mandag 10. desember 2007

Hva er denne NFE (ny-forholds-energi)-greia, forresten?

(Engelsk: NRE - New Relationship Energy)
Refleksjoner 15 år etter

Av Zhahai Stewart
Opprinnelig publisert i Loving More #26 i 2001

Vi har alle følt det - den hodestupse flommen av oppflammende følelsesmessig kontakt og den varme saftigheten av voksende seksuell tiltrekning, med en person vi såvidt begynner å bli kjent med, og som vi ønsker å kjenne bedre, mye bedre. Det kan betraktes som ny kjærlighet, eller kanskje ny lyst (begjær), men det er definitivt en faktor å regne med.

På midten av 80-tallet, mens jeg prøvde å få tak på dette fenomenet innenfor mine egne polyamorøse forhold, tok jeg i bruk uttrykket 'ny-forholds-energi', NFE (New Relationship Energy, NRE). Da jeg ble med på ei tidlig internett-gruppe for å diskutere polyamori i 1993 (triples list), brukte jeg termen i mine innlegg, og det slo an øyeblikkelig og spredte seg i hele online-poly-verdenen, og videre utover. Det var tydeligvis et behov for en felles term for en vanlig forekommende opplevelse.

NFE var mer enn bare en merkelapp på noe vi allerede forsto; det representerer også et begrep og et perspektiv på dynamikken i forhold. Dette er noen gang spesielt viktig for de som er i ferd med å begynne å integrere polyamori innenfor sin egen livssituasjon.

Sjølsagt er ikke NFE noen poly-ting, men et menneskelig anliggende, og det meste av det jeg sier i denne artikkelen passer på konvensjonelle monogame forhold også. Når alt kommer til alt, så ligger NFE under mange former for dynamikk i pardannelses-spill, i seriemonogami og i utenomekteskaplige affærer. Men det er spesielt viktig å ha et godt grep om det innenfor polyamori, idet vi ofte opplever NFE med en ny flamme, ved siden av et etablert forhold som vi akter å beholde! Vi ønsker ikke at NFE skal omforme polyamori over i seriemonogami.

Jeg betrakter NFE som rotfestet i et djupt instinktmessig aspekt av arten vår. Det er den opprinnelige 'molekylære bindingsenergien' som bringer individer sammen i intime par (og større grupper), ved at en overvinner frykten, bedømmelsene, mistenksomheten, sårbarhetene og irritasjonsmomentene som virker mot å danne risikable nye forbindelser med noen som essensielt fremdeles er fremmede. Masse varm energi frigjøres når vi åpner og delvis sammensmelter grensene våre. Biologisk sett, overlever denne formen for atferd (eller mentale tilstanden) fordi de som bar den hadde tendens til å produsere mer levedyktige etterkommere -- både ved å ha mer sex (i det minste for en stund) og ved å ha flere forhold, som er viktig for å oppdra våre sammensatte og langsomt voksende avkom.

NFE er dynamikken som danner bru mellom flyktige eventyr (enten en kaller dem One Night Stands eller Afroditiske møter) og langvarige forhold. Det kan jo definitivt produsere mektig sex, men har også aspekter av emosjonell binding, typisk med en sterk komponent av å ønske mer.

NFE kan godt vise seg å være det ultimate afrodisiakum. Folk blir ofte overrasket over de emosjonelle artesiske brønnene som springer fram fra det indre for å møte og matche de overstrømmende energiene fra partneren. Dette er virkelig blant de søte ting i livet, en velsignelse fra Gudene for å opprettholde oss på en tidvis vanskelig vei. Vi vil diskutere noen av problemene og betenkelighetene nedenfor, men på ingen måte vil vi ønske å gjøre NFE til noe galt eller helt enkelt undertrykke den. Fra min synsvinkel, er det en av de hellige gledene ved å inkarnere i denne arten!

En karakteristisk egenskap ved NFE er imidlertid at den forsvinner over tid. Det kan vare uker eller år, men før eller seinere er skinnet skrudd av. Dette minner det meg om JATO-rakettene (Jet Assisted Take Off) som festes på vingene til et tunglasta transportjetfly, som ellers ikke hadde kommet opp i lufta på en gitt rullebane. Disse JATO-enhetene gir flyet midlertidig ekstra skyvekraft for den avgjørende første fasen av flyturen, akkompagnert av spennende flammer og høye lyder. Men med en gang flyet er oppe i marsjfart og i lufta, må de vanlige motorene ta over framdriften - ellers vil det bli en kort flytur med uønsket landing.

På samme måte, vil noen forhold overleve avkuttinga til mer bærekraftige energikilder når NFE faser seg ut, og de vil ha en lang flytur; mens andre vil krasje og brenne ut så snart den første utladningen dør hen. En del av mekanikken med NFE, ved siden av skjerpet emosjonell og seksuell interesse, er litt blindhet for feilene og kompromissene implisitt i forholdet til en gitt person. Som ordspråket sier, kjærlighet gjør blind, spesielt når det gjelder ny kjærlighet. Når vi får tilbake mer klart syn, kan vi komme til å oppdage at vi ikke er kompatible på lang sikt likevel.

Men også uten direkte imkompatibiliteter kan avkuttinga til langtids energiforsyning bli tøff, ettersom noe av kryddersmaken fra den opprinnelige spenningen faktisk blir borte, også i veldig gode forhold. Mens vi kan jobbe sammen og leike sammen for å holde et langsiktig forhold gøyalt, levende og spennende i seg sjøl, er det generelt ikke mulig å holde det på samme nivå av hodestups intensitet som det begynte. På den andre sida, med tid og klarere syn har vi større mulighet for virkelig å kjenne og elske hverandre som vi virkelig er, for virkelig intimitet, for å bygge opp solide nivåer av tillit, forståelse og satsing for lang tid -- kanskje for livet. Sexlivet kan også få mer energi fra å kjenne hverandre godt (inklusive kropper og drifter), enn fra å utforske nytt territorium - dvs. en ny person. Følelsesmessig forbundethet må på samme vis gjenoppbygges gjennom å jobbe seg gjennom problemer og finne måter å elske hverandre med alle våre lyter og forskjelligheter. Sannelig, er denne "langtids-energien", LTE (Long Time Energy, LTE) vidunderlig og tilfredsstillende, men ofte er den verken så 'heit' eller lettvint som de nye greiene (NFE) kan være.

Dette bringer temaet NFE-avhengighet på bane. Noen mennesker har en tendens til å gi opp et forhold straks den hodestupse oppflamminga (emosjonelt og seksuelt) avtar, og ser etter et nytt et å fyre seg opp på. Dette kan til og med bli en form for avhengighet, dersom det blir en ubevisst motivasjonsmessig kortslutning som driver personen til steder de i virkeligheten ikke ønsker å gå, og styrer livet sitt på en måte som er lite tjenlig for dem sjøl. Toppene er enorme, men nedturene når nok en perfekt partner har tryna i søla krever sin pris, og det kan bli stadig vanskeligere å åpne seg og nyte flammen - en form for tilvenning. Som med andre avhengigheter, er det første trinnet i et sånt tilfelle å sette navn på og besitte avhengigheten,
bringe den reelle dynamikken i den fram i lyset for et klart syn. Når en hanskes med blandede effekter som dette, er det viktig å være oppmerksom på residualene. Avhengighet virker ofte ved at en bedøves for kostnadssida av likningen, residualene etter gildet, som den avhengige fikser ved å oppsøke distraksjonen i et nytt 'skudd'.

Jeg vil ikke stemple NFE-avhengighet som noe moralsk rett eller galt - hver og en kan vi veve ihop livene våre slik vi ønsker. I noen tilfeller kan avslutningene bli mer som å fallskjermhoppe ut av flyet etter at JATO-raketten er brent ut, heller enn å krasje med det, og det kan være en form for personlig valg av livsstil -- men vær i så fall sikker på at hele besetningen har fallskjermer og har meldt seg på denne typen flytur. Men til og med under oppturene, så er
avhengighet vanligvis ikke så veldig tilfredsstillende, det er et bedragersk innsalg som i siste instans ikke leverer det som psyken ble lovet. Så jeg ønsker å øke oppmerksomheten omkring muligheten for avhengighetsskapende orientering mot NFE.

La oss likevel ikke bli altfor sjølkritiske. Gode forhold er vanskelig å finne, og en må ta risiko for å finne dem, eller lære seg hvordan en skaper dem. Risiko betyr at iblant får en skrubbsår; det gjør noe helvetes vondt, og ei stund kan vi føle det var idiotisk å ta den risken. Og ærlig talt, flertallet av forhold i knopp vil ikke overleve på lang sikt - det finner sted en naturlig filtrering som ikke trenger bety avhengighet. Hvordan ser en forskjell? Jeg for min del prøver å gjøre meg opp en mening når jeg er mellom opp- og nedturene, og å se etter mønstre heller enn isolerte hendelser (påpasselig overfor sinnets tendens til å finne opp mønstre), og igjen være oppmerksom på residualene. Jeg ser på om jeg vokser og forandrer meg, eller sitter fast i en ond sirkel.

Mens hovedformålet med å ta opp problemet med NFE-avhengighet er å se på oss sjøl, kan vi også merke oss mulige tegn på det hos venner eller potensielle partnere. Som del av en skjerpet oppmerksomhet kan dette være til hjelp, men la oss ikke bruke dette begrepet som våpen for å
dømme og stemple noen, eller manipulere dem. OK?

Vi vender tilbake til vanlig (vidunderlig) NFE, dette vi alle erfarer fra tid til annen - i oss sjøl eller(for poly-folk) i våre partnere når de er i et nytt forhold. Den kan være årsak til at sjalusi dukker helt uventa opp. Den kan til og med føre til at noen helt unødvendig bytter ut forhold i stedet for å utvide dem.

Så hvordan håndterer vi NFE? Første skritt er bare å ta den for hva den er, ikke gjøre den til noe mer (eller mindre) enn den er. Inni oss kan vi være oppmerksomme på at det er en endra bevissthetstilstand, og huske at vi har på noen rosenfargede briller. Forestill deg et lite skilt nederst som sier: "Kjærlighetsobjektene trenger ikke være så nær som de ser ut til."

Det andre er å huske at det ikke vil vare, sjøl om andre former for kjærlighet og forbindelse som bygges på det kan. Om forholdet varer, kommer vi etter hvert til å være litt mindre fortryllet av vår nye partner, og vice versa; eller, om det er vår daglige partner som er djupt inne i NFE med en annen, det vil også bleikne med tida.

Dette har å gjøre med å beholde perspektivet på det utbruddet av emosjonell og seksuell energi i et nytt forhold, som i bunn og grunn er en god ting dersom du ikke mister balansen. Vi kan også håndtere blindhetsaspektet, som ikke trenger å være et like positivt biologisk arvegods, siden det å produsere flere barn koste hva det koste vil gjerne ikke er vårt personlige mål i livet. Genene våre utvikles basert på ganske enkle "mål" og belønninger, som det å maksimere avkom. Å leve et bevisst liv som mer en en automat skapt av det genetiske oppsettet vårt medfører endel jobbing utover det nivået - men det er fremdeles alltid en del av miksen.

Jeg tror det hjelper å gjøre en bevisst anstrengelse med å se på styrkene og svakhetene i et nytt forhold helt fra begynnelsen, idet en gjør seg fullstendig klart at en vil være tilbøyelig til å se det tendensiøst. Det er litt som en bueskytter som tar både tyngdekraften og vinden med i beregningen, og sikter litt over og til venstre. Du må huske på at du står overfor forvrengninger mellom dine første oppfatninger av hvor ting vil gå og det som faktisk hender. Men målet
her er jo ikke å drives av tvil eller mistanke (heller ikke er målet å stanse NFE-prosessen kunstig). Det er heller å begynne tidligere med å se den andre personen som de er, ikke som det vi kan ønske oss at de er, og finne ut hvor mye og på hvilke måter vi kan elske dem som de er. På et visst plan, prøver vi å finne ut om dette flyet kan fly når JATO-enheten er brent ut, og i det minste se seg om etter et bra sted å lande slik at ingen skades i et krasj om ikke. Tricket er å utvikle dette som et ekstra nivå av oppmerksomhet, heller enn å erstatte de gode NFE-følelsene med kjølig analyse.

En venn av meg jobber på dette fra den andre sida samtidig. Gjennom NFE-fasen av et forhold, unngår hun bevisst å handle eller opptre på måter som hun av erfaring veit hun ikke vil fortsette med seinere. For eksempel, fordi hun ikke vanligvis er typen som ofte lager gode måltider, vil hun ikke overøse sin nye elskling med en masse fin kokekunst under påvirkning av NFE, og på det viset gi ham et galt inntrykk av hvordan livet vil være etterpå. Det er mange andre ting vi fristes til å gjøre mens de første utbruddene av ukritisk akseptering og høy energi strømmer, men som vi realistisk sett ikke vil fortsette med. Jeg tror ikke denne tilnærmingsmåten er for hvem som helst,men jeg kan se hvor den kan unngå noen av de stygge krasjene.

Disse overlegningene gjelder alle som er i forhold. For poly-folk som allerede er i et forhold, er det et ekstra moment å ikke la NFE skade den eksisterende forbindelsen. Den nye personen kan virke mer spennende, mer sexy, mer interessant og mer interessert i deg. Ditt ubevisste kan oppfatte dem som en i bunn og grunn bedre investering av din tid og energi, og forårsake at du oppfører deg tilsvarende. Med mindre seriemonogami er tingen for deg, kan denne dynamikken være trøblete, hvis den spiller seg ut på en tankeløs måte. Så vi kan gjøre en bevisst anstrengelse for å bruke mer kvalitetstid og energi med den partneren vi har, for å holde også det forholdet i live og utvikling. Ikke som en trist 'plikt', men som del av å leve bevisst, av å manifestere sjel og ikke bare reflekser i våre forhold. Slik at vi skaper 'residualene' (f.eks. varige forhold) som vi ønsker å skape.

Jeg har også erfart at det hjelper å diskutere NFE åpent med både gamle og nye partnere, vi deler alle hvordan det ser ut og kjennes, men innenfor konteksten som er beskrevet her. Det vil si, du veit at i NFE-rusen ser du ikke helt rett. (Hvilket ikke betyr at alt du ser ved den nye personen er galt, heller!) Hvis du veit dette, partneren veit det, og dere snakker om følelsene fra det perspektivet, uten å dømme, så kan dere gjøre den spirituelle alliansen dere imellom
djupere, også mens dere nyter (og i poly-sammenheng kanskje til og med deler) NFE sine henrykkelser.

Jeg husker en gang jeg var i ferd med å bli interessert i noen, og etter et besøk hos henne, snakket jeg med min mangeårige partner Cascade om hvor interessant konversasjonen hadde vært. Cascade hadde ikke funnet den så spesiell ("er du virkelig så interessert i skolestyrer?"), og når jeg så objektivt på det, måtte jeg være enig. Aha, en form for NFE i aksjon, den kan gjøre alt din nye 'interesse' sier mer enn normalt fascinerende! Jeg syntes det var morsom og en smule opplysende å gjenkjenne dette mens det var ferskt - og fremdeles nyte følelsene. En nøkkel var at dette var bare en observasjon, ikke en dom fra noen sin side. Det var helt OK at jeg fant det hun sa ekstra interessant, og det var også sant at mine reaksjoner var NFE-forsterka.

Så klart kan det fremdeles være sjalusireaksjoner å hanskes med, eller praktiske bekymringer om tider og timeplaner. Å balansere NFE og langtids-energi forhold kan fremdeles være vrient. Det krever fremdeles kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Og iblant krever det tålmodighet med hverandre.

Et vanlig kommunikasjonsproblem oppstår når den eksisterende partneren ser problemer med den nye partneren, mens den NFE-rammede personen i midten ikke kan eller vil se dem. Så klart, kan opplevelsen av problemer også være bak mål - basert på sjalusi eller ulike
personligheter eller rett og slett mindre kontakt. Men erfaringen viser at den ikke-NFE-rusede personens bekymringer ofte er velbegrunnede på lengre sikt. Fallgruben her er at ikke-NFE- partneren kan begynne å bli oppgitt eller fjern fordi de ikke føler de blir hørt, og NFE-parten så blir forsvarende og mister tillit. Dette er enklere å unngå hvis vi kan være oppmerksomme på NFE, uten å være dømmende. "Å, du er bare i NFE" som beskyldning er omtrent like fruktbart som å fortelle noen at de bare er uenige med deg pga PMS. Vær varsom og medfølende, en alliert istedenfor en motstander i denne vriene balansegangen. Det kjennes virkelig godt hvis dere når til et sted dere kan diskutere det som oppleves som opp- og nedsider rolig og sette pris på hverandre for perspektivene hver bidrar med.

Hva om du er på den andre sida, og din partner har mengder NFE med en annen? Dette er ikke like moro, det veit jeg. I blant kan det føles som 'ulike konkurransevilkår' -sammenlikne stabile langtids-energier med den intense spenningen ved et nytt forhold. Husk at dette ikke vil vare, og prøv å jobbe med partneren for å holde fast på det balanserte perspektivet nevnt ovenfor. Hvis du kan få dine reelle behov oppfylt (for tid og energi, for kjærlighet, for sex, for trygghet), så kan det til og med hende du vil oppleve at den reflekterte energien er oppkvikkende på ditt liv også.

Det forekommer såvisst ofte (men ikke alltid) at sexlivet med din(e) eksisterende partner(e) vil få ny tilført spenning, ettersom NFE'n vekker opp nye erotiske potensialer - enten det er de eller du eller begge som har den nye elskeren. Nyt det! Prøv når du kan å være til stede for "det som er", istedenfor å bli hengt opp i tingene sinnet vårt dikter opp, som sammenlikninger, misunnelse, eller beklagelse over at energien er 'annenklasses'. God kjærlighetsenergi er god
kjærlighetsenergi, og den bare styrkes og vokser ved å deles. Men likevel, husk atter en gang på at NFE naturlig bleikner, på godt og vondt. Prøv å lære eller helbrede eller hente noe mens den varer.

Jeg har skrevet dette som om NFE med en ny person vanligvis er bare noe en partner har om gangen. Det er fordi dette etter min erfaring er en svært vanlig situasjon, når all teori og alle ønsker legges til side. Men iblant er det ikke tilfelle - den nye kjærligheten, og kanskje erotiske spenningen, kan involvere dere begge, eller alle sammen. Dette er ekstra vidunderlig! Fallgruben er at kanskje ingen da har det 'jorda' perspektivet (vi kan tross alt overleve dette, single folk håndterer også NFE); og NFE'n trenger så klart ikke være helt balansert. Men for det meste, vil de samme forslagene gjelde.

Jeg vil igjen understreke at totalt sett, er NFE en vidunderlig del av det å inkarnere i denne arten, og det er stort å nyte det helt ned til skjeftet (ikke ment som noe ordspill). Jeg fokuserer på problemer og fallgruber som kan unngås, fordi vi vanligvis ikke har så store problemer med å nyte oppsida. Men det er akkurat like viktig at vi ikke later som om NFE ikke fins, eller prøver å undertrykke eller drepe det - den kalvinistiske nytelses-fobiske sjølkontrollens tilnærming for å unngå følelsesmessig risiko. Jeg snakker om å lære å holde mange gode overveielser og muligheter i hjerte og sinn samtidig, ikke om å stenge ned og bedøve seg vekk. Det kan være til hjelp å kultivere en del av oss selv som ikke er involvert i NFE (det inkluderer å ikke være mot det heller), også mens resten av oss nyter det.

Som poly-folk, har vi både tilleggsutfordringer fra NFE, og iblant ekstra fordeler. Det kan virkelig styrke eksisterende forhold. Ikke bare er det muligheten for overføring av erotisk energi som nevnt over, samtidig kan det i blant hjelpe folk med å komme ut av sine emosjonelle eller spirituelle dødvann også. Folk er iblant mer villige til å til å strekke sine vanlige rammer og gå utover sine tilvante rollemønstre når de er i NFE, og veksten dette kan medføre kan også hjelpe på kvaliteten i deres øvrige kjærlighetsforbindelser. Cascade merker seg innimellom måter hun behandler en ny partner fint (kanskje ved å vise tålmodighet eller humørfylt toleranse i en situasjon istedenfor å falle inn i et sett av negative reaksjoner) og innser at det kunne hun ta med hjem til meg, ha den samme typen fleksibilitet overfor meg.

Ny-forholdsenergi er en viktig del av poly-landskapet, det representerer noen av høydepunktene såvel som noen av bratthengene der vi kan snuble hvis vi ikke ser hvor vi setter beina.

Zhahai Stewart`s artikkel: What's all this NRE stuff, anyway?

Publisert på iNorden
Illustrasjonsfoto: Wiki
Oversatt og publisert med tillatelse fra Zhahai Stewart

Rettet skrivefeil 06.08.08

tirsdag 4. desember 2007

Polyamori og andre typer ikke-monogami

I vår kultur har grunntypen for forhold vært det monogame parforholdet. Folk har som regel forhold med en person om gangen og de, som har forhold med mer enn en, anses gjerne for å være 'utro',enten de går bak ryggen på partneren sin eller ikke. Men i praksis skjer det 'sidesprang' innenfor en stor del av de 'monogame' forholdene, og det kan synes som om i det minste en viss prosent av befolkningen ikke er helt 'monogamt anlagt', selv om mange ønsker, og lever i, et i utgangspunktet monogamt parforhold.

Det finnes flere alternativer til dette. Promiskuitet uten spesielle bindinger er det trivielle alternativet. Polygami,'åpne forhold', swinging og polyamori kan sees på som fire hovedtyper som alle omfatter en eller flere par-relasjoner, og i tillegg kommer 'gruppe-ekteskap' og andre mer kollektive samlivsformer. I praksis kan det være stor grad av overlapp mellom disse kategoriene, de lar seg først og fremst definere ut fra premissene for hver enkelt relasjon som oppstår.

Polygami er en usymmetrisk relasjon, idet en ikke-monogam part er gift med flere, som på sin side forventes å være monogame. Den ikke-monogame parten har ofte 'lov' til å inkludere nye partnere, mer eller mindre etter forgodtbefinnende. Særlig gjelder dette den dominerende formen, polygyni, der en mann har flere koner. Polyandri (flere menn) forekommer også.

'Åpne forhold' er forhold der partene er enige om at de kan ha seksuelle relasjoner med andre, med større eller mindre grad av informasjon og samtykke av partneren. Paret kan også søke ny(e) partner(e) sammen. Når partnerne 'jakter' sammen, og målet ikke er nye varige relasjoner, kalles det gjerne 'swinging'.

Polyamori atskiller seg fra de øvrige ved at (1) relasjonene i utgangspunktet er symmetriske, (2) baserer seg på 'kjærlighet' - i enhver relasjon må partene gi dette begrepet sitt eget innhold, og (3)krever ærlighet, mest mulig åpenhet og kommunikasjon. En person kan ha flere kjærlighetsforhold, med samtykke og entusiasme fra de øvrige partnerne. Polyamori utelukker utroskap ved at det forlanges ærlig kommunikasjon mellom partnerne. Polyamori innebærer ofte, men ikke nødvendigvis, seksuelle relasjoner.

Det finnes tre hovedvariasjoner av polyamori.

1. I den første varianten har et forhold (det primære) prioritet over de andre, mer som i et forhold som lar partneren inkludere venner utenfra. Men ut fra 'reglene' om symmetri, kjærlighet og kommunikasjon. Det opprinnelige paret betrakter sitt forhold som å være sin primærrelasjon, og det er dette forholdet de vier det meste av tiden,energien og lojaliteten til.

2. I den andre varianten er det to eller flere forhold som er av samme betydning,men hvor personens partnere ikke har et sterkt eller nært forhold til hverandre. (Personen danner en 'V' med to andre.) Hvert av disse forholdene blir betraktet som å være av samme betydning i personens liv, og like mye tid og energi er i utgangspunktet viet til hvert av dem.

3. Den tredje typen polyamorøse forhold er poly-familien; forhold bestående av 3 eller flere ('triader' 'quad' osv), hvor det er en sterk følelsesmessig forpliktelse mellom alle medlemmer i, og hvor forholdene kan inkludere sex. Medlemmene bruker mesteparten av tiden sammen som en gruppe.

Alle disse variantene kan innebære ulike grader av 'åpenhet' i forhold til partnere 'utenfor'. De følelsesmessige relasjonene med slike partnerne kan være nære eller de kan være mer tilfeldige, men de er i utgangspunktet ikke like sterke som relasjonen mellom de opprinnelige partnerne. På denne måten kan både swinging og andre typer praksis, som f.eks tantra og BDSM, inkluderes av polyamorøse, uten at alle som er involvert i slike aktiviteter trenger å være interessert i polyamori.

I beskrivelsen ovenfor er det med hensikt ikke brukt kjønnsbetegnelser; kvinne/mann, da dette er noe som kan variere fra forhold til forhold. Det er svært ofte innslag av biseksualitet.

Poly-familien blandes ofte sammen med gruppe-ekteskap og andre kollektive samlivsformer, men polyamoriens strenge krav til symmetri, engasjement og kommunikasjon er som regel uforenlig med slike samlivsformer. Flere slike mer kollektive grupper har da også vist seg ikke å vare over tid og noen har gått under på grunn av uvennskap og/eller misbruk. (Eks: Kerista, Friedrichshof)
Litt om Kerista:
Kerista.com
Wiki

Om Friedrichshof:
Wiki
Muehl

Og for en helt personlig vinkling, se Elisabeths Scarletts 'definisjon'

Redigert 11.12.07

søndag 2. desember 2007

Rar avisartikkel

For oss som kjenner polyamorøse forhold innenfra, er det opplagt at noen typer "åpne forhold" kan gjøre et samliv både sterkere,tettere og mer varig. Men det aller første en skal passe seg for da,er utroskap! Så artikkelen "Utro til døden skiller oss ad. Kan det åpne forholdet redde oss fra samlivsbrudd?" av Inga Ragnhild Holst (Dagbladets Magasinet 19.11.07) kommer helt skjevt ut på hoppkanten. Tittelen gjenspeiler også den vanlige sammenblandingen av utroskap og ikke-monogam atferd. De fleste vet vel at det ikke er utroskap når partneren godtar og støtter et nytt elskerforhold,og da er det kanskje heller ikke så vanskelig å tenke seg at det blir ekstra destruktivt når en partner som i prinsippet kan gå inn for slikt,ikke får sjanse til å forholde seg til det - dette er eksempel på utroskap i polyamorøse forhold,og slike utroskapsforhold lever sjelden lenge!
Ikke alle former for "åpenhet" er like fruktbare heller - ofte kan "åpenheten" bare være et annet ord for likegyldighet..

Artikkelen tar utgangspunkt i ikke-monogame forhold endel kjente personer har hatt/ har. Ingen av de omtalte forholdene kan uten videre betegnes som polyamorøse ettersom et slikt forhold pr.definisjon er kjærlighetsforhold hvor alle de involverte vet om hverandre og aksepterer hverandre,men det er uklart hvor ille de involverte har opplevd den "påtvungent- ikke-monogame" situasjonen. Likevel omtales alle forholdene med uttrykk som i sammenhengen blir negative: "godtok utroskapen","sidesprangene" osv.

Vår lille norske bevegelse omtales også: "Også Norge har sin sammenslutning av mennesker, Norsk forum for polyamorøse, som forsøker å bevise at hvis du slipper partneren din fri og han ikke kommer tilbake, vel, så eide du henne aldri. Og at ekteskapet ikke er en velegnet institusjon." Jeg er medlem i det omtalte forum,og jeg kjenner meg ikke igjen i denne merkverdige beskrivelsen. Vi prøver jo ikke bevise noen ting,har ikke noen prinsipiell holdning for eller mot ekteskap og ingen kan jo eie partneren uansett.

Holst trekker også inn swinging i forbindelse med polyamori. Slik jeg leser artikkelen,blir disse begrepene rørt sammen,og det blir helt misvisende. Polyamori er inkluderende og swinging er derfor ikke utelukket. Men polyamori handler mye om å utvikle stabile kjærlighetsforhold,mens en ofte passer seg godt for dette i swinging.

Polyamorøse mennesker trenger ikke unnskylde at vi sprer vår kjærlighet. Det fungerer slik at jo mer du gir jo mer får du tilbake som i "Magic Penny" av Malvina Reynolds;


Love is something if you give it away,
Give it away, give it away.
Love is something if you give it away,
You end up having more.

Polyforhold krever aktiv innsats og mye arbeid fra alle involverte. Derfor kan gode polyforhold ha større stabilitet og trygghet enn mange monogame forhold. Vi har flere strenger å spille på,flere å dele det gode og det vonde med,og mindre anledning til å feie problemer under teppet. Når det gjelder promiskuitet og antall
seksualpartnere,fører den åpenhet og ærlighet som kreves til at man gjerne har færre og ikke flere partnere enn andre ikke-monogame. Og atskillige "monogame"..

Artikkelen finner du her: Magasinet 19.11.07

Arr

Vi snakker,ler,spiser italiensk mat og drikker vin til. Gang på gang mottar han meldinger på mobilen. Han tar den opp,leser beskjeden og skriver et svar han sender. Jeg kjenner irritasjonen vokse. Noe så uhøflig! Det blir kjølig i solen etterhvert. Det er fortsatt tidlig kveld;han er rastløs,jeg ser det. Spør meg flere ganger om jeg er alene hjemme. Det er jeg ikke. For min egen del synes jeg det har vært en fin kveld;bortsett fra turen til Berlin,er det ikke mange gangene vi har vært ute på denne måten sammen. Han tør kun gjøre det når han er sikker på at alle i familien hans er ute av byen. "Skal vi stikke opp på M?" Jeg har ikke særlig lyst,men jeg føyer meg. Jeg føyer meg alltid etter A. Nesten. Vi slentrer oppover gaten;på mine høye heler når jeg ham såvidt til skulderen. Han har den ene armen løst på min høyre skulder. Vi kommer frem til M;stedet det er snakk om og går inn. Vi kjøper noe å drikke og blir sittende en stund utover. Lokalet fylles opp;det er et hyggelig sted med gjester i alle aldersgrupper. Etter en stund finner vi ut at vi skal ta en tur på bj og heller komme tilbake når de stenger der. På bj har han avtalt at vi skal settes oss ved bordet til U;hun har venner på besøkog de er med henne til byen. Jeg vet hun har tatt kontakt med A. Hun er en flott kvinne;stor og kraftig med en egenartet skjønnhet. To ganger reiser han seg opp og går etter henne når hun skal på toalettet. Underlig. Vi sitter sammen med dem en times tid. De skal rekke siste tog hjem og går når det stenger ved midnatt. Jeg har nå mest lyst til å gå hjem og legge meg,men A vil gjerne at vi går tilbake til M. Vi gjør det. Når vi kommer inn er vi heldige og får sitteplasser. Jeg drikker litt vann og tenker så smått på å ta en drosje hjem. Vi kan ta den sammen;han bor jo i samme del av byen. Han holder stadig på med å sende meldinger og jeg spør hva han holder på med. Jeg oppfatter ikke hva han svarer. Plutselig ringer det;han tar opp mobilen og svarer. Jeg ser ansiktet hans får det spesielle uttrykket jeg kjenner. Ivrig. Han reiser seg,snur seg med ryggen til meg og snakker. Da han er ferdig,setter han seg igjen. Strekker begge hendene mot mine,bøyer seg mot ansiktet mitt og sier: "Kyss meg,E!". Jeg gjør det. Nå vil jeg ikke være der lenger,være vitne til gleden hans. Lysten. Jeg sier; "Jeg drar hjem nå". Han svarer at han blir litt til "for å se hva som skjer". Blir han aldri...mett? I drosjen hjemover kryper jeg inn i hjørnet. Liten. Liten. Endelig hjemme løper jeg inn på badet. Holder meg for munnen. Klarer ikke å dempe lyden av hulkene mine. Jeg har mest lyst til å kaste opp.
Publisert på iNorden 17.12.07

lørdag 1. desember 2007

"Ærlighet er den beste strategien, forbanna nær hver eneste gang"

(Honesty is the best strategy, damn near every single time)
Et forhold innenfor ei monogam ramme kan fungere med ganske utstrakt bruk av fortielser og løgner, fordi forholdet i en viss forstand er 'det eneste' partnerne har. Å skille mellom 'monogamt' og 'innenformonogam ramme' er ikke bare pirk: Undersøkelser indikerer at det skjer sidesprang i 20-70% av alle 'monogame' parforhold (andelen varierer med en rekke faktorer), og i praksis er mange 'monogame' mindre monogame (målt ved aktivitet utenfor parforholdet) enn erklærtikke-monogame, f.eks utøvere av 'poly-fidelity'.

Innenfor mono-ramma har partnerne valgt hverandre, på godt og vondt,og det ligger under et løfte om 'evig din, og bare din' (i praksis kan evigheten være nokså kort, men..) som fort kan trues ved å gå for åpent og ærlig inn på det som mangler eller ikke fungerer i parforholdet. I et forhold som har karakter av frivillig 'fengsel', kan det være best heller å framheve det som er bra, funker, og så evt. bøte på manglene på annet hold. F.eks. ved å ha forhold på si. Det å snakke om problemer kan ha mye mer alvorlige konsekvenser enn å fortie dem. Legg merke til at jeg her hele tida bruker 'kan': Det må ikke være sånn, og i mange sterke, langvarige mono-forhold er grunnlaget det at en vokser og utvikler seg sammen, og greier å gjøre problemer til positive utfordringer som etter hvert takles. Konfliktnivået kan tidvis bli høyt, slik som Geirr Lystrup beskriver i 'Diger Dag':

Du lova meg aldri ein hage
fri for klunger og klør.
Og stundom må vi nok kave
i torner til fingrane blør.
Is har vel brunne i båe
når vi gjekk kvar vår veg.
Og andre enn eg har då sanneleg og
fått vakne til dag med deg.

Ein diger dag. Ein diger dag.
Ein diger dag langs ein solvarm veg.
Ein diger dag med deg.

Men i de gode mono-forholda finner en tilbake, og ærligheten som strategi trekkes sjelden i tvil. Strategi handler mye om hvilken retning en skal i, og endel om hvordan en skal komme dit. Ærlighet som taktikk er derimot mer problematisk, det blir f.eks. rett som det er helt feil å fortelle ALT, fordi det ikke blir forstått riktig. Vi har gjerne ei 'inste grind' som Halldis Moren Vesaas sier, og om det som er bak den er det ikke sikkert vi KAN være helt åpne og ærlige. Det kan også hende en trenger å gjøre ting på egen hånd, som forholdet vil vinne på over tid, men som det ikke ville tålt å behandle. Ikke få vanlig utroskapstilfeller er av denne typen. Det kan dreie seg om komplekse former for mennesklig utvikling, men også om noe så enkelt som (delvis) puppefiksert mann/penisfiksert kvinne. Som endelig får oppleve en 'barmfager'/'velutrustet' partner. I sterke forhold når en gjerne fram til åpenhet og ærlighet om sånt over tid, men sånn styrke kan ikke forutsettes.
I polyamorøse forhold har radikal ærlighet en helt annen og viktigere betydning. Ikke nødvendigvis kombinert med like radikal åpenhet, for 'det en ikke kan snakke om, derom må man tie', som Wittgenstein sier. Det er veldig vanskelig å gjøre et poly-forhold mellom to til et frivillig fengsel over tid, for det vil stadig utfordres av andre forhold de to kan gå inn i. Derfor må et poly-forhold næres, med sunn sjeleføde, hele tida. Og uærlighet er og blir gift. På et visst plan er enhver løgn et mord, sånn er det bare. Samtidig trenger ikke all føde komme fra partneren eller forholdet, mye av vitsen med flere forhold er jo nettopp at vi ikke kan være vegg-til-vegg-tepper for hverandre. Så i et poly-forhold vil det være helt naturlig å trekke inn potensialene i 'omgivelsene' - og det blir ganske meningsløst å være uærlig om sånt. Sjøl om det kan være tøft å se på hva et forhold ikke har. Kanskje kan erkjennelsene drepe forholdet - men er det da ikke bedre at det skjer før heller enn seinere, for et poly-forhold SKAL egentlig ikke tåle sånt over tid. Vi skal holde sammen i full frihet, fordi vi ønsker det og hverandre, og er det mangler vi ikke kan leve med, kan vi kaste korta, først som sist.

'Dybde' er eksempel på et vesentlig spørsmål som poly-partnere bør være ærlige - og mest mulig åpne - på. Hvis en f.eks ikke vil gå inn på å stifte familie, har en valgt bort en form for dybde (men det fins utallige former, heldigvis). Og hvis en person ikke har opplevd noen forhold som har vart mer enn noen få år, kan en stille spørsmål om hva slags form for dybde vedkommende opererer med. Det kan f.eks. indikere manglende evne eller vilje til å binde eller forplikte seg, og dette er mye mer avslørende i en poly-setting enn ellers, for her tillates jo nettopp flere forhold, slik at en ikke er 'bundet' til så mye. Egentlig bare til en ting: Ærligheten. Og hvis en ikke engang sjøl vil se på hva en egentlig driver på med, så er ærlighet i praksis umulig. Rett og slett. Ingen kan stille dybdekrav utenfra. Enhver må for seg sjøl finne ut hva det skal bety. Det er når en skygger unna alle spørsmål om dybde, at andre kan spørre: Hva vil du egentlig med livet ditt? Og forholda dine? En kan godt svare 'Min dybde nå, er å gå i bredden'... det kan kanskje gi en poly-livsform som går mer i retning av swinging, men OK :-) Det en ikke godt kan, er å skygge unna spørsmålene.

Noe av det mest spennende med en poly-setting for meg, er måten forholdet gis en sjanse for å utvikle seg ved at en er ærlig og mest mulig åpen, og dermed gir partneren en sjanse til å involvere seg i sin egen utvikling, også sånt som ikke berører forholdet direkte. Jeg snakker for meg sjøl nå, men for meg er det ikke kjærlighet om jeg ikke er engasjert i hvordan partneren utvikler seg. Samtidig kan lyset som kastes av dette være nådeløst avslørende: Vi får se hvor langt interessen for den/de andre egentlig går. Ooops, ikke lengre, nei? Neivel, så var vi kanskje ikke så engleaktige likevel. Ærlighet er en jævlig fin sak, egentlig ;-)

Publisert på iNorden