søndag 16. mars 2008

Hverdag


Hun kjenner for å flykte langt langt av gårde inn i seg selv. Lukke døren hun så vidt har satt på gløtt for ham.
Ærligheten settes stadig på nye prøver og utfordringene kommer ofte der hun minst venter dem.
Hun har en stund ønsket å ha en elsker i tillegg til forholdet og er redd for å spørre. Fordi hun ikke vil såre ham.
Tåpelig. Det er tåpelig,hun vet det. Han vet at hun trenger flere.

Hun: Er det tillatt for meg å "innføre" en ny elsker?
Han: Det kan vel iallfall ikke være forbudt!
Hun: Ikke forbudt for meg slik jeg ser det. Heller ikke for deg.
Han: Har du gjort det allerede?
Hun: Nei. Akkurat DET synes jeg bør være forbudt.
Han: Og hvem er det?
Hun: En mann jeg har kjent i mange år og som heter B.
Han: Kan du si noe mer om grunnen til at du tenker deg å gå inn i et elskerforhold med ham nå? Hun: Fordi jeg sjelden kan treffe R. og jeg ........... trenger den formen for...sex. Jeg har ikke lyst til å såre deg;jeg mener ikke med det at det du gir meg ikke er bra og fint. Men jeg trenger også noe annet enn det. Mer ... rått..kanskje jeg kan si.
Han: Synes du våre greier er på veldig fin tur nå?
Hun: Ja, så absolutt,D!
Han: Det jeg er mest opptatt av, er hvordan det vil påvirke. Først og fremst deg. Det vil jo sikkert være positivt på mange måter, men på alle?
Hun: Jeg skjønner ikke helt at det skal være noe å bekymre seg for. *Jeg* gjør det ikke.
Han: Så oss. Vi har så mye å jobbe med, føler jeg, og så mange muligheter jeg brenner etter å gå inn på. Samtidig som jeg ikke synes noen av oss har vært bra nok på å prioritere. Så et absolutt krav må være at vi er enige om å prioritere oss to først, åkke som. Akkurat nå føler jeg det sterkt.

Takknemlig legger hun armene rundt ham.

Illustrasjon: Egon Schiele i publ.domain

Technoratitagger: Hverdag Inni Magic Penny polyamori ærlighet

13 kommentarer:

  1. Interessant lesing. Her viser dere hvordan polyamori kan fungere i praksis, dvs at man er åpen om nye relasjoner og snakker om det før en ny elsker til den ene parten eventuelt kommer inn på arenaen. Jeg blir nyskjerrig. Har "han" også flere? Og hvis "hun" og "han" har førsteprioritet i hverandres liv, er de andre partnerne klar over dette?

    SvarSlett
  2. Til anonym: Han har ikke flere elskerinner. I polyamori er det ganske selvsagt at alle partnerne er fullt klar over hva slags status hver enkelt har. En annen sak er jo at forhold ikke er statiske, og at status kan endres over tid - men stadig gjennomsiktig for alle involverte.

    SvarSlett
  3. Takk for avklarende svar. Dere får det til å høres relativt ukomplisert ut. Dere presiserer at han ikke har flere elskerinner. Betyr det at han kan ha en kone, eller en eller flere kjærester i stedet? Er status i forhold til disse i å fall klart definert? La oss tenke oss at han har en kjæreste. Jeg tar som en selvfølge at alle vet om hverandre, men er alle med på felles diskusjoner om rangordningene? Allmøter?

    SvarSlett
  4. Hei igjen. :-) Det er Inni som svarer nå. Vi satt sammen og formulerte forrige svar i går og var enige om hva vi skulle skrive.
    Avklarende? Heller litt ... avvisende,synes du ikke? "Historien" er helt reell;den er fra en samtale mellom oss. Vi er to forskjellige personer med forskjellige behov. Og "han" har ikke flere elskerinner,vi valgte å svare ærlig på det spørsmålet. "Betyr det at han kan ha en kone, eller en eller flere kjærester i stedet?" Jada,det kan han.
    Polyforhold er svært forskjellige, alle må finne sine egne veier og løsninger. Og nei, det er ikke ukomplisert. Tvert i mot. Mer perifere partnere,som f.eks. elskere,trekkes vanligvis ikke med i drøftingene om sentrale sider i vårt forhold. Men alle må være med på å ta beslutninger som de berøres direkte av.

    SvarSlett
  5. Hei, og takk for enda et svar. Dette siste var faktisk ganske avvisende. Jeg tror flere av oss som leser denne bloggen jevnlig, er nysgjerrige på hvordan dere to som står bak den, lever. Vi får høre veldig intime enkelt-detaljer, jfr historien om "hverdag", og du bekrefter at fortellingen er reell. På den annen side har dere så langt aldri avslørt hva slags poly-konstellasjoner dere selv egentlig lever i, og hvordan dere får det til å fungere, både på det menneskelige og det praktiske plan. Gode og dårlige erfaringer? Siden dere er pionerer på dette i Norge, såvidt jeg kan skjønne, hadde det vært ok å høre mer om hvilke veier og løsninger dere har funnet. I all vennlighet, hilsen Oscar.

    SvarSlett
  6. Oscar:
    Vi er på ingen måte pionerer i denne samlivsformen! Verken ved å være de første herover, eller ved at vi står for noen gjennomført praktisering av polyamori-grunnprisippene. Vi er nok heller noen klønete nybegynnere, og vi synes ikke det vi driver med er så mye å snakke om, generelt.
    Capricorny har flere, både private og andre, årsaker til å ikke være fullstendig åpen, dessverre. Inni føler ikke hun har slike hensyn å ta, men har valgt å være lojal overfor de begrensninger hans grunner setter. Da vi (C og I) ble kjent, var ikke C i noe forhold, men I hadde allerede et forhold til en mann (R) og det ønsket hun ikke å avslutte. Dette forholdet har hun fremdeles.
    Vårt forhold består i dag av C og I som "primærforhold", R som Inni`s kjæreste og P (C's fraseparerte kone) som C`s likestilte partner. Geometrisk kanskje mest som en N, sammensatt av to V'er, C og I i hver sin ende av diagonalen på N'en. P ønsker i utgangspunktet ikke polyamori,
    R er nøytral, og derfor er vårt polyamorøse forhold ikke et der det er entusiasme fra alle deltakerne. Vi bor ikke sammen noen av oss, men det er utfordrende å få alt til å fungere i det daglige likevel.

    Vennlig hilsen
    Capricorny og Inni

    SvarSlett
  7. Takk for innblikk, om enn ikke så utdypende. Jeg er interessert fordi jeg diskuterer livlig denne livsformen med min kone. Vi har 15 års fartstid som par og er begge innstilte på å fortsette sammen, men hun har vært åpen om hvor tiltrukket hun er av en gammel skolevenn hun har møtt igjen. De har hatt noen weekender alene samtidig som han har en elskerinne han ikke ønsker å bryte med. Konstellasjonen er derfor ikke helt ulik den dere har. Fra å synes situasjoenen var for jævelig, har vi nå begynt å diskutere polyamori. Derfor interessant og viktig for oss å høre om andres erfaringer. Dere sier dere er klønete nybegynnere. Har dere begått noen tabber vi kan lære av? Hvor faste må avtaler være osv. Hvor åpen er åpenheten? Treffes f.eks. I, C og P jevnlig for å diskutere rammer, siden dere har den mystiske formuleringen at I og C har et primærforhold, mens P og C er likeverdige? Hva mener dere med dette? Hvem har C mest lojalitet til, dersom en krise skulle oppstå? Kanskje spørsmålene mine er for pågående, men jeg får mer ut av å lese det dere skriver enn å klikke videre til alle de utenlandske nettstedene dere har linker til. Vennlig hilsen Oscar.

    SvarSlett
  8. Vi vil absolutt tro at polyamori kan være en løsning i ditt tilfelle. Vi har vel ikke gjort de helt store tabbene, men det vanlige mantraet, "kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon" gjelder! Så vi kunne nok kommunisert mer... Ikke minst til å begynne med, kan det være lurt å ha faste rammer, f.eks. med møtedager, og gjerne oppmerksomhet overfor "overlapp" i intersser: Det bør være noe unikhet i et forhold. Rammene gir både trygghet og "tenkerom". Det med lojalitet i "nødsfall" blir veldig hypotetisk, i praksis vil det kunne slå alle veier, såvidt vi kan se nå. Det viktige er at en har lojalitet til alle involverte. Mer detaljer tar vi helst pr mail, adressen er oppgitt her på siden.

    SvarSlett
  9. Interessant innlegg og kommentarfelt her, hvor dere gir innblikk i deres samlivsform.

    I det siste Vi menn (jepp, det hender jeg leser det bladet) var polyamorøst forhold (eller åpent forhold som det ble kalt der) tema på sex og samliv sidene. Lena fortalte om hennes forhold til mann og barn, og de hadde klart for seg at dette var første prioritet. Men de kunne ønske seg mer spenning i hverdagen ved å treffe andre på hver sin kant. Hun hadde ikke engang vært sjalu etter mannens første date med en annen.

    Solveig svarer langt om balanse, konsekvenser, spenning, mulig brudd og avhengighet, kommunikasjon og motiver uten å preike moral. Men helt til slutt avslutter hun: Jeg har enda til gode å snakke med samboere og ektefeller som har klart å ha sexpartnere på si, med den andres aksept, over mer enn ett år. Da har det faste forholdet begynt å rakne skikkelig.

    Jeg kjenner noen som har klart dette over lengre tid enn ett år. Allikevel -og selv om spørsmålet kanskje er ubehagelig: hva synes dere om en sånn uttalelse fra en som bør være kompetent på området?

    SvarSlett
  10. (Jeg kan ikke så mye om polyamori, men det imponerer meg at dere, som jo tross alt drifter en temablogg, har funnet plass til kampanjen. Takk!)

    SvarSlett
  11. Petter:
    Vi tror det er viktig å skille mellom "åpent forhold" og polyamori. I vanlige åpne forhold har vi inntrykk av at en gjerne forutsetter at de ekstra partnerne representerer "affærer", som ikke for alvor tas med i planleggingen til det primære paret. De ignoreres lett, og dermed gis de som forhold heller ikke store sjanser til utvikling. De vil lett dø ut når den innledende spenningen fortar seg. Hvis det da ikke utvikler seg "i smug", og dukker opp som en vel stor utfordring for primærparet, slik Solveig beskriver. I polyamori vil en være mer tilbøyelig til å ta ekstra forhold alvorlig, og følge dem opp ganske nøye. Dermed vil de kunne ha litt større forventet levealder, samtidig som langvarighet ikke trenger være noe svakhetstegn for primærforholdet. I blant utvikler de seg til primærforhold, men vi har absolutt ikke inntrykk av at langvarighet i et sekundær- eller tertiærforhold er et sikkert tegn på at det er i ferd med å ta over primærrollen. Dette kan jo ha noe med at det er såpass mye arbeid involvert i å bygge opp polyamorøse forhold, at de involverte ønsker seg litt varighet og stabilitet når de først går inn i det.

    HvaHunSa:
    Vi synes det er viktig og vi ville gjerne bidra. :-)

    Vennlig hilsen
    Capricorny og Inni

    SvarSlett
  12. Takk for god forklaring. Tror jeg skjønner litt mer av dette nå. De jeg kjenner som har en sånn greie gående er nok litt mer i kategorien "åpent forhold". Og ved nærmere ettertanke er nok det ikke noe videre å satse på over tid.

    Vi er nok heller noen klønete nybegynnere...

    Om det ikke blir for utleverende eller personlig: Kan jeg få spørre om hvor lenge forholdet har hatt formen C, I, R og P?

    SvarSlett
  13. Til Petter:
    Ikke satse på over tid - satsing er vel et nøkkelord i forbindelse med åpne forhold. I den grad en satser, blir det fort mindre "åpent", fordi satsingen fører med seg en eller annen form for struktur.
    Oss som nybegynnere, erfaring: Vi vil bare si at en kan oppføre seg og føle seg som nybegynner i årevis på dette området ;-)

    SvarSlett