En smal vei - og en bredere

"Ansvarlig ikke-monogami" (responsible non-monogamy) er et uttrykk som har vært brukt til å karakterisere polyamori. Det passer bra,men kan ikke brukes som definisjon. For det dekker minst tre retninger innen ikke-monogami: Polyamori,"åpen trofasthet" (open fidelity) og "lav-risiko swinging". Det er såpass stor forskjell på polyamori og swinging at det som regel er hensiktsmessig å skille disse formene,men samtidig er det dumt å overdrive forskjellene. For i praksis kan disse formene gli over i hverandre,og ser ut til å gjøre det ganske ofte - i mange flere tilfeller enn de der et polyamorøst par også driver swinging.

Fordi polyamori defineres ved åpenheten for flere samtidige kjærlighetsforhold,er dette i utgangspunktet en "smal" vei. Når en lever i et parforhold og "åpner" dette,er det at partneren utvikler et uavhengig kjærlighetsforhold til en tredje person noe av det mest truende som fins for mange. Det minst truende er gjerne at en inviterer en tredje person inn sammen, til felles erotiske opplevelser i noe "trekant-aktig". Særlig hvis en av partene er bifil, og de "deler" tredjepersonen,kan dette oppleves som en utpreget vinn-vinn-situasjon.
Swinging,som gjerne dreier seg om varianter av det klassiske partner-byttet,vil for de fleste være litt mer truende, men akseptabelt for relativt mange av dem som er åpne for ikke-monogami. Litt mindre akseptabelt,men ofte til å leve med,er at en partner utvikler et elsker-forhold til en tredje person,og enda verre kan det faktisk oppleves om det utvikler seg et platonsk kjærlighetsforhold. I polyamori trenger ikke kjærlighetsforholdet være platonsk -- det er det aller "verste",mest krevende og truende. Engasjementet i et kjærlighetsforhold er på iallfall noen måter totalt og sterkt (ellers er det ikke et kjærlighetsforhold). Derfor kan ingen "bli ett" med en primærpartner uten at andre kjærlighetsforhold påvirker denne "enheten" -- og muligens sterkt. Det kan kanskje virke paradoksalt,men det kan se ut som om det er partneren som _ikke_ er involvert som ofte merker påvirkningen best. Dette trenger ikke ha noe med sjalusi eller spekulasjoner å gjøre,det kan være mer som fornemmelser av at partneren både er "her" og "et annet sted" -- hvilket jo vedkommende faktisk også er.

Denne typen utfordring kan møtes på to måter: Det enkleste er å vike unna,og være enige om ikke å ta dette som en felles sak. Men dette fører jo gjerne til at en ikke bare har parallelle forhold gående,men også fører parallelle liv. Det er nesten nødt til å gå utover utviklingen av dybde i forholdet,men det trenger ikke være noen dårlig løsning på kort sikt for det! For det parallelle forholdet kan gi noe som begge parter nyter godt av.

Mer krevende er det å prøve å utvide det felles hjerterommet. Da må begge inkludere andre partnere i sitt engasjement,slik at en i sitt indre "gjør plass" både for partneren og dennes partnere. En må bygge opp et felles grunnlag. "Got to build our love on one foundation ... or there will never gonna be no love at all" (Peter Tosh).

Hvis ikke noe slikt oppleves som en litt krevende prosess,er det vel sannsynlig at en tar noen innersvinger. Dermed er det i praksis alltid begrenset hvor mange og hvor mye partnere kan inkluderes. Jo flere,og jo mindre kontakt det er med dem,desto mer perifere vil disse forholdene i praksis bli. Og da blir det lett slik flere poly-folk har observert: Forholdet polyamorøse har til sekundære eller tertiære poly-partnere kan likne forholdet swingere har til etablerte swinging-partnere. Og i mange tilfeller,kan det være mer overflatisk. For swingerne har gjerne den "reine sexen" som utgangspunkt,men mange går litt trøtt av den over tid,og ender opp med noen hovedpartnere som de utvikler nære forhold til. Mens polyamorøse på sin side kan bli litt trøtte av den evinnelige jobbinga med nære forhold,samtidig som de ønsker den erotiske variasjonen, og dermed går inn i mer "swinging-aktige" sideforhold.

Denne typen overlapp kan være betydelig,og den betyr at det er feil å påstå at polyamorøse og swinging-forhold alltid er vesensforskjellige. Men den endrer heller ikke ved de grunnleggende forskjellene: Polyamori vil med sitt fokus på kjærlighet alltid ha en tendens til å være en smal vei for de som tar kjærlighetsproblematikk virkelig alvorlig, mens ansvarlig swinging tar utgangspunkt i mer basale behov og "uforpliktende" sex. Dermed er og blir polyamori en smal vei. Og swinging en litt bredere.

Illustrasjon: Maleri av Angelo Bronzino (1503-1572) fra Wiki Commons