan utvikle seg og føler at det å være sammen med andre kvinner har hjulpet ham til å bli en bedre partner. Han passer på å opprettholde kontakten med Trish ved å være sammen med og fokusere på henne hver dag. De har spesielle dater seg imellom hver annen eller tredje måned. Og de passer på å sove sammen hver natt dersom de ikke er adskilt av for mange kilometer. Trish og Abe har to barn som var nesten voksne da foreldrene begynte å utforske alternative forhold. De fortalte ikke barna om sine nye forhold inntil Abe innså at han kunne støte på sønnen sin mens han selv gikk arm i arm med en annen partner. Han ønsket ikke at sønnen skulle bekymre seg og tro at familien hadde problemer,så han og Trish bestemte seg for å forklare situasjonen. Barna reagerte ikke noe særlig, sier Abe, annet enn med bekymring om hvorvidt foreldrene ville skade seg selv på denne måten.

Konvensjonell forpliktelse i en ukonvensjonell familie
For noen i polyamorøse forhold, er forpliktelsen til å være sammen resten av livet utvidet til å gjelde mer enn en person. *Peter og *Lucy for eksempel, er lovformelig gift og det er også *Frank og *Tina. Imidlertid anser de seg alle som gift med hele gruppen. For tiden har ingen av dem forhold utenom familien, men de har vært åpne for det tidligere og det kan skje igjen, selv om det mest sannsynlige er at de bringer noen inn i familien. Akkurat nå er de for opptatt til det. I tillegg til jobbene sine har de påtatt seg oppdrag på skolen der deres niårige datter går. De har problemer nok med å finne tid for hverandre og følge med på sine kompliserte timeplaner om de ikke også skulle date andre mennesker.

Alle fire snakker om å bli gamle sammen, om å være knyttet til og forpliktet av forholdet resten av livet. Økonomisk har de satt opp testamenter og har gjensidige forsikringer. Tina sier at hun ikke har noen reservasjoner om sine forpliktelser overfor familien. Rent økonomisk havner alt i samme pott. "Vi er en sammensveiset familie og vi er der for hverandre med alle våre negative og positive sider." Hun sier at de har en forpliktelse om å være sammen lenge, om å forandre seg sammen og en forpliktelse til å jobbe for å vokse i samme retning.

Åndelig og følelsesmessig vekst
Noen mennesker føler de er forpliktet og forbundet med hverandre selv om de ikke lover å være sammen for alltid. For dem er det viktigere med åndelig og følelsesmessig vekst i forholdet enn hvor lenge det varer. *Rogelio og *Shakti som begge er omkring femti år gamle, har vært sammen i ti år og kjenner fremdeles en dyp følelsesmessig forbindelse med hverandre. Shakti har også truffet *Zeke i omtrent fire år og Rogelio har et forhold med en kvinne som bare har anledning til å treffe ham to tre ganger i måneden.

Shakti beskriver seg selv som en ambivalent polyamorist. For henne handler det fremdeles om følelsen av at hun burde kunne være i stand til å få alt hun ønsker fra Rogelio. Imidlertid varte ingen av hennes tidligere forhold mer enn tre år og selv om hun den gang søkte etter monogami, fant hun alltid unnskyldninger for å ha forhold utenom i de lengre forholdene.

Hun setter pris på den annerledes energien hun erfarer med Rogelio og Zeke. Rogelio er hennes livspartner. Det er samklang mellom dem og de er gode venner, sier hun. De nyter å ha sex sammen, men kosing er viktigere. Zeke bringer frem mer av hennes erotiske side og hun nyter strømmen av verbal tilbedelse hun mottar fra ham.

Shakti og Rogelio fokuserte på hverandre de første tre årene de var sammen, selv om de alltid var åpne for å sette pris på skjønnheten i andre og å påpeke til hverandre hva de fant særlig attraktivt i andre mennesker.
En av fordelene Rogelio ser i polyamori er at det er vanskelig å gjemme seg når mange mennesker kjenner hverandre ut og inn. Når du har bare en partner kan du unngå å vise deg fullstendig åpen, men når mer enn en person forteller deg at du ikke virker ekte, da bør du ta affære.
Å være ekte er svært viktig for Rogelio. Han mener at forpliktelse inkluderer " være villig til å stå fram og konfrontere andre mennesker på de av deres sider som ikke er ekte og si; jeg tror du føkker opp her; og ta i mot dette fra en annen som en slags åndelig øvelse. For meg er dette den ultimate forpliktelse. Forpliktelsen til åndelig vekst."
Shakti ser også på vekst og utvikling som vitale begreper i deres forpliktende forhold. Å være ærlig, føler hun, er det viktigste i hennes forhold til Rogelio. Å få forholdet til å vare er ikke så viktig som å gjøre det "så sannferdig, dypt, gjensidig støttende, så utviklende for den andre personen og for oss selv som mulig." Hun ser på åpenheten og ønsket om forandring som et krav i ethvert forpliktende forhold. "Forpliktelser som er spikret er falske forpliktelser fordi det betyr at du på en måte har gått og lagt deg når det gjelder hva som er sannhet og realitet. Og om du virkelig ønsker å være forpliktet for resten av livet til denne personen, er du nødt til å stille opp og finne ut hva som er sant på et gitt tidspunkt slik at dere kan fortsette å utvikle dere sammen. For om du er forpliktet til et ideal eller et påskudd, vil det slå tilbake på deg."

Individet er viktigere enn forholdet
Både *Jerry og *Annie har erfaringer fra dårlige ekteskap. Imidlertid har de denne gangen funnet riktig person - de er begge overbevist om at hun enten vil dø i hans armer eller han i hennes. De er begge to over seksti år gamle og har vært sammen i femten av dem, slik at de har hatt god tid til å bli ferdige med sin NFE (Ny Forholds Energi). Annie forteller at hun alltid har kjent seg nær Jerry, men at de stadig kommer nærmere.
Annie har også vært involvert i et avstandsforhold med *Forrest i ti år og med *Daniel i fem. Daniel er gift og han tilbringer tre døgn i uken hjemme hos Annie og Jerry. Annie og Daniel har privat sextid, og så tilbringer de natten med å sove sammen med Jerry om ikke han også har en besøkende (ettersom sengen ikke er stor nok for fire). Jerry er svært fornøyd med dette arrangementet og sier: "Daniel er som en bror for meg. Han kunne gjerne flytte inn og vi kunne leve sammen syv dager i uken, jeg ville ikke ha noen problemer med det. Daniel og jeg står hverandre svært, svært nær." Jerry har også andre forhold blant annet et langtids-og avstandsforhold.
Annie og Jerry's forpliktelse overfor hverandre er basert på deres nærhet og glede i å være sammen. Men forholdet er basert på individualisme. Når Jerry blir spurt om hvilke råd han ville gi til par som tenker på å gå inn i polyamori, svarer han: "Jeg tror ikke at parforholdet er like viktig som partnernes individuelle forståelse av hvem de er og hva de vil og hva de gjør."

Forpliktelsen til å jobbe med problemer
Hvor lenge skal menneskene forbli i forhold som ikke fungerer? *Evelyn og *Scott, som begge er i begynnelsen av førtiårene, fulgte med på livet til en venn som hadde en toårs-syklus i sine forhold, og hvor de samme problemene dukket opp hver gang. De bestemte seg for at de ville gjøre ting annerledes. De inngikk en forpliktende avtale om å arbeide seg gjennom alle problemer som måtte dukke opp. De skulle gå til roten av hvert enkelt og løse dem slik at de ikke skulle føre dem videre inn i et nytt forhold. Først da skulle de overveie om de fremdeles ville være sammen eller slå opp.

Denne formen for forpliktelse har fungert godt. Noen år inn i deres attenårige forhold ble Scott utålmodig og hadde en affære. Planen deres hadde hele tiden vært å ha andre partnere, men Evelyn hadde tenkt at de ikke var klare for det. Det som inntraff førte til en intensiv prosess i terapi. De var heldige og fant en terapeut som forsto når de fortalte ham at problemet ikke var affæren men løgnen om den. Terapeuten jobbet med dem om de underliggende temaene. Noen år senere var de klare for å forsøke polyamori og være involvert med andre åpent og ærlig. I dag har de et nettverk av forhold av varierende grader av fysisk og emosjonell intimitet.

Dette hadde vært en ganske rystende prosess. Som Evelyn sier det; " Polyamori har tendens til å være en smeltedigel hvor du enten finner ut hvordan skape forhold eller forholdene omskapes til noe annet. Slik har vi blitt smeltet ned og omskapt mange ganger i løpet av prosessen."
De har måttet jobbe masse med sjalusi. Da Evelyn ble involvert med *Hugh, en tidligere kjæreste, fikk Scott store problemer med å se dem sammen. Han fikk ikke den fysiske omsorgen han ønsket fra Evelyn og det såret ham å se at Hugh så enkelt fikk berøre henne.

Evelyn`s forhold til Hugh brakte noen fordeler. Hugh oppdaget Gary Chapman's The Five Love Languages noe som hjalp Evelyn og Scott til å forstå ar selv om berøring ikke er så viktig for Evelyn, trenger Scott det for å føle seg elsket. Ettersom det her er snakk om å yte noe innen det å gi og få kjærlighet, har hun lært at hun kan gi berøring som en form for ytelse, noe som hjelper for dem begge for å føle kjærligheten mellom dem.

Vær klar på å uttrykke intensjoner
Enkelte mennesker lager seg avtaler i forholdet for å kunne sette sine formål i fokus. *Ann, *Kay, og *Marie, som alle er i førtiårene, har hatt en intens periode på to år for å forme en triade og i tillegg adoptere et barn. Ann og Kay hadde vært sammen i et åpent femtenårig forhold. De hadde også forsøkt å få en baby en stund og muligheten for adopsjon dukket opp kort etter at Marie slo seg sammen med dem. Marie hadde også ønsket å bli mor. Mindre enn et år inn i prosessen med den skiftende dynmikken med å omskape en dyade til en triade og røske opp i en del rundt spørsmålet om det å stole på hverandre, brakte de hjem sin sønn.

De tre kvinnene tror på hensiktens makt og på å leve sine liv etter det, de har derfor laget et dokument spm de kalte "Triad Intentions." (triadens formål). Ann forklarer at den er "om hvordan vi ønsker å kommunisere og om hvordan vi ønsker å krangle, og hvordan vi ønsket å behandle konflikter og likeverd og slike ting." Ann innser at selv om "vi ønsker at vårt forhold skal vare for alltid, vet vi at det er viktig at det utvikler seg sunt og det er mulig på et visst punkt at det vil være viktig for oss ikke å være sammen... hva vi virkelig ønsker for oss selv er å ha en følelsesmessig forpliktelse til hverandre, å alltid være støttende og oppløftende og alle de andre positive tingene."

De har også laget en erklæring "Parenting Intentions" ("foreldreforhold" formål) som gjør det klart hvordan de tre har til hensikt å oppdra sitt fjorten måneder gamle barn sammen. Planen med dette er å gjøre forholdet til hverandre og barnet klart og tydelig for sine respektive foreldre i tilfelle noe skulle skje en av dem.

Singel og forpliktet
*Steve beskriver seg selv som en singel polyamorøs mann i et sterkt primærforhold med andre perifere forhold. (Primærforhold er et begrep som ofte beskriver et ekteskapslignende forhold.) Hans partner *Jane føler at de "er i et forpliktende forhold hvor vi er primærpartnerne, og forholdet vil ikke endres uten at vi diskuterer det og blir enige om en endring."

Jane kjenner seg trygg i dette forholdet ettersom de begge er lykkelige og begge liker å bo alene. Om han skulle si at han ikke er forpliktet til forholdet, antar hun at det er fordi han har en annen definisjon av begrepet enn henne.

Steve's forpliktelse er til ærlighet. Han sier han ville bli opprørt om Jane forlot ham, men ikke på henne fordi hun aldri har lovet noe annet. Han hverken ønsker å gi eller motta den typen løfter. Han vil overhodet ikke bli hos noen på grunn av en overenskomst. Samtidig, sier han, "Jeg er tilfreds med at vår tiltrekning på mange nivåer er sterk nok til å binde oss sammen, Jeg har ikke noe ønske om å gå til andre. Jeg tror det er vår felles tilfredshet med hva vi har som holder oss sammen mer enn noen ide om at vi skulle være enige om det."

De har klart å skape et svært tilfredsstillende forhold til tross for hennes opprinnelige ønske om monogami.Da spørsmålet om monogami dukket opp,var Steve klok nok til å spørre Jane hva hun ønsket. Hun sa at hun ønsket å føle seg spesiell. Etter det har Steve vært lydhør overfor det behovet og hun føler at hennes behov blir imøtekommet.

Å la forhold vokse til sitt naturlige nivå
*Lori er førti år og hun lever også alene, selv om hun har to partnere hun føler seg forpliktet overfor. Hun mener at hennes ide om forpliktelse rent generelt er ganske konvensjonelt i og med "at personen er inne i det på lang sikt og du kan stole på hverandre inntil en viss grad, som er ganske høy, av tillit, følelsesmessig tilgjengelighet, fysisk tilgjengelighet, kommunikasjon." De eneste områdene hun mener hun tenker annerledes om begrepet forpliktelse er at det for henne ikke innvolverer det å bo sammen med noen og at det ikke inkluderer seksuell eksklusivitet.

Lori har tro på å la forhold vokse til det nivået som passer for de som er involvert, men hun innser at tid og energi skaper naturlige grenser. Hun er fremdeles åpen for et og annen tilfeldig "sidesprang". Hennes to kjærester kommer overens sosialt, men har lite til felles med hverandre.Hun skulle ønske folk hadde en mer åpen holdning til polyamori, for det er ikke annerledes enn monogami, det involverer bare mer enn en person.

Å skape ditt eget forhold
Dette er bare noen få av alle typer forhold som er dannet i den polyamorøse verden. Dette er noen av de menneskene som har skapt lange, tilfredsstillende, forpliktende forhold som ikke ser ut som konvensjonelle ekteskap. Disse menneskene og mange andre har vist at en dyp og meningsfull forpliktelse er mulig uten seksuell eksklusivitet og at dette kan ta mange former.

*Navnene er endret av forfatteren for å beskytte identiteten.
**

Siste avsnitt står ikke i artikkelen hos American Sexuality Magazine , men er tilføyet etter anmodning fra Cascade Spring Cook. Artikkelen er en forkortet versjon av hennes hovedoppgave da hun tok mastergrad i psykologi.

Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren.

American Sexuality Magazine

AphroWeb - Cascade Spring Cook og Zhahai Spring Stewart

Commitment in Polyamorous Relationships, Master's thesis by Elaine Cook (aka Cascade Spring Cook): AphroWeb