onsdag 30. april 2008

Når fantasiene blir til levd liv

Fra tid til annen dukker spørsmål om åpent og avtalt ikke-monogami (pressen insisterer dessverre gjerne på å kalle det "utroskap") opp i artikler og samlivsspalter. I A-magasinet 25. april 2008 svarer psykolog Frode Thuen i sin spalte på et usedvanlig klart formulert brev. Henvendelsen kommer fra en mann i et par der de sammen har fantasert om flere elskere i alle år,og der hun nå står på spranget til å ta en fast elsker,altså realisere fantasiene. Om en kan lure på om dette paret kanskje fantaserer i meste laget,så er derimot Thuens svar ganske fantasiløst,og neppe til all verdens nytte for paret. Mannen sier at hun har bestemt seg, likevel råder Thuen dem både til å la være og i tillegg droppe fantasiene sine.

I kommentarene til artikkelen har mange reagert på dette svaret. Særlig er det flere av de som har gode erfaringer med ikke-monogame ordninger som synes det er lite holdbart. Vi er garanterte amatører på alle områdene som berøres her,men likevel vil vi prøve oss på et svar ut fra en litt mer aksepterende holdning enn den Frode Thuen viser. Rettinger og forslag mottas med takk!
"Jeg er en mann som har en aldeles fantastisk kone. Vi er begge rundt 40 og har vært sammen i over 20 år, har barn og et svært godt liv sammen. Jeg elsker henne dypt og inderlig som menneske. Samtidig gjør hun meg faktisk mer gal av begjær nå, enn noen gang før. Vi har hatt hektiske perioder med små barn, jobb og annet hvor sex har havnet lenger ned på listen, men de siste årene, etter hvert som barna er blitt større, har vi hatt et vanvittig godt sexliv samtidig som vi opplever en harmoni i hverdagen som gjør livet godt å leve.
Min kone er en svært utadvendt og sosial person. Hun liker å flørte og vokser veldig på positiv oppmerksomhet på alle områder. De siste årene, hvor barna er blitt større, har hun fått anledning til å bruke mer tid på jobb og samtidig reist mer, vært mer ute og generelt vært mer aktiv sammen med andre mennesker. Det har gitt henne masse positiv feedback, og slik har hun blomstret, fått trygghet og kanskje opparbeidet en appetitt på enda mer positiv feedback.
Gjennom hele vår tid sammen har vi hatt en felles fantasi om at hun er sammen med andre menn seksuelt. Gjerne i en litt «horete» rolle. Vi har så å si hver gang vi har hatt sex snakket om dette, og kraften i denne fantasien har ikke tapt seg, snarere tvert imot. Følgelig har hun også i en del år hatt en viss frihet til å kunne realisere denne fantasien. Og for to år siden kom hun hjem fra et seminar og fortalte at hun hadde gått til sengs med en annen mann. Det var en one night stand og slik sett relativt ufarlig, men for vårt sexliv var det som å helle bensin på bålet. Jeg tenner vanvittig på henne fordi hun slik viser sin lyst og sitt begjær. Hun får tenning av å bli begjært, og vi tenner begge på spenningen og åpningen for det ukjente.
Etter denne opplevelsen har tanken om en fast elsker for henne blitt mer og mer sentral. Både fordi det gir en viss trygghet og fordi det gir anledning til slike opplevelser oftere. Og de siste månedene har min kone etablert kontakt med tre menn som hun vurderer som potensielle faste elskere. Hun har ennå ikke gått til sengs med noen av dem, men har brukt svært mye tid på å kommunisere med dem. Hun holder meg informert, men holder også litt for seg selv. Denne prosessen har gjort både henne og meg konstant kåte, og det gnistrer bare vi er i nærheten av hverandre.
Men i noen få edruelige øyeblikk begynner jeg likevel å få kalde føtter. Min kone er intelligent, høyt utdannet, empatisk og har gjennom over 20 år aldri løyet til meg. Jeg vet også at jeg er en attraktiv mann med mange sterke sider, men det er denne lille usikkerheten om at følelser ikke alltid kan kontrolleres. Hun forsikrer meg om at dette handler om spenning, sex og lyst og at hun er lojal mot meg. Hun sier at man aldri har noen garanti mot forelskelse, det kan like gjerne skje i en jobbsituasjon. Hun sier hun går inn i dette med en viss kynisme og kontroll.
Men hun sier også at ting nå har gått så langt at det er for sent å stoppe. Hun vil ha dette.
Spørsmålet, som jeg tror er aktuelt for flere, er derfor om jeg skal stole på min kone når hun sier at hun er i stand til å håndtere et slikt forhold uten å bli forelsket? Er det mulig å ha et stabilt samliv hvor kvinnen har en slik elsker over tid uten at det truer vår relasjon? Eller er dette en vanvittig ferd mot slutten?"

Vi synes det virker som om dere har et rikt samliv og spennende fantasiliv sammen. At dere har felles fantasier og bruker dette i samspillet mellom dere, kan bidra til å gjøre forholdet åpent og trygt for dere begge. Slik vi ser det, er denne felles fantasien om en tredjeperson til berikelse for dere, og fin å vende tilbake til. Et godt utvalg av felles fantasier, gjerne krydret med opplevelser, kan være lurt å ha!
Vi synes det virker som om at du har et trygt og stabilt forhold med din kone. Det er gjensidig slik vi leser din beskrivelse. Lojaliteten ligger i hjertet og hodet og det skal nok veldig til å rokke den. Vi vil anta at din partner har mye å gi og ikke bare til en partner alene. At hun også gir av seg selv til en annen, trenger ikke bety at det er mindre igjen til deg,tvert imot.

Vi tror imidlertid det er viktig å tenke grundig gjennom hva det å ta inn en ekstra person i deres liv vil innebære. For å ta utgangspunkt i episoden du forteller om hvor hun kom hjem fra seminar og fortalte om at hun hadde vært sammen med en annen. Det kan være at et slikt engangstilfelle utløser en brann,men hva om dette gjentar seg gang på gang? Hvor sulten er hun? Og blir det etter hvert slik at hun hele tiden skal forsyne seg av noe nytt, kan det utvikle seg til å bli forhold hvor hun hele tiden jakter etter nye spennende opplevelser som tenner i øyeblikket. På lang sikt kan dette føre til en bruk-og-kast mentalitet som er ødeleggende både for henne og deg.
Du forteller at hun har kontakt med tre forskjellige menn som du/dere ser på som potensielle elskere. Egentlig er ikke tilbakevending til monogami en løsning for dere, iallfall ikke på kort sikt.
Du skriver: "Hun forsikrer meg om at dette handler om spenning, sex og lyst og at hun er lojal mot meg. Hun sier at man aldri har noen garanti mot forelskelse, det kan like gjerne skje i en jobbsituasjon. Hun sier hun går inn i dette med en viss kynisme og kontroll. Men hun sier også at ting nå har gått så langt at det er for sent å stoppe. Hun vil ha dette."

Vi tror dere bør vurdere nøye hvem dere tar inn i livet deres og hva vedkommende vil tilføre dere. Dette du nevner om følelser og at ingen har garantier når det gjelder dette, er noe av det viktigste å forholde seg til om dere tar inn en annen person. Dere kan 1) velge å holde - eller prøve å holde - følelsene utenom. Eller dere kan 2) bestemme at følelsene kan inkluderes i deres liv på en helt annen måte med deling. Det enkleste er jo å holde følelsene utenom - hvis en får det til. Men ofte gjør en ikke det, og det trenger på ingen måte være døden for deres forhold om en av dere forelsker seg i en annen. Når det dere har sammen er sterkt og utviklingsdyktig, trenger dere ikke miste hverandre fordi om dere har andre forhold, som tidvis kan ta veldig mye oppmerksomhet. Men dere bør være enige om å ta utfordringene sammen, og sørge for at deres eget forhold får tilstrekkelig med næring underveis.

Vi tror det er viktig at tankene deres om dette gjennomdrøftes grundig på forhånd fordi det ofte viser seg at følelser kommer inn i bildet. Dersom dere velger pkt.1,og hun allikevel får følelser for vedkommende, kan dette innebære at forholdet mellom dere to kan ta slutt som en konsekvens. Uansett blir dere da nødt til å gjøre noen kraftige grep. Velger dere den andre veien, er det etter vår erfaring skremmende i begynnelsen,men det er absolutt en god vei å gå. Det krever mye av dere to og av en evt. tredjeperson, men dette er erfaringsmessig noe som både dere og forholdet kan vokse på.
Et slikt forhold ligger nært opptil det Anna Sharman kaller åpen trofasthet og kan defineres slik:
"Ærlig, åpen og ansvarlig ikke-monogami med utgangspunkt i ett primært forhold. Samlivet med primærpartneren har første prioritet, og er i utgangspunktet på noen måter unikt, men det er full åpenhet omkring eventuelle forhold til andre partnere. Grensen mellom åpen trofasthet og polyamori kan være noe flytende i de tilfellene der et forhold til en annen partner utvikler seg mot et mer komplett kjærlighetsforhold som består over tid."

Hvor åpne dere ønsker å være overfor barna er vel egentlig ikke et aktuelt spørsmål. Vanligvis innlemmer ikke voksne ansvarlige mennesker barna sine i sitt seksualliv. Dette trenger ikke involvere dem.
Dette er en stor utfordring, men betrakt det som en sjanse, og grip den! La forholdet deres utvikle seg gjennom de nye erfaringene og dere begge med det, men gå skrittene sammen, så mye som overhodet mulig.

*

Illustrasjon: Paris Bordone (1500-1571) Allegory with Lovers
Artikkelen i Aftenposten med Thuens svar: Får lov til å være utro
Debatten i Aftenposten
Åpen trofasthet: Ordbok
Anna Sharman

Også publisert på iNorden

Vi har også skrevet om Frode Thuen her: Magic Penny: Polyamorøs informasjon, psykologisk synsing

mandag 28. april 2008

Anbefalinger 3

Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot en del av de artiklene,novellene og historiene skrevet av andre i anbefalingene våre. Det betyr ikke at vi går god for andres meninger,kun at vi plukker ut det som har satt tanker og følelser i sving hos oss selv og som kan være til glede og nytte for andre.


lørdag 26. april 2008

Vi må finne vår egen form

Samtale med transepsykologen Sissel Frode Veltetuen; spesialist i sære samliv. Vi kan endelig presentere et faglig helt-sikkert-forsvarlig intervju med oss.

Sissel Frode Veltetuen: Er det virkelig mulig å elske flere enn èn?

Capricorny og Inni: Ja, men kanskje ikke flere på nøyaktig samme måte. Hver partner har sine spesielle kvaliteter og gjør at forholdet til vedkommende får noe unikt over seg, selv om det ikke er eksklusivt. Vi tror det lettere kan bli "kluss" om partnerne framstår som for like.

Sissel Frode Veltetuen: Men dette minner jo om den unikheten monogame søker i parforhold?

Capricorny og Inni: Ja, og i motsetning til hva mange monogame synes å tro, trenger en ikke være monogam for å leve i den unikheten enhver relasjon kan ha ved seg. I polyamori kan en være både "bundet" og "fri" samtidig. Bundet til det en har bestemt og forpliktet seg til i sine eksisterende forhold og med frihet til å inngå nye.

Sissel Frode Veltetuen: Frihet ja,men det må vel være fastlagte strukturer, ellers blir det mest rot?

Capricorny og Inni: Vi opplever at vi - og vi tror det gjelder andre også - er nødt til å finne vår egen form, noe som passer for oss og vår situasjon, men kanskje ikke for noen andre. Noen ha behovet for strengere retningslinjer, f.eks.: Hvem er primærpartner, hvor mye tid skal sekundærpartnerne få osv. Vi er ikke så opptatt av klassifisering, f.eks. trenger ikke en partner ha forrang på alle måter. Hvem en tilbringer mest tid med er også ofte avhengig av livssituasjon. En annen partner med mindre tid kan være like viktig.

Sissel Frode Veltetuen: Men dere kan ikke ha 35 like viktige partnere!?

Capricorny og Inni: Huff, nei! For oss er det ganske slitsomt som det er. Jo mer som foregår, desto større blir behovet for kommunikasjon, og vi synes ikke vi er så flinke på det; vi håper vi skal bli mye bedre. Det har med både tid, (u)vaner, livshistorie og personlighet å gjøre. Så vi føler nok at kapasiteten vår er godt og vel utnyttet som vi har det. Prøver en å ha mange "like viktige" partnere tror vi det dessuten lett ender med at alle blir like uviktige. Og da kan hele greia bli mer av en egotripp.

Sissel Frode Veltetuen: Jeg vil jo tro at det går utover dybden straks en har mer enn en partner?

Capricorny og Inni: Dybde trenger ikke være avhengig av masse tid sammen, særlig ikke når en kjenner den andre godt. Iallfall med en eller to partnere, opplever vi at en kan utvikle like mye dybde som i et monogamt forhold. Det avhenger - som i monogame forhold - av hvor mye en satser, hvor mye en er villig til å la et forhold "koste". Dette kan også gå mye på ens eget "jobbing", både med seg selv og forholdene. Og slik jobbing kan faktisk bli enklere når en har mer enn en, har vi erfart. For da blir ikke alskens små og litt større problemer så lett blåst ut av proporsjoner.

Sissel Frode Veltetuen: Tiden som er til rådighet må da være en begrensning?

Capricorny og Inni: I prinsippet, alltid ja. I praksis for oss, både og. Vi opplever det er viktig å ha romslige pauserom, tid en ikke er sammen også. Det går både på nødvendighet for kontakt med seg selv, impulser fra andre og i blant å ta seg inn :-)

Sissel Frode Veltetuen: Jeg tror det ikke hvis dere påstår det er enkelt å dele.

Capricorny og Inni: Jo mer to mennesker flyter sammen blir "ett kjød" som det heter på bibelsk, desto lettere kan det, iallfall for noen, være å oppleve parallelle forhold som forstyrrelser. Men akkurat vi to opplever ikke noen spesielle problemer ved å dele, så lenge det blir nok igjen! En kan jo oppleve den andres forhold som en lykke og berikning for seg selv også, og vi tror faktisk det ikke er så uvanlig å ha det sånn, hvis en først går inn i en slik situasjon og kjenner på følelsene. Det som vi derimot sliter litt med, er diskresjon vs å dele erfaringer, opplevelser og engasjement. Vi to har veldig forskjellige holdninger, vaner og erfaringer på dette.

Sissel Frode Veltetuen: Forskjellige sier dere? Utdyp det.

Capricorny og Inni: Vi er to svært forskjellige personer med helt ulik erfaringsbakgrunn når det gjelder forhold. Capricorny har lenge jobbet med forhold svært aktivt og er den mest pågående i så måte. Inni "gjemmer" seg mer, det tar tid å komme "ut" i en veldig uvant type forhold.

Sissel Frode Veltetuen: Dette med lykkemedfølelse - opplever dere noe som helst av det når dere deler?

Capricorny og Inni: Ja! Vi opplever at lykkemedfølelse er noe veldig naturlig som oppstår når mennesker har noe sammen og støtter hverandres ønsker. Vennskap, familie etc. Vi mener det er en illusjon at sjalusi og misunnelse skal være det naturlige når forhold til andre er involvert, de oppstår etter vår erfaring heller fordi ting ikke stemmer. Vi opplever tvertimot at når en føler en grunnleggende trygghet og oversikt i en situasjon, så oppstår lykkemedfølelsen ganske naturlig. Og den kan bli sterkere jo mer og nærmere en identifiserer seg med hverandre. Å "vite" hvordan den andre har det, kan være helt herlig, når den andre har det bra! Derfor kan åpenhet være både sunt og godt! :-)

Sissel Frode Veltetuen: Jaha, men hvordan er det for de andre involverte når dere forteller hverandre alt mulig og dere deler det dere opplever?

Capricorny og Inni: Ler! Ja, nå kan du lure! Neida, vi er svært tilbakeholdne med å gå i detaljer og utleverer ikke den/de andre slik du antyder. Det kunne hende vi med fordel burde fortalt mer.

Sissel Frode Veltetuen: Har dere tanker om de andre partnerne og hva tenker dere om dem?

Capricorny og Inni: Ja,det har vi. Vi tenker gode tanker om dem og gleder oss over at de også kan dele oss.

Sissel Frode Veltetuen: Opplever dere at det er forskjeller i hvordan polyamori virker for kvinner og menn?

Capricorny og Inni: I forhold til de vante seksuelle rollene opplever vi at det kan innebære sunne korreksjoner. Vi opplever at det kan være frigjørende for kvinner; de kan leve ut sin seksualitet slik det passer for dem og ikke slik det forventes av andre. Vi ser også at de menn som ikke vil leve monogamt kan ha godt av de "forpliktelsene" et polyamorøst forhold innebærer.

Sissel Frode Veltetuen: Til slutt Capricorny og Inni. Nå har dere vært relativt ærlige overfor meg. Hva med familie og venner? Er dere åpne om deres polyforhold overfor dem?

Capricorny og Inni: Vi er i forskjellig livssituasjon og har svært ulik bakgrunn.

Inni: Jeg synes på mange måter det er leit at vi ikke kan være helt åpne,men aksepterer at Capricorny ikke ønsker det.

Capricorny: Har egentlig lyst til å være mer åpen enn jeg synes jeg kan, det har både med familiesituasjon og offentlig profil å gjøre. Det hadde vært mye enklere om dette var noe mer vanlig som mange sto fram med. Vi prøver jo å gi litt bidrag likevel, med bloggen, og dessuten er det jo veldig forsøksvis og "amatørmessig" mye av det vi holder på med. Hvor stabile er forholdene våre, hvor mye er vi på høyden med problemene osv. Jeg føler vel ikke noe behov for å bringe store deler av det tanke- og følelsesmessige roteloftet mitt til torgs, vil gjerne gå ut med ting jeg føler jeg har gjennomarbeidet og er litt sikker på.

søndag 6. april 2008

Hvem gir VG grave- og grafsetillatelser?



Vi har på ingen måte noen oversikt over forekomstene, men direkte og indirekte får vi mange indikasjoner på at ulike varianter av åpen trofasthet og polyamori forekommer en god del også i Norge. Det er bare så sjelden at folk velger å stå fram. Denne tilbakeholdenheten kommer nok mye av at Norge er et lite og ganske "tett" samfunn, men også av at så mange av de som på en eller annen måte har kommet fram i lyset, har fått gode grunner for å angre på det. Siste par ut i så måte er regissør Stein Winge og skuespiller-kone Kari Onstad. Med hektiske liv i en "utsatt" bransje, og i tettere samhold enn noensinne etter 45 år sammen, er det nok mange som både vil uttrykke beundring og spørre om oppskriften deres.

Stein Winge letter litt på sløret i et langt intervju i aprilnummeret av magasinet Tara, og røper at en av ingrediensene har vært noe som for oss kan likne på "åpen trofasthet". Paret har tatt konsekvensene både av at de har vært i stand til å elske flere, og at de ikke alltid har fått til å gi og være for hverandre det den andre trenger:

"Det har vært lange perioder med andre ting, men det er moro ikke å ha gitt opp, og nå har vi det veldig fint sammen, hele tiden. Så det at vi har hatt problemer kan jo gjøre at det blir sterkere når det først treffer igjen. Kari har hatt det ganske moro hun også, og jeg hadde en over tid som hun visste om, som jeg var veldig glad i. Man kan være glad i flere mennesker samtidig, og når krigen blir for stor innenfor ekteskapet, vil man jo gå litt ut. Men uansett hvor vanskelig vi har hatt det, har blodstrømmen mellom meg og Kari alltid vært så heftig at det ikke har vært mulig å kutte den. Vi har alltid vært veldig nær, selv om vi har vært fra hverandre. Det er vel det som er kjærlighet, det er jo et liv - fantastisk."

"Så flott!" tenker vi. Dette kan være til å få forstand av. Her er det noen som har sett noen av de vanskeligere utfordringene inn i øynene, møtt dem, og kommet hele og styrket gjennom det. Vi kunne ønsket oss utdypinger av dette, men det lange intervjuet tar i hovedsak for seg andre ting.

Dessverre handler dette ikke om fluefiske - da hadde nok paret fått være i fred. Men kombinasjonen sex, kjendiser og "innrømmelser" er jo en potensiell løssalgsbombe, da får det heller stå til at Winge og kona med 67 år er i pensjonsalderen. Slik later det til at VG har tenkt, for avisen slår opp "utroskapsavtalen" på førstesida 26. mars, og følger opp med dobbeltside inni avisa. Under trusselen om at avisa ville skrive om saken uansett, har de fått Winge til å gi utfyllende kommentarer og opplysninger i et forsøk på å få til en balansert framstilling, noe som de presenterer helt utenfor helheten og perspektivet han ønsker. Slik at han i harme karakteriserer VG: "Jeg synes de er noen svin, for å si det helt enkelt."

VGs oppslag står nok ikke til mye over stryk verken i presse-etikk eller begrepsbruk. Når mennesker er villige til å dele noen ganske personlige og definitivt private erfaringer med andre, bør de respekteres og skjermes - så lenge det de gjør ikke er del av noen salgskampanje. Og dette paret har masse å gi, men har ikke behov for å selge noe som helst. Og så lenge ingen påviselig har lidd noen overlast, bør en ta hensyn til folks ønsker når en skal publisere noe om deres privatliv. VG hadde kanskje ikke blitt dømt i Pressens faglige utvalg etter en klage på dette, men hva sier det i så fall om de presse-etiske reglene? Når noen som bare er åpne og ærlige, og forteller om ting offentligheten absolutt ikke har noe med, blir slått opp mot sin vilje og på en måte de opplever som motbydelig, bør dette absolutt slås ned på. Sjefredaktør Bernt Olufsen ser denne typen oppslag, som de berørte ofte opplever som overgrep, derimot som pressens selvsagte rett: "Alle som uttaler seg offentlig om private forhold må regne med at dette kan bli plukket opp andre steder", sier han til NRK. Åpenhet skal altså medføre grave- og grafsetillatelse.

Men begrepsbruken her er nok enda verre enn etikken. For hva i huleste er en "utroskapsavtale"? Har Winge og kona avtalt at de skal bedra hverandre? Neppe. Det er jo nettopp den slags type avtaler som i veldig mange tilfeller kan avverge utroskap, partene gjør alt i full åpenhet og forståelse. Dessverre kommer nok sammenblandingen av ikke-monogami og "utroskap" til å forekomme tusenvis av ganger også heretter, men journalister med litt sans for og evne til presisjon og respekt for emnet de skriver om, bør greie å skille. Det forekommer jo rett som det er utroskap også i forbindelse med ikke-monogami: Partene lover å fortelle hverandre om affærer, men holder det ikke, de engasjerer seg i en ny partner før det er klarert, de er illojale og nedprioriterer forholdet osv. Men det å lage en avtale om sånt svik, er bortimot umulig! Dessverre bruker også journalisten Astrid Gunnestad i Tara ordet "utroskap" i sin ingress, selv om det hun forteller utelukkende handler om ikke-monogami.

Det norske samfunnet hadde trolig hatt veldig godt av at flere som lever i stabile, langvarige, ikke-nødvendigvis-monogame forhold ville stå fram og dele. Men så lenge organer av VGs type får tolke åpenheten som grave- og grafsetillatelser, er det forståelig om folk er tilbakeholdne.
Andres mening: VG får på pukkelen

torsdag 3. april 2008