fredag 8. februar 2008

Ustoppelig monogam entusiasme

Diskusjoner rundt samliv trigger mange i avisenes spalter på nettet. Såkalte samlivseksperter tar opp forskjellige emner eller de kan initieres av en bruker og så raser debattene mer eller mindre på ville veier. Hos Aftenposten har det vært en lengre debatt på bakgrunn av et innlegg fra en av brukerne som tok opp spørsmålet om det er mulig å elske flere enn en. Vedkommende satte "Hva synes du om utroskap?" som tittel på innlegget sitt. Mens det egentlig i hovedsak handlet om ikke-monogami(!) Hun fikk flere svar, bl.a fra "Berit35" som ikke la fingrene i mellom i sin behandling av poly-problemene hun så for seg så tindrende klart. Dette falt tydeligvis i smak hos mange, og ved at hun taler på vegne av flere, blir påstandene (dessverre) litt viktigere.

Vi hitsetter, så leserne kan nyte det i sin helhet:
"Har du tenkt litt lenger enn din egen nese? (Svar til: cecilia)
Berit35
La oss leke med tanken om at polygami (eller polyamori som noen kaller det) er tillatt og akseptert i samfunnet. Da vil vi få noe ala dette:
Du elsker både MannA og MannB. Du er kjæreste med begge, og ønsker å dele livet ditt med begge. Dere bor sammen. Hvordan skal dere rent juridisk (arv) og økonomisk ordne dere i fht kjøp av leilighet? Hvem skal betale, og hvor mye?
En (viktig) del av å elske noen er å ta del i alt ved den personen, inkludert dennes familie. Du ender altså opp med to sett svigerfamilier. Mange søndagsmiddager.... ;-)
MannA elsker også to kvinner. Han vil derfor i tillegg til deg bo sammen med KvinneB. Enda et hakk mer komplisert i fht økonomi. MannA tjener godt. KvinneB er student. Skal han forsørge deg og kvinneB med like mye, eller skal KvinneB få mer fordi hun er student?
Forøvrig, KvinneB har også en annen kjæreste, for hun elsker også to menn. Skal han også bo sammen med dere?
Det kommer barn inn i bildet. Du vet ikke om MannA eller MannB er far til ditt barn. Man kan ta en DNA-test, så klart. Si at du fastslår at MannB er faren, vil det si at MannB nå skal ta et større økonomisk ansvar enn MannA? Deretter får du et barn til, og denne gang er MannA faren. Hva nå?
De barna som etterhvert kommer inn i denne "familien", hvordan skal de forholde seg til alle voksne her? Og til alle voksne i den utvidede familien (besteforeldre, onkler, tanter osv). Det vil bli mange halvsøsken av ymse konstellasjoner her.
MannB elsker tre kvinner (polygami er polygami, ingen grunn til å stoppe ved å elske to?)... Disse tre igjen har et par-tre menn hver. Regn ut selv hvor komplisert det blir...
Du ønsker å tilbringe tirsdagsnatten med MannB, men da er han opptatt med en av sine tre kvinner. Onsdag går heller ikke, for da er har du en avtale med MannA. Se for deg søndagsmøtene hvor alle sitter med kalenderen og planlegger hvem som skal sove hvor i kommende uke ;-))
Og nå har jeg ikke engang berørt det som gjelder sjalusi og følelser. Som egentlig er noe av det mest vesentlige.
Nei, polygami er ingen god løsning. Hadde det vært det, hadde vel samfunnet vært basert på polygami.
Polyamori (som de kaller det de som ønkser å elske flere samtidig), er ingenting annet enn et rent egoistisk ønske om å ha variasjon i sexlivet. Å "elske" flere på èn gang ved å ha romantiske stevnemøter med de i ny og ne; det er vel hva en polyamor ønkser seg. Han ønsker ikke å ta økonomisk ansvar for alle de han "elsker", eller å involvere seg med utallige svigerfamilier eller sykdom og død. Han vil kun ha litt "sukker" i tilværelsen. "


*

Hun slår an tonen allerede i første setning:`La oss leke med tanken om at polygami (eller polyamori som noen kaller det) er tillatt og akseptert i samfunnet.` Vedkommende vet ikke at disse to begrepene absolutt ikke er synonyme med hverandre. Dette er det viktig å ha klart for seg. La oss se på definisjonen av polygami slik vi finner den hos Wiki:

`Polygami er betegnelsen på et ekteskap hvor en person er gift med to eller flere personer samtidig. Det motsatte er monogami, hvor en person er gift med bare en annen person samtidig. I de fleste land er polygami ulovlig, blant annet i Norge, mens det i enkelte land er normal praksis. Betegnelsen polygami blir brukt uansett om det er lovlig eller ikke.`

Polyamori; Form for samliv eller forhold der deltakerne lever i flere kjærlighetsforhold basert på likeverd, ærlighet og gjensidig støtte, med eller uten seksuell forbindelse, samtidig.

Så til de uoverstigelige praktiske problemene: "Du elsker både MannA og MannB. Du er kjæreste med begge, og ønsker å dele livet ditt med begge. Dere bor sammen. Hvordan skal dere rent juridisk (arv) og økonomisk ordne dere i fht kjøp av leilighet? Hvem skal betale, og hvor mye?" Det er vanlig med avtaler i polyforhold som svarer til vanlige ektepakter når det er barn, eiendom og felles økonomiske interesser med i bildet. Det er jo stort sett ikke tilrettelagte lovregler slik som det er for ekteskap/samboerforhold. Dermed må det gjøres eksplisitte avtaler om flere ting, men de som vil ha juridisk orden på sine forhold, kan få det til ganske greit.

"En (viktig) del av å elske noen er å ta del i alt ved den personen, inkludert dennes familie. Du ender altså opp med to sett svigerfamilier. Mange søndagsmiddager.... ;-)"

Akkurat! roper vi. Det er nettopp det polyamorøse mennesker gjør. Vi tar gjerne del i alt ved de vi elsker og er i forhold med. Polyamori krever aktiv innsats og jobbing med forholdet/ forholdene, dette gjør at det ofte er lettere å komme tett inn på hverandre. Og når det gjelder mulige søndagsmiddager; mat smaker alltid ekstra godt sammen med mennesker man bryr seg om.
Forsørgelse må bli sørgelige greier:"MannA elsker også to kvinner. Han vil derfor i tillegg til deg bo sammen med KvinneB. Enda et hakk mer komplisert i fht økonomi. MannA tjener godt. KvinneB er student. Skal han forsørge deg og kvinneB med like mye, eller skal KvinneB få mer fordi hun er student? "
Etter loven er det gjensidig forsørgelsesplikt for begge ektefeller i et monogamt forhold. I et polyforhold og/eller samliv er dette frivillig. Men vanligvis blir det ikke så store praktiske forskjeller på polyamori og monogami, ettersom begge parter i parforhold i dag vanligvis i stor grad forsørger seg selv. Og den nøyaktige fordelingen av goder og byrder i triaden hun beskriver, må medlemmene finne ut av selv! Vi utenforstående kan da ikke gi noen sikre svar på sånt. Når det gjelder forpliktelser i en videre forstand,er det bøttevis av dem i polyforhold.

Og hva med det øvrige kobbelet av kjærester og kjæresters kjærester? "Forøvrig, KvinneB har også en annen kjæreste, for hun elsker også to menn. Skal han også bo sammen med dere?" Også her må de involverte finne den beste løsningen for sine ønsker og behov, enten det innebærer at alle bor sammen, eller noe annet.

Barn er visst noe som bare kommer kastet på polyamorøse:"Det kommer barn inn i bildet. Du vet ikke om MannA eller MannB er far til ditt barn. Man kan ta en DNA-test, så klart. Si at du fastslår at MannB er faren, vil det si at MannB nå skal ta et større økonomisk ansvar enn MannA? Deretter får du et barn til, og denne gang er MannA faren. Hva nå?" Dette scenariet er ikke til å kjenne seg igjen i for oss. Fødselskontroll OG kontroll over hvem som er barnefar er da enkelt i dag, og det å få barn er nok gjerne enda mer et resultat av bevisste valg blant polyamorøse enn blant monogame -- blant annet fordi flere kan bli berørt av en slik endring i livssituasjonen.

Og stakkars barn i en sånn situasjon: "De barna som etterhvert kommer inn i denne "familien", hvordan skal de forholde seg til alle voksne her? Og til alle voksne i den utvidede familien (besteforeldre, onkler, tanter osv). Det vil bli mange halvsøsken av ymse konstellasjoner her."

Når det gjelder dette med å være barn og vokse opp i en polyfamilie,kan det være nyttig å høre hva en som har hatt en slik bakgrunn sier om dette. "Cattitude" er oppvokst i en KMK-triade;en triade bestående av to kvinner og en mann. Om de voksnes forhold sier hun:
"My mother's best friend lived with us from prior to my birth to her death, a number of years after my father's death. The three adults that raised me all loved each other, and they all loved my brother and I. We referred to my mother's best friend as "Aunt" for convenience, but she wasn't an aunt, she was a second mother."
"Cattitude" opplevde dette som helt naturlig og det gjorde også barna hun hadde i omgangskretsen sin. Om det å ha tre foreldre i stedet for to,forteller hun:

"There were advantages to having more than two parents. There was always an adult around when we needed one. I'm sure my memories are biased with childish selfishness, but being able to always find someone when I needed to talk was a thing most of my peers didn't share, not to mention there was always someone to take me places or do things with me."

Det er jo nødt til å gå rundt for de fleste med så mange varianter, og tenk på all planleggingen: "MannB elsker tre kvinner (polygami er polygami, ingen grunn til å stoppe ved å elske to?)... Disse tre igjen har et par-tre menn hver. Regn ut selv hvor komplisert det blir...Du ønsker å tilbringe tirsdagsnatten med MannB, men da er han opptatt med en av sine tre kvinner. Onsdag går heller ikke, for da er har du en avtale med MannA. Se for deg søndagsmøtene hvor alle sitter med kalenderen og planlegger hvem som skal sove hvor i kommende uke ;-)) "
Hvis denne skråsikre debattanten hadde tatt seg bryet med å studere polyamorøse forhold i praksis, hadde hun funnet et mangfold av strukturer, noen av dem komplekse, men alle som regel klart definerte og vel forståtte av de som er involvert. Det kan være et puslespill å få tidsdelingen til å gå opp for de som insisterer på å pleie mange forhold intenst samtidig, og derfor er det ikke så mange som gjør det. De fleste konsentrerer seg om 1-3 partnere, en snakker om "poly-metning" som gjerne inntreffer ved max 4-5 nære forhold. Polyfolk planlegger nok i snitt tida si bedre enn monogame, men for alminnelig ryddige personer er ikke det noe problem, og vi opplever at det kan være mange fordeler ved å leve litt mer strukturert og forberedt.


Og om ikke alt dette andre gjør det umulig nok, så kommer iallfall sjalusien opp som et uoverstigelig hinder:"Og nå har jeg ikke engang berørt det som gjelder sjalusi og følelser. Som egentlig er noe av det mest vesentlige. Nei, polygami er ingen god løsning. Hadde det vært det, hadde vel samfunnet vært basert på polygami."
Igjen avslører debattanten sin totale uvitenhet. Sjalusi er et problem som ofte, men slett ikke alltid, oppstår, og som i svært mange tilfeller lar seg håndtere. Ikke i alle, og da bør en heller holde seg til en, eller begrense omfanget av engasjement i andre partnere -- slik det typisk gjøres i swinging.

Polygami er vi enige i at ikke er noen god løsning, fordi det ikke gir partnerne de samme rettighetene, men polyamori er en samlivsform som viser seg som en god løsning for stadig flere. Dog absolutt ikke for alle, og forestillingen om at samfunnet kan baseres på én samlivsform trodde vi var gravlagt i og med den lesbiske og homofile frigjøringen.

Hun avslutter med synske innsikter i hva polyamorøse egentlig ønsker seg:`Polyamori (som de kaller det de som ønkser å elske flere samtidig), er ingenting annet enn et rent egoistisk ønske om å ha variasjon i sexlivet. Å "elske" flere på èn gang ved å ha romantiske stevnemøter med de i ny og ne; det er vel hva en polyamor ønkser seg. Han ønsker ikke å ta økonomisk ansvar for alle de han "elsker", eller å involvere seg med utallige svigerfamilier eller sykdom og død. Han vil kun ha litt "sukker" i tilværelsen.`
Hvis en bare er ute etter litt sukker, skal en iallfall ikke prøve seg med polyamori! Polyamori er en krevende sport og gir utfordringer langt utover hva som er vanlig i de fleste monogame/ seriemonogame forhold. Jo mindre ego partnerne i et polyamorøst forhold er belemret med jo lettere er det. Veldig mye av jobbingen i slike forhold handler om å "se" og ta hensyn til hverandre, og vi tar ansvar, gjerne mye mer enn det som er vanlig i "åpne" elskerforhold. Vi inngår bl.a. forpliktende avtaler om både antall partnere og om å ha sikker sex (kondom-forpliktelse) for å nevne noe. Når det gjelder direkte økonomisk ansvar for hverandre, så er jo den generelle tendensen i samfunnet at dette reduseres, dette har sine svært gode grunner. Økonomisk avhengighet er som regel ikke noen positiv faktor i mellommenneskelige forhold.

Entusiastiske monogame "rådgivere" som ikke en gang kjenner til hva begrepene de vifter om seg med betyr, kan man gjerne høre på, hvis en kjenner til polyamori. Men da blir det mest for underholdningens skyld. For de som ikke kjenner området, er det litt synd at diskusjonen ikke tar utgangspunkt litt nærmere virkeligheten.



Henvisninger:

Debatten i Aftenposten
Definisjoner: Polygami fra Wiki Polyamory fra Wiki
Cattitude`s innlegg om oppvekst

15 kommentarer:

  1. NICE! Bra plukket fra hverandre og belyst!
    Jeg bare kan ikke la være å stusse over følgende påstand:
    "Polygami er vi enige i at ikke er noen god løsning, fordi det ikke gir partnerne de samme rettighetene".
    Det er nok rett om man bruker wikiartikkelen som grunnlag for sin definisjon av "polygami", som noe som kun omfatter polygyni og polyandri, i beste fall begge (som ikke-overlappende størrelser), altså bare én person av ett kjønn, og alle andre av det andre kjønnet. Ordet polygami, flergifte, sier ingenting om kjønnene, det kan være to eller flere av begge kjønn i et polygamt ekteskap, evt. kun flere personer av det samme kjønnet, akkurat som polyamori, bare med det (formelle) som tillegg. Dette ser jeg ikke som noe som ikke gir alle like rettigheter i seg selv. Det er det i de fleste tilfeller andre faktorer som bidrar mer til.
    Jeg ser også på det å være polygam som noe som ikke nødvendigvis trenger å ha med selve ekteskapet å gjøre, men bare med ens vilje til å ha livslange, forpliktende kjærlighetsforhold til flere personer (nesten som polyfidelitet, bare at der skal man på ingen måte nære kjærlighet til noen som ikke er en av ens partnere allerede).
    Det vi er enige om er vel at det er dumt å undertrykke mennesker fordi de er av det og det kjønnet, ikke at folk gifter seg (med flere)?
    Videre ser jeg på "polyamori" som et paraplybegrep, som inneholder "polygami", "swingers" og denslags, og selv "utroskap" (ettersom det i en del av tilfellene faktisk ER aspekter ved kjærligheten som er motivasjonen for slik adferd (jeg er så ekstrem at jeg synes det er utjenlig for menneskeheten å laste personer som ikke er tøffe nok til å stå åpent frem om dette til resten av samfunnet (som ens partner(e) er en del av))), og ikke som et eget begrep.

    SvarSlett
  2. Fin kommentar! Det er klart at ut fra ordenes opprinnelige betydning,
    er tolkningen din rett og rimelig. Spørsmålet for oss blir hvor
    hensiktsmessig den er. For vi trenger også ord for å karakterisere
    polygami i "klassisk" forstand, slik vi kjenner det fra det gamle
    testamente, eller det praktiseres i mange varianter av islam. Og hvis
    polyamori skal omfatte både swinging og varianter av utroskap, trenger
    vi et nytt ord som karakteriserer det vi forstår med polyamori. Så
    blir vi sittende med minst to nye ord, uten at vi, som vi ser det,
    egentlig har så mye mer opplysende eller presis språkbruk. Vi opplever
    at det er ganske mye begrepsforvirring ute og går allerede, da kan
    strengere avgrensninger istedenfor mer omfattende være til noe hjelp.
    Og i forhold til samlivsformer som fungerer, har vi sett at det er
    viktig å holde fast ved de ganske strenge kravene som stilles innen
    polyamori. Du trekker fram et vesentlig poeng med at det ofte er
    kjærlighet involvert i forhold, også i mange utroskapstilfeller, men
    det gjør jo enorm forskjell hvordan en forholder seg til denne
    kjærligheten: "Forbudt" i utroskapstilfeller, "Prinsipielt avgrenset"
    i klassisk swinging (typisk swinging-regel er f.eks kysseforbud), og
    "praktisk, men ikke prinsipielt avgrenset" i polyamori. Det gir helt
    ulike utviklingsmuligheter, og vi mener at utviklingsmulighetene for
    kjærlighet er noe av det som karakteriserer ulike typer forhold.

    SvarSlett
  3. Jovisst, men jeg har alltid savnet et samlende ord som kan beskrive hele den greia her. Har dere noe alternativ?
    Er ikke "polygyni" ganske identisk med "klassisk polygami"?

    SvarSlett
  4. I de kulturene det finnes mest skriftlig om, har polygami hovedsaklig betydd polygyni ja. Men heldigvis har vi bl.a polyandrien i Tibet, der ei jente kunne være gift med en flokk brødre, som skaper bittelitt balanse i bildet :-)
    På engelsk ville kanskje "committed non-monogamy" eller "non-monogamy with commitment" nærme seg, siden polygami-ordet er opptatt. Hva blir det beste på norsk? "Forpliktet ikke-monogami"?

    SvarSlett
  5. Interessant argumentert, dette. Jeg har ikke problemer med å skjønne at noen velger polyamori som samlivsform. Vet du om det pleier å være ett "hovedforhold" (om noe kan kalles det) og ett eller flere andre ved siden av? Når jeg tenker etter blir det da kanskje lettere å velge med tanke på barn og ikke gjøre verden så komplisert for dem.

    SvarSlett
  6. Hei Petter!
    Det finnes mange varianter av polyforhold,men det mest vanlige er at en konstellasjon springer ut fra ett parforhold, som gjerne betegnes som primærforholdet.
    Det med barn pleier ikke være så komplisert som vi voksne ofte tror. Det er svært ofte de som lever i stabile primærforhold som velger å få barn sammen, og det virker ikke som om det er spesielt flere "flerkullsbarn" i poly- enn i mono-familier. Inntil tenårene, virker det også som om barn ikke er så opptatt av hva slags forhold foreldrene har til andre voksne. Vi har sett at både barn og voksne legger vekt på fordelene med flere omsorgspersoner og utvidet mulighet for voksenkontakt som poly-konstellasjonene gir. Men hvis forholdene de voksne har seg imellom ikke er sunne, vil det også som regel gå utover barna, og poly-forhold er jo på ingen måte vaksinert mot problemer. Dog, ofte bedre enn gjennomsnittlig trent i å takle problemer der kommunikasjon er involvert :-)

    Capricorny og Inni

    SvarSlett
  7. Vi (kona og meg) har pratet en del om denne typen forhold. Vi kjenner også noen som lever på denne måten.

    Dere svarte så godt at jeg ble mer nysgjerrig. Hvis feks en mann har ett forhold til to damer (uten å tenke mer på de forholdene de evt har til andre i denne omgang): pleier de damene å være gode venninder? Sånn at de kan skravle en del seg imellom, liksom. Om jeg prøver å forestille meg selv i en sånn situasjon, så har jeg lett for å tenke på mengde kommunikasjon som ett mulig problem.

    SvarSlett
  8. Jag reagerade också på det som skrevs om polygami, och som verkar spegla en genomgående negativ inställning till klassisk polygami, vilket jag tycker är synd.

    Personligen är jag inte en anhängare av begreppet polyamori, som jag tycker är allt för brett och innefattar, som petter falch rasmussen skrev, även vad man normalt sett skulle kalla swinging.

    För min egen del är det otänkbart att leva i tvåsamhet, men det betyder inte att jag själv vill ha flera partners. Jag älskar bara min man och vill bara leva med honom, men jag vill att han ska ha en fru till. Att leva i polyamori, där vi alla är öppna för nya förhållanden, är inte aktuellt för mig, och inte heller för min man. För oss skapar det otrygghet och osäkerhet.

    För mig har kärlek aldrig handlat om "lika rättigheter" utan om att finna den form av förhållande som gör alla parter mest lyckliga. Jag är lycklig i trygghet, och jag är lycklig om jag får leva med en man som har två kvinnor, så har det alltid varit.

    Det är mitt val och jag blir förvånad när folk som vill ha acceptans för sin polyamorösa livsstil samtidigt visar på så liten förståelse för andra typer av icke-monogami. Jag vill inte bli degraderad till ett viljelöst polygami-offer, detta är mitt val, och för oss är detta en god lösning.

    SvarSlett
  9. Hei Petter !
    I forhold slik du beskriver med èn mann og to kvinner, er variasjonene enorme. En pleier gjerne å skille mellom:

    1. "Triade", der tre personer gjerne lever tett sammen, men godt kan være heteroseksuelle og ikke praktisere trekantsex.

    2. "V" der en person har et forhold til to andre uten at de tre danner noen slags "enhet". Som regel vil de to kjenne hverandre, men de trenger ikke ha noe mer til felles enn forholdet til den tredje.

    SvarSlett
  10. Til anonym:
    Vi fordømmer på ingen måte polygami, men vi synes det prinsipielt ikke er noen god løsning. Om du føler deg "degradert
    til viljeløst polygami-offer", så er det iallfall ikke av oss du er
    det. Og du har nok misforstått polyamori GROVT om du tror en er nødt til å ha flere partnere, eller konstant være åpen for det. Din situasjon og holdning er helt grei i polyamori, og slett ikke uvanlig. Om din mann ikke vil innrømme deg den samme prinsipielle retten til å ha
    flere partnere som han har selv, så er det han som ikke er polyamorøs, ikke du.

    Du har nok også misforstått polyamoøse GROVT om du tror at kjærlighet for dem handler om "rettigheter", og ikke nettopp om å finne den formen for forhold som gjør alle mest lykkelige. Og erfaringsmessig danner like rettigheter (i utgangspunktet) det beste grunnlaget for å leve lykkelig over lang tid. Du og din mann og hans andre partner kunne levd nøyaktig på samme måte som dere gjør nå, innenfor en polyamorøs ramme. Forskjellen hadde vært at du hadde hatt en MULIGHET til å gjøre noe med det - innenfor rammen av forholdet - hvis du skulle komme til å få samme ønsker som din mann har, eller at du av en eller annen grunn ikke skulle føle seg så lykkelig i situasjonen lenger.
    Vi sier ikke at det vil skje med deg, men statistisk sett skjer slikt før eller senere i flertallet av forhold. Og vi
    foretrekker altså rammer som tar høyde for ting som erfaringsmessig
    faktisk skjer ganske ofte, og som egentlig ingen på forhånd kan ha
    noen garanti mot at skjer.

    SvarSlett
  11. För det första vill jag säga att jag ingenstans har påstått att polyamori varken handlar om att "konstant vara öppna för nya partners" eller "ha lika rättigheter". För det andra vill jag säga att polyamori bara är ett ord, som står fritt att tolka på många olika sätt, utan att någon kan sägas ha patent på "den rätta definitionen". Men tillbaka till mitt inlägg och ert svar.

    Ni skriver: "Og du har nok misforstått polyamori GROVT om du tror en er nødt til å ha flere partnere, eller konstant være åpen for det" och samtidigt: "Du og din mann og hans andre partner kunne levd nøyaktig på samme måte som dere gjør nå, innenfor en polyamorøs ramme. Forskjellen hadde vært at du hadde hatt en MULIGHET til å gjøre noe med det - innenfor rammen av forholdet - hvis du skulle komme til å få samme ønsker som din mann har, eller at du av en eller annen grunn ikke skulle føle seg så lykkelig i situasjonen lenger." Men se - då hade vi inte levt på exakt samma sätt! Då hade möjligheten för mig att träffa någon annan öppnats upp, och då försvinner den tryggheten vi nu har, att det är vi tre och ingen annan. Jag tror på inget sätt att vårt förhållande är immunt mot nya förälskelser, men det är inte något vi redan nu vill förbereda oss på genom att säga att "vi får lov att göra något med det". Saken är också den, att bara för att han kan tänka sig att träffa andra så betyder det inte att han skulle klara av att jag träffade andra. Hade den möjligheten för mig funnits så hade han inte velat gifta sig med mig, och hade han kunnat tänka sig att låta mig träffa andra hade jag inte velat gifta mig med honom. Och framför allt vill jag ge mina barn den säkerheten som jag menar att ett slutet förhållande ger.

    Vad jag menar med min kritik är att ni verkar ha svårt att sätta er in i de slutna polygama förhållandena, och många av era inlägg ger uttryck för en oacceptans mot polygami. (exempelvis inlägget om Senja-mannen)

    SvarSlett
  12. Til Anonym:
    Når du sier at 'polyamori bara är ett ord, som står fritt att tolka på många olika sätt, utan att någon kan sägas ha patent på "den rätta definitionen"', så signaliserer du en holdning som, generelt, kan gjøre det umulig å diskutere saker en har ulike meninger om. De som jobber seriøst med polyamori, er ganske så enige om grunntrekkene i en
    definisjon, og når andre, som du, pukker på retten til å tolke det som en vil, så trekker de seg dermed ut fra en seriøs diskusjon om saken.

    For oss virker det som om du nekter å innse hva polyamori i streng forstand er, når du skriver "Men se - då hade vi inte levt på exakt samma sätt! Då hade möjligheten för mig att träffa någon annan öppnats upp, och då försvinner den tryggheten vi nu har, att det är vi tre och ingen annan." Selvfølgelig kunne dere levd på nøyaktig samme måte, for innen en polyamorøs ramme står du fritt til å lukke igjen muligheter nøyaktig så lenge og så mye du vil. Greier du å forstå at
    polyamori ikke tvinger deg til å ha en mulighet åpen? Den forskjellen polyamori gjør i dette tilfellet, er at det gir deg retten til å velge om innenfor forholdet, dersom du av en eller annen grunn ikke skulle ønske å leve på "exakt samma sätt" lenger. Nå kan du si at slike
    endringer vil bety forholdets død uansett, så dette gjør ingen
    forskjell for dere. Kanskje, men når du erklærer dette som
    ufravikelig i dag, så tar du dermed beslutninger på vegne av hvor dere kanskje vil være om mange år, helt uten å vite hvordan dere vil se på det da. En slik skråsikkerhet om ting en ikke kan vite noe sikkert om får ikke vi oss til å se på som spesielt klok. Hvis to mennesker virkelig ønsker å utvikle seg sammen over lang tid, vil det alltid
    være klokt av dem å ta høyde for at utviklingen kan føre dem til helt andre steder og situasjoner enn de kan tenke seg i øyeblikket. En skråsikker holdning om at "dersom jeg ønsker meg noe annet, så er forholdet slutt" vitner iallfall for oss ikke om det helt store engasjementet i hverandres utvikling.

    Derfor vil vi fortsette å problematisere polygami. Muligens bør vi trekke fram litt av det enorme materialet som fins på dette området, for å illustrere at det vi peker på, er langt mer enn bare prinsipielt pirk.

    SvarSlett
  13. Jag tycker att det är synd att ni kör en översittarton i ert svar och utger er för att vara experterna på området. Jag har själv en lång erfarenhet inom detta området, har levt i olika polyamorösa och polygama förhållanden hela mitt liv och rest jorden runt på poly-träffar, så var så snälla och respektera att bara för att man inte håller med er så betyder det inte att ni vet bättre. Under polykonferenser i USA är det stora diskussionsämnet ofta just VAD är polyamori?, och hur kan vi tolka det? Precis som alla (framför allt nyskapade) begrepp finns det faktiskt ingen bestämd definition av det, förtom att det handlar om icke-monogami, och det skulle ni veta om om ni var så "seriösa" som ni utger er för att vara.

    En kommentar som "Greier du å forstå at polyamori ikke tvinger deg til å ha en mulighet åpen?" vittnar om ett arrogant sätt att argumentera och det gör att man totalt tappar lusten att läsa er blogg och komma med kommentarer. Svaret på den frågan är att JA, jag VET att polyamori inte tvingar mig att vara öppen, men som jag försökt förklara så är det inte det det handlar om. Oavsett känner jag inte att det är någon mening med att fortsätta den här diskussionen med er på grund av er oförmåga att ta emot kritik.

    SvarSlett
  14. Anonym: Det er ingen som tvinger deg til å lese her om du ikke liker meningene til de som skriver.

    SvarSlett
  15. Til Anonym:
    Vi beklager veldig om du opplever at vi har brukt en dårlig form å kommunisere med deg på her i disse kommentarene. Vi synes det er vanskelig å finne en god form å
    svare på når du stadig påstår ting som for oss ikke stemmer. Som nå,
    når du gjentar påstanden om at polyamori ikke er noe veldefinert
    begrep. Dette er og blir feil for oss, og vi mener du blander sammen
    definisjonen og innholdet i et begrep. Definisjonen av polyamori
    ligger ganske fast i dag, men hver dag får begrepet nye innhold, for
    alle som driver med det må gi det sitt eget innhold.

    Vi synes også det er påfallende at du påstår at du har forstått at
    polyamori ikke tvinger deg til å ha en mulighet åpen, når du gjengir
    det med "vara õppen". Det er jo nettopp der forskjellen ligger. Slik vi oppfatter det, nekter du fortsatt å akseptere at vår definisjon av polyamori kan danne en ramme for polygam livsførsel. Og derfor vil du heller ikke gå inn på det vi påstår, nemlig at den polyamorøse rammen er bedre for de som går inn på en slik livsførsel enn den klassiske
    polygame. Der du ved å gå inn i forholdet godtar at det skal være
    ulikhet i hele forholdets levetid.

    Til slutt vil vi gjerne si at vi synes det er leit at kommentarene ble kvasse; vi ønsker ikke en aggressiv tone i kommentarfeltet vårt.

    SvarSlett